{"id":104,"date":"2019-12-18T10:06:00","date_gmt":"2019-12-18T10:06:00","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/2021\/08\/25\/rekonstruksjon-av-baldakinen-til-madonnaen-fra-hove\/"},"modified":"2021-08-25T10:40:42","modified_gmt":"2021-08-25T10:40:42","slug":"rekonstruksjon-av-baldakinen-til-madonnaen-fra-hove","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/rekonstruksjon-av-baldakinen-til-madonnaen-fra-hove\/","title":{"rendered":"Rekonstruksjon av «Baldakinen til madonnaen fra Hove»"},"content":{"rendered":"\n

Dette er ingen god og grunding rapport om den originale Hovemadonnaen og hennes \u00abbaldakin\u00bb. Dem er det mange gode mennesker som allerede har skrevet fyldig og bra om. Blant annet Konservator Bj\u00f8rn Kaland, og konservator Kaja Kollandsrud. Livet og stipendperioder er for kort til \u00e5 gj\u00f8re det arbeidet om igjen, men jeg skal her i korthet redegj\u00f8re for det snekkerarbeidet som er gjort p\u00e5 den rekonstruerte baldakinen som n\u00e5 er under arbeid, og som, om ikke lenge skal til Hove kirke i Vik i Sogn, der originalen kommer fra. Senere vil det bli redegjort for polykromeringsarbeidet p\u00e5 den samme baldakin, etter hvert som det arbeidet skrider fram.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Den originale Hovemadonnaen under sin baldakin p\u00e5 Historisk museum i Bergen. B\u00e5de madonnaen og baldakinen har blitt kappet nedentil en eller annen gang.<\/p>\n\n\n\n

Det har i utgangspunktet v\u00e6rt et alterskap, og slettes ingen baldakin, men det kan se ut som det ikke er helt uvanlig at en del av disse skapene har overlevd fram til v\u00e5r tid, nettopp som baldakiner. Strippede for sine dobbelhengslede d\u00f8rer, som gjerne i seg selv var utsmykkede med utsk\u00e5rede figurfortellinger som viste scener fra den aktuelle helgenens liv og virke. Karnapp er kanskje et bedre navn. I og p\u00e5 gotiske byggverk er det ofte at helgenfigurer, allegoriske personifiseringer etc, st\u00e5r rundt omkring p\u00e5 s\u00f8yler og p\u00e5 vegger, under slike baldakiner, s\u00e5 en madonna sittende p\u00e5 sin trone under en baldakin virker p\u00e5 ingen m\u00e5te underlig.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

(Fotos av originalen: Alexandra B\u00f8hme)<\/p>\n\n\n\n

I Norge har vi noen slike fra 1200-tallet bevart, bla \u00abDalmadonnaen\u00bb, og ikke minst skapet til Hedalmadonnaen som er s\u00e5 og si intakt med sitt veldige kirkebygg p\u00e5 toppen og sine fl\u00f8yd\u00f8rer bevart. Dette skapet har blitt overmalt med noe som kan minne om regul\u00e6r rosemaling p\u00e5 et senere tidspunkt i historien.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Madonnaen fra Hedalen i sitt alterskap med den karakteristiske kirkebygningen p\u00e5 toppoen. P\u00e5 skapets fl\u00f8yd\u00f8rer sees ogs\u00e5 alle de nisjer som har rommet sm\u00e5 scener fra jomfruens liv…(Foto: Riksantikvarens arkiv)<\/p>\n\n\n\n

Hovemadonnaens skap har blitt beskrevet p\u00e5 1700-tallet av en prest som beretter om at d\u00f8rene med sine alderdommelige \u00abmunkev\u00e6rk\u00bb ble demontert og flyttet til en annen kirke. \u00abMunkev\u00e6rk\u00bb er nok her et litt nedsettende navn p\u00e5 katolske sniderier.<\/p>\n\n\n\n

