{"id":137,"date":"2019-09-11T10:11:00","date_gmt":"2019-09-11T10:11:00","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/2021\/08\/25\/innledning\/"},"modified":"2021-08-25T10:41:23","modified_gmt":"2021-08-25T10:41:23","slug":"innledning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/innledning\/","title":{"rendered":"Innledning"},"content":{"rendered":"\n

\u00c5 v\u00e6re treskj\u00e6rer idag, og \u00e5 ha dette som levevei, er kanskje ikke slik alle tror det er, for dette faget lever p\u00e5 en litt annen m\u00e5te n\u00e5, enn det gjorde f\u00f8r. Ihvertfall i ny og ne gjennom historien, har treskj\u00e6ring v\u00e6rt et viktig kunstnerisk uttrykk, kanskje det viktigste en hadde i visse kulturelle sammenhenger, og det er liten tvil om at det st\u00f8rste og betydeligste bidraget Norge har kommet med til kunsthistorien, er treskj\u00e6rerkunsten fra vikingtid og middelalder. Disse kunstverkene st\u00e5r som stolte bautaer og forteller oss om et kulturelt landskap der enkle midler og n\u00e6rhet til naturen var forutsetningene, men som p\u00e5 ingen m\u00e5te la noen begrensninger p\u00e5 den kunstneriske skaperkraften. Men slik er det ikke idag. Treskj\u00e6ring er ikke «in», det er ikke det foretrukne medium hverken for \u00e5 vise fram sin status, eller for \u00e5 bringe fram et budskap til publikum. De gangene treskj\u00e6ringsferdigheter  trengs idag, er gjerne de gangene man skal trekke fram noe fra historien, rekonstruere noe som har g\u00e5tt tapt, eller reparere noe gammelt som har en betydning for folk og for samfunnet v\u00e5rt, eller n\u00e5r det skal lages filmkulisser. Til tross for at de fleste ikke har mye fokus p\u00e5 treskj\u00e6ring, s\u00e5 ligger den historiske treskj\u00e6ringskunsten  noks\u00e5 langt framme i folks bevissthet. N\u00e5r man f\u00e5r bes\u00f8k av slektninger fra Amerika, s\u00e5 er det d\u00e8t vi vil vise fram, D\u00e8t- stabbur, og bunader…<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Det at den historiske treskj\u00e6ringa i Norge, gir oss litt frys p\u00e5 ryggen og kiler nasjonalf\u00f8lelsene v\u00e5re, er kanskje grunnen til at faget fortsatt lever den dag idag, til tross for at det tilh\u00f8rer forgagne tider og vel s\u00e5 det.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 det at treskj\u00e6reren st\u00e5r dag ut og dag inn, og lager en eller annen dings  eller m\u00f8nster han er ekspert p\u00e5, og s\u00e5 kommer folk og kj\u00f8per denne dingsen, det er ikke tilfelle. Det skyldes ikke bare dette at treskj\u00e6ring ikke er «in» , men kanskje mer dette at slik er ikke v\u00e5rt samfunn lengre. Treskj\u00e6ring er tidkrevende, ihvertfall om det skal bli fint, og er det ikke fint er jo hele poenget borte, og s\u00e5 m\u00e5 jo treskj\u00e6reren  ha betalt for den tiden det tar, slik vi alle i samfunnet m\u00e5, og da blir treskj\u00e6ring fryktelig kostbart, og ingen kj\u00f8per eller bestiller det. Vi vet alle hva det koster n\u00e5r bilen st\u00e5r noen timer p\u00e5 verksted, tenk da hva en tallerkenhylle eller et skap koster, n\u00e5r det kanskje tar to uker \u00e5 lage….<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5 i mitt arbeide som  treskj\u00e6rer er det den beste mulige forst\u00e5else av fortidens treskj\u00e6ringskunst, som er den aller viktigste kunnskapen, og den jeg beh\u00f8ver for \u00e5 kunne drive som treskj\u00e6rer, og som jeg aldri kan f\u00e5 nok av. Og det er det \u00e5 kunne ta seg tid til \u00e5 se litt ekstra n\u00f8ye p\u00e5 en portal her, eller et verkt\u00f8y der, pr\u00f8ve ut en teknikk et par ganger til f\u00f8r man er forn\u00f8yd, og s\u00e5 videre og s\u00e5 videre, som er det jeg skal gj\u00f8re i stipendperioden. Som treskj\u00e6rer i den kommersielle verden, har man aldri tid til slikt. Alle budsjetter er lagt p\u00e5 forh\u00e5nd, man taper penger hver gang man kl\u00f8r seg i hue, det er aldri rom for \u00e5 unders\u00f8ke litt ekstra, men det rommet har jeg n\u00e5, i denne stipendperioden, og det er helt fantastisk!!!<\/p>\n\n\n\n

