![\"\"\/](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2021\/08\/drikkekar-1.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nFagomr\u00e5det er selvsagt s\u00e5 stort og mangslungent at det vil ikke v\u00e6re de samme kriterier som gjelder for alle de forskjellige typer treskj\u00e6ring man kan tenke seg. Men vi skal her g\u00e5 igjennom endel forskjellige kvaliteter som er avgj\u00f8rende hos de ulike treskj\u00e6ringene. Det som kan v\u00e6re absolutt avgj\u00f8rende for om den ene treskj\u00e6ring fungerer bra eller ikke, kan v\u00e6re totalt likegyldig i en annen sammenheng. Det viktige er \u00e5 se p\u00e5 treskj\u00e6ringen som «brukskunst». Den skal brukes til noe, og med bruk menes her at den skal fungere godt, og da rent praktisk s\u00e5 vel, som at den skal fungere som et kommunikasjonsverkt\u00f8y mellom skaperen og publikummet, som enten skal se den, eller ta den i bruk.<\/p>\n\n\n\n
I det ene \u00f8yeblikket kan det handle om \u00e5 tilpasse seg en stil, i det andre \u00e5 gjengi noe s\u00e5 naturtro som mulig. osv.<\/p>\n\n\n\n
Det meste av treskj\u00e6ring handler om \u00e5 skape en illusjon av at gjenstanden man former i tre er noe annet enn den er, eller forestiller noe annet enn den er, men ofte gj\u00f8res det ikke fullt og helt, man lar det v\u00e6re tydelig at dette er en forestilling gjort i nettopp treverk. Om man skj\u00e6rer et l\u00f8vehode i enden av et knivskaft, er det \u00e5penbart at man ikke vil pr\u00f8ve \u00e5 lure betrakteren til \u00e5 tro at det faktisk vokser et l\u00f8vehode ut av et skaft. Eller om man bekroner et skap med en frodig akantuskoll, s\u00e5 er det ingen som vil tro at det er ekte planteslynger som ligger opp\u00e5 skapet, uansett hvor naturalistisk man maler den etterp\u00e5. S\u00e5 med det i minnet kan man tillate seg \u00e5 gj\u00f8re de n\u00f8dvendige forenklinger, og praktiske tilpasninger som trengs, samtidig som man kan unne seg \u00e5 stilisere sin framstilling til vakre og flotte former. Og dette er det stil handler om. Det finnes selvsagt treskj\u00e6ring som tar m\u00e5l av seg til \u00e5 gjengi absolutt naturtro sitt forbilde, men det blir en annen sak. Det som knivskaftet med l\u00f8vehodet og skapkollen har til felles, er at de er illusjoner. For \u00e5 skape disse illusjonene overbevisende, fins det en rekke triks og knep, og uansett hvor godt vi alle vet at dette ikke er ekte, s\u00e5 vil enhver liten detalj som spolerer illusjonen, oppfattes som sjenerende.<\/p>\n\n\n\n
Treskj\u00e6ring gj\u00f8res i stor del for \u00f8yet. Det skal betraktes. Det kan selvsagt ogs\u00e5 lages for \u00e5 tas p\u00e5 og f\u00f8les, men selv da kommer man ikke utenom det visuelle. Og grovt sett handler det om \u00e5 forskj\u00f8nne gjenstander. Ting som kan v\u00e6re riktig s\u00e5 fine i seg selv, skal gj\u00f8res enda flottere. Noen ganger skj\u00e6res ting ut av rent praktiske \u00e5rsaker, som tekster med et eller annet budskap som skal formidles, eller magiske budskap ment for utenforliggende makter, eller hele historier kan fortelles slik det for eksempel gj\u00f8res i kirkekunst. Men om det er snakk om en ren utsmykking p\u00e5 en gjenstand eller et rituelt budskap, s\u00e5 vil det gjennom kvaliteten, og omfanget p\u00e5 arbeidet, bli gitt et indirekte budskap om eieren av gjenstanden og om han som har gjort den. Treskj\u00e6ring forteller om status. Man kan si det litt forenklet slik: Om man trenger noe \u00e5 sitte p\u00e5 g\u00e5r