{"id":124,"date":"2019-11-06T10:09:00","date_gmt":"2019-11-06T10:09:00","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/2021\/08\/25\/kilder\/"},"modified":"2022-01-08T19:12:10","modified_gmt":"2022-01-08T18:12:10","slug":"kilder","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/kilder\/","title":{"rendered":"Kilder."},"content":{"rendered":"\n

Muntlige beretninger, eller skriftlige for den saks skyld, kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 sette lit til alltid. Det er fort gjort at ting blir litt mer utbrodert enn de egentlig var, n\u00e5r noe fortelles, og gjerne gjenfortelles. Slik er det ogs\u00e5 med billedlige nedtegninger, man har aldri noen garanti for at vedkommende som tegnet ned noe han eller hun s\u00e5, faktisk forstod hva de s\u00e5 eller om de kanskje ikke engang pr\u00f8vde \u00e5 tegne det ned s\u00e5 korrekt som mulig. Ofte er det slettes ikke tilfelle at hensikten var \u00e5 gjengi noe s\u00e5 riktig som mulig, og n\u00e5r folk ut\u00f8ver sin kunst, eller sitt h\u00e5ndverk, s\u00e5 er det jo aldri noe poeng at det de framstiller skal v\u00e6re presist og sannferdig, som om det skulle brukes som beviser i en rettsak. Men allikevel viser det seg ofte at slike billedlige nedtegninger av ulike slag kan v\u00e6re til stor hjelp, og i mange tilfeller er de spekket med adskillig mer informasjon enn kanskje kunstneren selv visste\u2026<\/p>\n\n\n\n

I \u00e5rhundrer har mennesker p\u00e5 Gotland kunnet beundre de flotte billedsteinene som blant annet ofte viser framstillinger av skip, og en del av disse skipene har stevner som g\u00e5r opp i spiralformer. Man har jo ikke visst om denne lille detaljen var en kunstnerisk m\u00e5te \u00e5 avslutte stevnene p\u00e5 p\u00e5 avbildningen, eller om stevnene faktisk s\u00e5 slik ut p\u00e5 b\u00e5tene de forestilte, i hvert fall ikke inntil noen gravde opp et nedgravd skip i Vestfold som hadde nettopp slike stevner i form av en sammenrullet orm; Osebergskipet. Javisst, slik var alts\u00e5 stevnene utformet av og til. Billedframstillingene var noks\u00e5 sannferdige. (Det finnes selvsagt ogs\u00e5 andre avbildninger av slike stevner fra den aktuelle epoken, men dette var mest for eksempelets skyld)<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Billedstein fra Ardre p\u00e5 Gotland. Den s\u00e5kalte «Volundsteinen».<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Osebergskipet ble funnet i 1904.<\/p>\n\n\n\n

En annen gang graver arkeologer opp en middelalder\u00f8ks i Gamlebyen i Oslo, med en ikke helt uvanlig, men ihvertfall temmelig distinkt fasong, og den selvsamme \u00f8ksefasongen finnes avbildet, risset inn med kniv, en gang i middelalderen, p\u00e5 en veggplanke i Kaupanger stavkirke i Sogn. Og slik kan man fortsette, det finnes utallige eksempler p\u00e5 forbl\u00f8ffende gode illustrasjoner p\u00e5 historiske fenomener, som i utgangspunktet kan se ut som unnseelige strekttegninger, eller kunstneriske fabuleringer.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Norsk middelalder\u00f8ks. Her representert ved en kopi smidd av Anders Helseth…<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