Jeg har v\u00e6rt priviligert opp gjennom \u00e5ra, og f\u00e5tt jobbe med mange spennende prosjekter, og i dette arbeidet har jeg noen ganger \u00e5pnet d\u00f8rer inn til noe som jeg bare s\u00e5 vidt rakk \u00e5 titte p\u00e5, f\u00f8r jeg m\u00e5tte haste videre, og n\u00e5 \u00f8nsker jeg \u00e5 g\u00e5 tilbake gjennom disse d\u00f8rene og se litt ordentlig p\u00e5 hva det var for noe der….<\/p>\n\n\n\n

Jeg f\u00f8ler at jeg har faglige forutsetninger for \u00e5 f\u00e5 mye ut av slikt arbeid n\u00e5, og jeg h\u00e5per at det arbeidet jeg skal gj\u00f8re kommer til \u00e5 v\u00e6re verdifullt ogs\u00e5 for andre.<\/p>\n\n\n\n

Det er ikke alltid s\u00e5 lett \u00e5 forklare konkret hvordan jeg skal arbeide, for veien er n\u00f8dt til \u00e5 bli til mens jeg g\u00e5r den. Jeg skal opps\u00f8ke et utvalg fragmenter og gjenstander fra treskj\u00e6rerhistorien, og unders\u00f8ke dem for \u00e5 forst\u00e5 mer av bakgrunnen og forutsetningene for disse fragmentene og gjenstandene. Hvordan tenkte de som laget dem, hvordan arbeidet de, og hvorfor gjorde de dette arbeidet slik? Men ettersom jeg enn\u00e5 ikke vet hva disse gjenstandene  vil komme til \u00e5 fortelle meg, s\u00e5 vet jeg heller ikke helt hvordan jeg g\u00e5r videre med den kunnskapen og bruker den.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Men det jeg vet n\u00e5 p\u00e5 forh\u00e5nd er at jeg skal g\u00e5 diverse eldre verkt\u00f8y etter i s\u00f8mmene, studere gamle illustrasjoner, verkt\u00f8yspor etc,  og fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 rekonstruert et par sett med verkt\u00f8y som jeg skal bruke i mine eksperimentelle fors\u00f8k.<\/p>\n\n\n\n

Til tross for at jeg g\u00e5r rundt og kjekker meg med tittelen proff treskj\u00e6rer, s\u00e5 er det egentlig ganske lite jeg vet og kan, om feks treskj\u00e6ring fra middelalderen, for avstanden mellom meg og vedkommende som lagde et verk dengang er enorm, i tid, og ikke minst kulturelt. Og i uttrykket «kulturelt» putter jeg alle de ulike forutsetningene han og jeg har og hadde.<\/p>\n\n\n\n

Middelaldertreskj\u00e6reren i innlandet i Norge, hadde kanskje tre  eller fire verkt\u00f8y, -jeg har s\u00e5 mange jeg vil, -han hadde ikke slipestein men bare bryne, hvilken forskjell gj\u00f8r ikke bare det, med hensyn til utforming av verkt\u00f8y og verkt\u00f8yets egg? Han snekret og skar for eksempel en stol, selv om han med stor sannsynlighet aldri hadde sittet p\u00e5 en stol selv. (Stoler var ikke vanlig i Norge i middelalderen, det var krakker eller benker folk brukte), og han utsmykket den med fortellinger som betydde noe for ham og de som skulle se den, men som sier meg s\u00e5 og si ingenting. Han var ogs\u00e5 med stor sannsynlighet ikke en proff treskj\u00e6rer!<\/p>\n\n\n\n

Det er denne avstanden jeg h\u00e5per jeg skal klare \u00e5 minimere gjennom arbeidet i stipendperioden.<\/p>\n\n\n\n

Mesteparten av det vi har bevart av treskj\u00e6ring fra opp gjennom hele historien, er ikke laget av proffe treskj\u00e6rere, og det er viktig for meg \u00e5 huske.  Det er gjort av mennesker som nok m\u00e5tte livn\u00e6re seg p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter, og som ikke hadde noen formell utdannelse innen faget. Likevel ser vi ofte at de har arbeidet temmelig stilsikkert innen de forskjellige r\u00e5dende stilepoker. S\u00e5 hva slags l\u00e6ring har de benyttet seg av?<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Treskj\u00e6ring som fag skiller seg litt ut fra endel andre av h\u00e5ndverksfagene ved at det ikke kun er gjenstander som skal produseres og som skal v\u00e6re optimale eller ihvertfall veldig gode i forhold til det de praktisk skal brukes til, men de skal ogs\u00e5 v\u00e6re vakre og, eller formidle et budskap.<\/p>\n\n\n\n