man til snekkeren og f\u00e5r laget en stol, men om man \u00f8nsker \u00e5 si noe med denne stolen til omverdenen, g\u00e5r man til treskj\u00e6reren. Derfor, og av mange andre grunner, er det viktig for treskj\u00e6reren \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 hva man skj\u00e6rer. Man m\u00e5 forst\u00e5 de budskap som sendes. Skj\u00f8nnhetsidealet er s\u00e5 og si ufravikelig uansett hva man skj\u00e6rer i tre. Gjenstanden eller verket man skaper skal n\u00f8dvendigvis bli skj\u00f8nnere enn det allerede er. Unntak finnes, men intendert forstyggende treskj\u00e6ring er sjelden. At gjenstander ender opp styggere enn de var, p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig treskj\u00e6ring derimot, finnes masse eksempler p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Betraktningsavstand<\/p>\n\n\n\n
Enhver treskj\u00e6ring har en ideel betraktningsavstand. Den skal muligens ses p\u00e5 lang avstand og v\u00e6re et blikkfang, som en inngangsportal p\u00e5 en kirke, eller kanskje den skal holdes i h\u00e5nda, f\u00f8les p\u00e5, finstuderes p\u00e5 n\u00e6rt hold, snus og vendes p\u00e5, eller noe midt imellom, noe man omg\u00e5s, som et m\u00f8bel for eksempel. Treskj\u00e6reren m\u00e5 v\u00e6re bevisst denne intenderte betraktningsavstand n\u00e5r gjenstanden skal lages, og m\u00e5 bruke de effekter som er hensiktsmessige for \u00e5 oppn\u00e5 det \u00f8nskede resultat. Den sv\u00e6re portal trenger store former og linjer som b\u00e6rer langt i terrenget, men kan gjerne forsynes med finurlige detaljer som trer fram for betrakteren etterhvert som han n\u00e6rmer seg og n\u00e6rmest holdes fast med blikket og blir dratt innover mot portalen, stadig oppdagende nye spennende elementer. Men om den ikke har de store enkle dominerende linjene og formene kan den v\u00e6re s\u00e5 detaljrik den vil, den vil aldri trekke tilskueren mot seg.<\/p>\n\n\n\n
Betraktningspunkt.<\/p>\n\n\n\n
Ofte er treskj\u00e6ring ment \u00e5 oppfattes fra et sted eller en vinkel, og da fortrinnsvis rett forfra, men det kan ogs\u00e5 variere, noen ganger nedenifra for eksempel. Den illusjonen som er skapt i treskj\u00e6ringen fungerer alts\u00e5 best, eller muligens bare, om betrakteren ser den fra den rette vinkel. Om han eller hun flytter p\u00e5 seg, vil illusjonen briste. Det som ser ut som en frodig planteranke forfra kan fort bli en flat planke. En menneskefigur plassert h\u00f8yt opp p\u00e5 en vegg kan fordreies proporsjonalt for \u00e5 gi et bedre inntrykk sett nedenfra.<\/p>\n\n\n\n
Maksimalisme\/virtuositet<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 blende tilskueren med masse komplekse intrikate m\u00f8nster kan v\u00e6re en fantastisk effekt, og ganske n\u00e6rliggende innen treskj\u00e6ring. Det finnes en rekke ulike teknikker som kan anvendes for \u00e5 over\u00f8se en gjenstand med detaljer. Finurlige karveskurdsnitt med alle sine vinkler som fanger lyset p\u00e5 utallige m\u00e5ter og skaper liv i en overflate. Flettverk av kropper, b\u00e5nd eller plantedeler som bukter seg under og over hverandre, og skaper bevegelse, store dybdeforskjeller og gjennomhullinger som l\u00f8ser gjenstanden opp og frambringer nye rom i rommet. De kan alle skape en hakasleppeffekt ved f\u00f8rste \u00f8yekast, og de har dermed fanget tilskuerens oppmerksomhet, men klarer de \u00e5 holde p\u00e5 den? Om tanken som g\u00e5r gjennom hodet p\u00e5 tilskuerne er «oi! Dette m\u00e5 ha tatt lang