Det som gj\u00f8r at b\u00e5de madonnaen og hennes \u00abbaldakin\u00bb alltid vil st\u00e5 i en s\u00e6rstilling, er den brutale beskj\u00e6ringen nedentil som de begge har blitt utsatt for p\u00e5 et tidspunkt, og som gj\u00f8r rekonstruksjonsarbeidet \u00f8rlite grann mer utfordrende, men akk, s\u00e5 mye mer spennende. Det at noen p\u00e5 et tidspunkt har tatt fram \u00f8ksa og hogd l\u00f8s, kan virke ufattelig for oss, men det m\u00e5 ha v\u00e6rt gjort med en stor grad av selvf\u00f8lgelighet, og det fascinerer.  Om det er en rent ut praktisk \u00e5rsak, som at hun skulle plasseres et sted hvor det ikke var plass i h\u00f8yden, og at da valget \u00e5 ta beina framfor hodet, virket logisk, er ikke usannsynlig, men det er allikevel den bevisstheten, eller mangel p\u00e5 s\u00e5dan, som m\u00e5 ha v\u00e6rt til stede da man s\u00e5pass brutalt mutilerer et kultobjekt, et gudebilde, et kunstverk, og urgammelt fortidsminne, som setter tankene i sving. Det kan ogs\u00e5 ha v\u00e6rt snakk om ren f\u00f8rstehjelp,- en n\u00f8dvendig amputasjon,- men det kommer jeg tilbake til i de n\u00e6rmere beskrivelser av madonnaen.<\/p>\n\n\n\n

Jeg skal ikke g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 baldakinens dokumenterte historie og flyttinger hit og dit, dette har Bj\u00f8rn Kaland beskrevet godt i Fortidsminneforeningens publikasjon fra 1971, men jeg skal bare nevne at den f\u00f8rst i moderne tid, igjen har blitt f\u00f8rt sammen med Madonnaen, da baldakinen enn\u00e5 sto i Hopperstad stavkirke den gang Mariaskulpturen kom fra Hove kirke, og til Bergen Museum. Og det hersker ingen uenighet om at de to har h\u00f8rt sammen originalt, til tross for at det er noen teknikker i polykromien utf\u00f8rt p\u00e5, \u00abbaldakinen\u00bb som ikke finnes p\u00e5 Madonnafiguren.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

(«Dalmadonnaens baldakin» Denne skulpturen har basen inntakt, og det er den som er lagt til grunn for rekonstruksjonen.)<\/p>\n\n\n\n

Det som er igjen av baldakinen forteller oss noe om materialene som har v\u00e6r brukt, og den er satt sammen av kl\u00f8yvde eikeplanker p\u00e5 mellom 1 og 2 cm i tykkelse, og med bredder varierende mellom 25 cm og 30 cm. Kl\u00f8yvde eikebord er ekstremt sterke, det er selve indrefileten av en stokk og med s\u00e5 optimale egenskaper en planke kan inneha. En radialt utkl\u00f8yvd planke har n\u00f8yaktig samme oppbygning og struktur p\u00e5 begge sider, og ogs\u00e5 tvers igjennom sin kjerne, og er derfor s\u00e5 stabil som noen planke kan v\u00e6re. Porene, cellestrukturen etc, vil forholde seg til de ytre klimatiske forhold helt likt p\u00e5 begge sider, s\u00e5 det vil ikke foreg\u00e5 endringer i plankens fasong om de klimatiske forholdene forandrer seg. Den vil ikke b\u00f8ye seg, eller vri seg, og krympingen som n\u00f8dvendigvis m\u00e5 skje,- n\u00e5r v\u00e5tt treverk skal bli t\u00f8rt,- er den eneste forandring som skjer i en radi\u00e6rt kl\u00f8yvd planke, og selv denne krympingen er s\u00e5 liten som en krymping kan v\u00e6re i treverk. I tillegg til dette er ogs\u00e5 en radi\u00e6rt kl\u00f8yvd eikeplanke sv\u00e6rt seig og sterk, og den kan gj\u00f8res veldig tynn, og allikevel ha stor styrke. Kl\u00f8yvde eikebord i skroget p\u00e5 Gokstadskipet og Osebergskipet er nede i tykkelser rundt 1,5 cm innimellom, og dette er planker som skal t\u00e5le ekstreme p\u00e5kjenninger.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