Det er p\u00e5 en m\u00e5te helt meningsl\u00f8st \u00e5 lage stygg treskj\u00e6ring, treskj\u00e6ring gj\u00f8res for \u00e5 forskj\u00f8nne noe.  Det fins veldig f\u00e5 eksempler p\u00e5 intensjonell stygg skj\u00e6ring,- utilsiktet stygg skj\u00e6ring  derimot fins det mye av…<\/p>\n\n\n\n

Budskap som formidles og historier som skal fortelles kan man for enkelhets skyld kalle «\u00e5ndsverk». Det er alts\u00e5 en tilleggsdimensjon til det rent praktiske og funksjonelle. I dette \u00e5ndsverk kan det ogs\u00e5 handle om magi eller andre former for mer skjult formidling….Og her  er jeg og alle andre som arbeider med rekonstruksjonsarbeid, i et noks\u00e5 ukjent landskap.<\/p>\n\n\n\n

St\u00e5ende ovenfor et fragment av et kunstverk fra tidligere tider, der sammenhengen har g\u00e5tt tapt, og gjerne ogs\u00e5 fysiske deler av objektet, kan alts\u00e5 svaret og l\u00f8sningene p\u00e5 hvordan dette kan ha sett ut opprinnelig, finnes i emnets beskaffenhet, verkt\u00f8yets utforming og teknikkene som har v\u00e6rt brukt, eller i det budskap som var meningen \u00e5 formidle til tilskueren, eller s\u00e5 kan svarene ligge i andre paralelle eller lignende verk, gamle illustrasjoner, politiske forhold i samtiden etc etc.<\/p>\n\n\n\n

Og derfor er det et s\u00e5 stort og bredt bilde av omstendighetene rundt objektet  som mulig, jeg \u00f8nsker \u00e5 danne.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Det sies om runeskriften at dens distinkte utforming med vertikale grunnstreker og tverrstreker ca 45 grader i forhold til grunnstrekene, skyldes at den er designet for \u00e5 risses inn i trebiter med langsg\u00e5ende fiberretning. S\u00e5 for at strekene skal bli synlige, og ikke forsvinne mellom fibrene, s\u00e5 m\u00e5 alle strekene enten krysse veden tvert, eller p\u00e5 skr\u00e5. Det er rimelig nok det. Men oftest m\u00f8ter vi kanskje runene hugget  p\u00e5 steinmonumenter, og da vil jo dette med fiberretning ikke ha noe \u00e5 si, men det er allikevel slik de ser ut. S\u00e5 om man kun visste om runer hugget i stein ville man kanskje ikke forst\u00e5tt \u00e5rsaken til deres utforming. P\u00e5 samme m\u00e5ten, tror jeg svarene p\u00e5 endel av de sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg lurer p\u00e5 kanskje ligger andre steder enn man f\u00f8rst skulle tro.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Et litt filosofisk sp\u00f8rsm\u00e5l en kan sp\u00f8rre seg er jo; hvilken verdi har det \u00e5 rekonstruere slike kunstverk? Det ville nok oppleves som temmelig verdil\u00f8st \u00e5 for eksempel rekonstruere et \u00f8delagt verk av Picasso eller Van Gogh, da verdien i disse karenes verk, i stor grad ligger i at det nettopp er deres h\u00e5nds-og -\u00e5ndsverk . En tolkning eller kopi ville jo oppfattes som en annens tolkning og som sagt v\u00e6re uinteressant i de fleste sammenhenger.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 et mulig svar p\u00e5 hvorfor vi godtar en rekonstruksjon av f.eks en helgenfigur fra middelalderen, er at disse verkene har andre verdier for oss enn for eksempel Van Goghs malerier. De er i st\u00f8rre grad «Tidsvitner» fra en svunnen tid og fungerer mer som det, enn som kunstverk i den moderne forstand. Teknikkene de er framstilt med er interessant for oss og historien de representerer, og til en viss grad forteller, er det vi verdsetter. Derfor f\u00f8ler jeg et stort ansvar n\u00e5r jeg blir tildelt slike oppgaver.  Min dr\u00f8m er ogs\u00e5 at utdanningssystemet  snart skal forst\u00e5 at dette er viktig, ja kanskje helt essensiell kunnskap for treskj\u00e6rerfagets videre eksistens, og i \u00e5rene framover ikke  fortsette, slik de n\u00e5 har gjort i en generasjon eller s\u00e5, \u00e5 utdanne folk til arbeidsledighet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forklare stipendieprosjektet…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":144,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-137","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/137","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=137"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/137\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media\/144"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=137"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=137"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=137"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}