tid», s\u00e5 er man ikke helt i m\u00e5l enn\u00e5. Det f\u00f8rste \u00f8yekasts imponering av sitt publikum m\u00e5 f\u00f8lges opp av at interessen holdes, og du m\u00e5 da gi dem mer, noe nytt de kan oppdage som begeistrer. De m\u00e5 f\u00e5 lyst til \u00e5 unders\u00f8ke mer, pr\u00f8ve \u00e5 skj\u00f8nne hva som foreg\u00e5r, lete og finne systemene, rytmene og motivene, og hva n\u00e5 som er skjult i blendverket. Jo lenger oppmerksomheten fanges desto mer vellykket er verket. Det er dette som er \u00e5 komponere.<\/p>\n\n\n\n
Bevissthet<\/p>\n\n\n\n
Om skaperens bevissthet kan leses ut av gjenstanden eller verket, er det i h\u00f8y grad et kvalitetstegn. Om man kan se og begripe hvorfor treskj\u00e6ringen er gjort p\u00e5 den og den m\u00e5ten, hvilke valg som har v\u00e6rt tatt underveis i prosessen, hvordan kunstneren bak har brukt de hensiktsmessige virkemidlene p\u00e5 en god m\u00e5te gir det treskj\u00e6ringa en ekstra dimensjon. Ikke s\u00e5 mye fordi det er viktig at tilskueren forst\u00e5r alt, men for om treskj\u00e6reren ikke gj\u00f8r det, og ikke har en dyp bevissthet og tilstedev\u00e6relse i verket, s\u00e5 syns det s\u00e5 tydelig, og kan spolere hele opplevelsen. Det vil ikke si at de ganger noe spennende og n\u00e6rmest magisk bare skjer underveis i arbeidet, er verdil\u00f8se, for det er definitivt \u00e5pent for at de utroligste ting kan skje i spillerommet mellom kunstneren og verkt\u00f8yet p\u00e5 den ene side, og materialet p\u00e5 den annen, men treskj\u00e6ringen trenger minst to parter. En som skaper, og en som betrakter. De to skal – om kommunikasjonen skal v\u00e6re god, -ha en like stor respekt for hverandre i sitt m\u00f8te, s\u00e5 f\u00e5r utfallet av m\u00f8tet, avgj\u00f8re om dette skal vedvare. Om hensikten ved ens treskj\u00e6ring er at den skal nytes av andre n\u00e5r den er ferdig, m\u00e5 treskj\u00e6reren v\u00e6re seg sitt publikum bevisst, og gj\u00f8re de grep som gir den annen part en sjanse til \u00e5 delta i denne kommunikasjonen, en sjanse til \u00e5 f\u00f8lge formene, med \u00f8yet, forst\u00e5 systemene i flettingene eller i ornamentenes oppbygning osv.<\/p>\n\n\n\n
Treskj\u00e6ring p\u00e5 oppdrag.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 lage akkurat det du selv har lyst til og f\u00f8ler for \u00e5 lage, skiller seg klart fra det \u00e5 skj\u00e6re ting p\u00e5 oppdrag fra andre. I det \u00f8yeblikk du skal utf\u00f8re noe for en annen, stilles det helt andre krav. Det er ikke det du selv f\u00f8ler og tenker som er det viktige, det er kundens \u00f8nsker som er avgj\u00f8rende. Det kan hende oppdragsgiveren \u00f8nsker noe gjort i din stil, slik du pleier \u00e5 gj\u00f8re det, eller mener best at det burde gj\u00f8res, og du kan da ha ganske stor frihet, men selv da er det viktig \u00e5 gj\u00f8re det en kan for \u00e5 forst\u00e5 kundens egentlige \u00f8nske. Det er ikke alltid s\u00e5 enkelt \u00e5 formidle hva man \u00f8nsker, og treskj\u00e6reren og kunden har helt vidt forskjellige utgangspunkter. Kunden har kanskje en litt vag ide, om noe, noe vedkommende en gang s\u00e5, og som gav en spesiell f\u00f8lelse, og som hun eller han vil f\u00e5 gjenskapt, og treskj\u00e6reren pr\u00f8ver \u00e5 tolke dette etter beste evne. Derfor er ofte dialogen mellom de to, i forkant av selve utf\u00f8relsen, den viktigste delen av det skapende arbeidet, det er der selve arbeidet gj\u00f8res. Etterp\u00e5 er det bare snakk om \u00e5 spa vekk all flisen og trematerialet som ligger utenp\u00e5 denne ideen og tanken.<\/p>\n\n\n\n