\u00d8ksehode risset inn i en vegg i Kaupanger stavkirke.<\/p>\n\n\n\n

Et veldig spennende fragment som det er risset inn masse p\u00e5, og som forteller historier, s\u00e5gar temmelig sannferdige ogs\u00e5, er den lille runepinnen fra Bryggen i Bergen med skipsinnrissingene. Den beretter om skipsbygging, og om utsmykkinger, om krigsstrategi og om kunsterens forbl\u00f8ffende observasjonsevne, og kunstneriske ferdigheter. Trestykket i seg selv er virkelig bare en liten \u00abfillebit\u00bb, et stykke opptenningsved, eller en avhogd flis, men den dugde \u00e5penbart da noen skulle sl\u00e5 i hjel litt tid, eller av andre grunner ville avbilde det man regner med er H\u00e5kon H\u00e5konssons leidang med 48 skip p\u00e5 rekke og rad, med en, akk s\u00e5 detaljert, gjengivelse at man bare kan gni seg i hendene i henrykkelse. Her er vindfl\u00f8yer, og dragehoder i stevnene, her er bordgangsforl\u00f8p og stevnkonstruksjoner, og en nydelig perspektivisk framstilling fra lenge f\u00f8r man egentlig hadde begynt \u00e5 sysle med slike virkemidler. P\u00e5 baksiden sees et skip som muligens nok er litt mer fantasifullt, skj\u00f8nt hvem vet, og for \u00e5 toppe det hele har kunstneren risset inn med runer \u00abHer farer den havdjerve\u00bb. Vi vet fra atskillige skriftlige kilder at dette var m\u00e5ten vindfl\u00f8yene var brukt, og dette kan vi ogs\u00e5 finne igjen p\u00e5 lysestakene som er formet som skip, som det blant annet finnes en av fra Urnes stavkirke, og de bevarte fl\u00f8yene fra Tingelstad, K\u00e4llune, S\u00f8derala og Heggen er s\u00e5 like avbildningene p\u00e5 runepinnen, at det neste som er n\u00e6rliggende \u00e5 sp\u00f8rre seg er, Hva da med dragehodene? Er de like sannferdig gjengitt? Dette er verd \u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere\u2026\u2026..Tanken er ikke \u00e5 leke Erasmus Montanus og trekke slutninger fra det ene eksempelet til det andre, men \u00e5 bruke det  tilfang av kilder som finnes, og se om det til sammen kan gj\u00f8re oss litt klokere\u2026.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Runepinnen fra Bryggen i Bergen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Vindfl\u00f8yen fra Heggen….<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Lysestaken fra Urnes.<\/p>\n\n\n\n

Kirkebenken fra Heddal stavkirke er et annet slikt sannhetsvitne fra en fjern tid og en fjern kultur. Dens s\u00e5 inderlige r\u00f8ffhet og likeframme umiddelbarhet i design og utf\u00f8relse, vitner om en tilblivelse og framstilling, rotfestet i de lokale skikker og den stedbundne kultur, der og da. I utsmykkingene p\u00e5 benken m\u00f8ter man fabelaktige vesener, som sv\u00e6re tredimensjonale l\u00f8ver og veldige planteranker, Gunnar i ormeg\u00e5rden som spiller harpe med t\u00e6rne i et fortvilet fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 roe ormene, og det er to distinkte menneskehoder sk\u00e5ret ut ved hvert armlene, p\u00e5 framstolpene, som er litt mer usikkert hva forestiller. Den ene b\u00e6rer krone og den andre en s\u00e5kalt \u00abJernhatt\u00bb, dvs. den typiske milit\u00e6re hjelm i Norge p\u00e5 1200-tallet. Hvem n\u00e5 enn disse menneskefigurene er, s\u00e5 har i hvert fall treskj\u00e6reren gjort et poeng ut av at denne hjelmen er lett gjenkjennelig. Dette ser vi ogs\u00e5 i alt fra illuminerte h\u00e5ndskrifter til sjakkbrikker, at milit\u00e6r utrustning eller bekledning p\u00e5 geistlige og adelige, b\u00f8nder eller andre, er veldig ofte tydelig gjengitt.  Her er l\u00f8ver man m\u00e5 legge godviljen til for \u00e5 se at er l\u00f8ver, her er Gunnar en s\u00e6rdeles enkel og primitiv menneskeframstilling, men hjelmen p\u00e5 det ene hj\u00f8rnestolpehodet er skikkelig p\u00e5 plass. En jernhatt er noe treskj\u00e6reren med stor sannsynlighet selv har sett, men en virkelig krone har han nok neppe sett. Dette forteller oss noe om hvordan historier fortelles, om hvordan i det ene tilfellet det er den den historiefortellende framstillingen av Gunnar som er viktig. (Han sees i den gjenkjennelige situasjonen som alle kjenner og forst\u00e5r, og dermed trengs ikke mer forklaring i form av detaljer) Mens mannshodet med en hjelm har ikke p\u00e5 samme m\u00e5te konteksten rundt seg til \u00e5 forklare, og historien eller budskapet fortelles p\u00e5 en annen m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Sjakkbrikke med jernhatt fra Sverige. Er inspirasjonen til hj\u00f8rnestolpehodene p\u00e5 kirkebenken fra Heddal, hentet fra et sjakkspill?<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Noe annet en kan bite seg merke i er kanskje at menneskeskapte fenomener som skal gjengis, oftere er lettere \u00e5 avbilde enn naturskapte? En hjelm er lettere \u00e5 lage et bilde av enn en l\u00f8ve, og noe man faktisk har sett i virkeligheten,  selvsagt er enklere \u00e5 tegne eller forme, enn noe man bare vet om i fantasien.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Om \u00e5 stole p\u00e5 kilder….(?)<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":136,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-124","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/124","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=124"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/124\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media\/136"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=124"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=124"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=124"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}