Andre ganger er oppdragene mer spesifikke, og man skal lage noe som begge er helt innforst\u00e5tte med hvordan skal se ut, og skal v\u00e6re framstilt. Selv formen p\u00e5 emnene, prosessen som gjennomf\u00f8res, de absolutt spesifikke m\u00e5l etc, kan v\u00e6re klarlagt p\u00e5 forh\u00e5nd. Det er da man er en virkelig h\u00e5ndverker, og det er kanskje det som skiller h\u00e5ndverkeren fra kunstneren, hvis man absolutt \u00f8nsker \u00e5 operere med slike skiller og begreper. N\u00e5r du bestiller noe fra h\u00e5ndverkeren, vet du n\u00f8yaktig hva du skal f\u00e5, men fra kunstneren er det opp til ham eller henne \u00e5 tolke oppgaven. Om man elsker \u00e5 drive med treskj\u00e6ring, s\u00e5 er det prosessen man er glad i, det er mens tingen blir til, at det er tilfredsstillende, og da er ikke den ene eller den andre formen for oppdrag noe bedre enn den andre. Om du selv setter standaren for verket, eller kunden gj\u00f8r det, blir det raskt din egenf\u00f8lte standard, og det er den som skal oppn\u00e5s uansett. Gjennom \u00e5 skj\u00e6re i tre som en levevei, vil man m\u00f8te rammer som legges for det arbeidet du skal utf\u00f8re, og i stedet for \u00e5 oppleve det som plagsomme begrensninger er det viktig \u00e5 omfavne dem som spennende utfordringer, og gj\u00f8re sitt ytterste for \u00e5 fylle rammene til bristepunktet. Da vil arbeidet f\u00f8les meningsfullt. Korte tidsfrister og stramme budsjetter er blant de vanligste rammene rundt et prosjekt. Alle elsker flott treskj\u00e6ring, men sv\u00e6rt f\u00e5 har r\u00e5d til \u00e5 f\u00e5 det utf\u00f8rt. Men mange vil ha det, og \u00f8nsker at treskj\u00e6reren gj\u00f8r sitt beste for \u00e5 gi denne opplevelsen innenfor slike rammer. Derfor er det n\u00f8dvendig for treskj\u00e6reren \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt bevisst p\u00e5 \u00e5 arbeide effektivt, og rasjonelt. Korte tidsfrister kan ta knekken p\u00e5 kroppen, om man ikke arbeider bevisst med \u00f8konomisering i arbeidet. Mest mulig effekt ved minst mulig innsats. Det h\u00f8res kynisk ut, men er n\u00e6rmest som en naturlov, slik alle vesener overlever og klarer seg, planter, fugler og andre dyr. Uten \u00e5 gj\u00f8re treskj\u00e6rerfaget til noe fryktelig mye mer spesielt enn andre h\u00e5ndverksfag, s\u00e5 er dette faget ganske utsatt, ettersom de prosessene som skal gjennomf\u00f8res ofte er mer tidkrevende enn i andre fag, og det er nettopp disse prosessene som er essensielle i det ferdige produktet. Kunden vil at et menneske har st\u00e5tt og hogd noe ut av en sv\u00e6r trestokk, det er det som gj\u00f8r treskj\u00e6ring til treskj\u00e6ring. Ellers kunne det kunden \u00f8nsket, v\u00e6re st\u00f8pt, frest, eller malt eller p\u00e5 andre m\u00e5ter framstilt. Den seige prosessen er en s\u00e5 stor del av det ferdige produkt, og den skal f\u00f8les n\u00e5r gjenstanden st\u00e5r der ferdig, og den er en besjeling av verket som m\u00e5 v\u00e6re der.<\/p>\n\n\n\n
Kunden er den egentlige skaperen. Kunden og markedet er de egentlige formgivere og skapere av treskj\u00e6ring. Det er deres \u00f8nsker og deres vilk\u00e5r som er bestemmende for hvordan treskj\u00e6ringen skal bli.<\/p>\n\n\n\n
Da jeg tidligere pratet om at treskj\u00e6ring var kommunikasjon mellom treskj\u00e6reren og betrakteren, s\u00e5 hvor blir da treskj\u00e6reren av om det er kunden som bestemmer? Historien og budskapet som skal legges fram gjennom en gjenstand, er oppdragsgivers historie, og det er den som oppfattes av betrakteren, men allikevel er det alltid rom for treskj\u00e6rerens stemme i det hele.<\/p>\n\n\n\n
Hvilke hinder ligger i veien for at vi skal forst\u00e5 tidligere tiders treskj\u00e6ring? Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5 sine egne begrensninger. Mange ting ved det livet vi lever n\u00e5, og de m\u00e5ter vi gj\u00f8r ting p\u00e5 n\u00e5, kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forvanske v\u00e5r forst\u00e5else av tidligere tiders kunst og h\u00e5ndverk. Allerede i sl\u00f8ydtimene p\u00e5 skolen kan man bli forledet til \u00e5 tro at treverk kommer i firkantede planker, med rette vinkler, og n\u00e5r man lager ting med det som utgangspunkt, har man allerede lagt til rette for en rekke mentale sperrer som begrenser skaperprosessen og dermed ogs\u00e5 hvordan vi oppfatter ting som har blitt laget i en tid med et annet utgangspunkt.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 vokse opp med Lego, byggeklosser og nedskj\u00e6ringer i h\u00e5ndverksfagene i skolen, kan forlede oss til \u00e5 tenke materialer som biter som skal skj\u00f8tes sammen for \u00e5 bli noe, uten \u00e5 forst\u00e5 at hver enkelt bit har sine helt egne egenskaper, og at kjennskap til disse \u00e5pner opp for et helt univers av nye muligheter. Litt overfladisk kan man si at treverk har v\u00e6rt brukt i stor grad til \u00e5 framstille gjenstander p\u00e5 grunn av sine unike egenskaper som styrke, holdbarhet, formbarhet og vekt. Det har selvsagt hendt at treverk har v\u00e6rt benyttet p\u00e5 grunn av tilgjengelighet framfor andre materialer som kunne egnet seg bedre til visse form\u00e5l, men stort sett er treverket suverent p\u00e5 de fleste felt om det anvendes p\u00e5 riktig m\u00e5te. De forskjellige tresorter byr p\u00e5 sine egenskaper, men selv innenfor samme tresort finnes en uendelighet av variasjoner med hensyn til egenskaper. Hvor treet har vokst, hvilken del av treet som benyttes, m\u00e5ten man tilbereder emnene p\u00e5 og s\u00e5 videre. Dette er et fagomr\u00e5de som er stort, og vi skal ikke g\u00e5 inn p\u00e5 det her, men kunnskap om dette er viktig for treskj\u00e6reren. Ser vi p\u00e5 tidligere tiders husbygging, b\u00e5tbygging og framstilling av kj\u00f8ret\u00f8y, og de krav til slitasje de hver for seg er beregnet for \u00e5 t\u00e5le, kan man se hvordan selv den minste del er m\u00f8ysommelig hentet fram fra treet og spesiallagd for sitt form\u00e5l, og innehar helt optimale egenskaper.<\/p>\n\n\n\n Kjennskap og forst\u00e5else av materialer er felles for alle fagomr\u00e5dene som arbeider med trevirke, og tidvis er treskj\u00e6reren den som m\u00e5 tenke minst p\u00e5 slike ting, da mange av oppdragene ikke krever mer av materialene enn at de b\u00e6rer sin egen vekt i et stabilt og oversiktlig inneklima. Speilrammer, skulpturer, og dekorasjoner er eksempler p\u00e5 slike treskj\u00e6rerarbeid. Men da kan andre egenskaper ved trevirket v\u00e6re av betydning. Formbarhet, farge, tegninger i veden, utseende, eller det taktile. Eika har et tungt maskulint utseende, den grove trestrukturen, den glassaktige harde overflaten, gir et inntrykk av soliditet og varighet, og er ofte brukt nettopp p\u00e5 grunn av de egenskapene. Noen ganger er det bevisst, andre ganger gir det det inntrykket selv om det n\u00f8dvendigvis ikke var hensikten. Linda er myk og por\u00f8s og gir n\u00e6rmest det motsatte inntrykk av eika. Den er varm \u00e5 ta p\u00e5 og lett i h\u00e5nden, slik kan de ulike tresorters egenskaper brukes for \u00e5 understreke aspekter ved verket som skapes. F\u00e5 ting oppleves s\u00e5 edelt og eksklusivt som en utsk\u00e5ret figur i elfenben liggende i h\u00e5nda. Det er en gl\u00f8d og en mykhet i det harde materialet som ikke kan erstattes av noe annet. Alle tresorter er skj\u00e6rbare, noen adskillig bedre enn andre, og derfor mest brukt, men det er ofte de andre egenskapene som styrke, motstandsdyktighet mot biologisk eller kjemisk nedbrytning, evne til \u00e5 t\u00e5le vekslende fuktighetsgrad, mangel p\u00e5 smak og lukt, eller ogs\u00e5 det stikk motsatte, osv, som til slutt blir avgj\u00f8rende for valget av tresort til de ulike treskj\u00e6ringsprodukter. S\u00e5 hvor enn pragmatisk valget av tresort er, s\u00e5 vil det ogs\u00e5 p\u00e5virke hvordan treskj\u00e6ringen oppleves, og i tillegg til dette kommer ogs\u00e5 valget av overflatebehandling. Om hensikten med treskj\u00e6ringen er at den skal forbli ubehandlet med sin treoverflate, og ikke males eller forgylles eller p\u00e5 andre m\u00e5ter se ut som noe annet enn tre, s\u00e5 vil man paradoksalt nok som regel velge en tresort som ser minst mulig ut som tre, med minst mulig tegninger og strukturer i treet. Dette er fordi tegningene i treet vil visuelt arbeide imot den formen du framstiller og gj\u00f8re den vanskeligere \u00e5 oppfatte. En dreid baluster kan nyte godt av at \u00e5rringene f\u00f8lger kurvene selvsagt, men stort sett er tydelige \u00e5rringer av det onde i forbindelse med framstilling av former.<\/p>\n\n\n\n Formatet. Treskj\u00e6ring finnes i alle st\u00f8rrelser, men er som regel bundet opp mot den mulige st\u00f8rrelse i materialet. Men tr\u00e6r kan v\u00e6re ganske store, og treverk kan lamineres eller settes sammen p\u00e5 mange m\u00e5ter. G\u00e5r man nedover i st\u00f8rrelse, er det mest hensiktsmessig \u00e5 bruke tette homogene treemner, som muliggj\u00f8r sm\u00e5 delikate detaljer. Sm\u00e5ting gjort i tre trenger ogs\u00e5 ofte og v\u00e6re mer solide enn st\u00f8rre ting. \u00d8rsm\u00e5 hengsler i et skrinlokk, sm\u00e5 ekstremiteter som neser, \u00f8rer og fingre er det best om utf\u00f8res i tett hardt treverk.<\/p>\n\n\n\n Alt dette er tanker som m\u00e5 v\u00e6re langt framme i treskj\u00e6rerens bevissthet hele tiden. Og dette er selvsagt bare en liten smakebit. Denne oppramsingen kunne vart i det uendelige, men det for holde for denne gang og i dette mediet. Folk leser ikke lengre lange blogginnlegg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Hva er treskj\u00e6ring? Finnes det noe som er god treskj\u00e6ring?<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":123,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-120","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/120","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=120"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/120\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media\/123"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=120"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=120"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=120"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"\/](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2021\/08\/stooool-1.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n