(Sagde eikeplanker som nesten er helt radi\u00e6rt sk\u00e5ret. De markaktige tegningene i treet er margstr\u00e5lene, som str\u00e5ler radi\u00e6rt ut fra stammens kjerne og ut til barken.  N\u00e6ringsstoffer transporteres gjennom disse n\u00e5r treet lever, og stokkene kl\u00f8yves langs disse, da de p\u00e5 en m\u00e5te gir en bruddanvisning.)<\/p>\n\n\n\n

De bordene som er skj\u00f8tt sammen i bredden er satt sammen med dymlinger, og med sommerfuglsl\u00f8yfer p\u00e5 baksiden, og det hele er sl\u00e5tt sammen med jernspiker og treplugger.<\/p>\n\n\n\n

I denne rekonstruksjonen av snekringen, har vekten blitt lagt p\u00e5 \u00e5 bruke materialer som ligger s\u00e5 n\u00e6r opp til originalens materialer som mulig, samt \u00e5 framstille delene med de metoder vi antar har v\u00e6rt brukt da originalen ble snekret p\u00e5 1200-tallet. For \u00e5 klare \u00e5 ende opp med riktige m\u00e5l og riktig fasong i tillegg til det prosessuelt og materielt riktige, fant jeg det hensiktsmessig \u00e5 dra det hele sammen med skruer, og ikke spiker, ettersom det n\u00f8dvendigvis m\u00e5tte bli mye fram og tilbake i kopieringsprosessen.  Siden ogs\u00e5 polykromeringen skal stemme, med alle sine graveringer i grunderingen og punsemerker og malte detaljer, s\u00e5 m\u00e5 det hele v\u00e6re m\u00e5lriktig.  Det var heller ikke rammebetingelser i dette prosjektet til \u00e5 risikere at materialer sprakk, eller p\u00e5 annen m\u00e5te gikk i stykker, som jo kan skje ved spikring med grove spiker.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

(Slik kan et scan se ut…..)<\/p>\n\n\n\n

I tillegg til de opplagt og selvsagte verkt\u00f8yene som \u00f8ks, skj\u00f8ve, navar, sag og kniv, har jeg brukt mye skrape, som jeg anser som sv\u00e6rt nyttig i framstilling av diverse overflater og former, og som er et simpelt og lett framstillbart verkt\u00f8y, enhver ville kunne ha tilgang p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Egil Sager\u00f8y og Jan Vogt Knutsen i T\u00f8nsberg  ordna materialer. Det var ogs\u00e5 de som skaffet emnet som ble brukt til madonnaen. Dette er gutta som har bygd bla «Saga Oseberg», «Kristinaskipet» og «Saga Farmann»<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n
\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

(Eksperimentering med overflater)<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n
\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n
\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n
\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n
\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

(Baksider….)<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Liminger har blitt gjort med fiskelim, i mangel av annet lim i farten.<\/p>\n\n\n\n

NB: Jeg har ikke sett baldakinen selv, annet enn for mange \u00e5r siden, utstilt i svak belysning bak glass, p\u00e5 Historisk Museum i Bergen lenge f\u00f8r det var snakk om noen kopiering, s\u00e5 arbeidet er utf\u00f8rt p\u00e5 grunnlag av gode fotografier tatt av konservator ved museet, Alexandra B\u00f8hme, utskrifter fra Bjarte Aarseths scanning av baldakinen, samt Bj\u00f8rn Kalands skriftlige beskrivelser.  Den manglende basen er utf\u00f8rt p\u00e5 grunnlag av studier av \u00abDalmadonnaens\u00bb baldakin.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette er ingen god og grunding rapport om den originale Hovemadonnaen og hennes \u00abbaldakin\u00bb. Dem er det mange gode mennesker som allerede har skrevet fyldig og bra om. Blant annet Konservator Bj\u00f8rn Kaland, og konservator Kaja Kollandsrud. Livet og stipendperioder er for kort til \u00e5 gj\u00f8re det arbeidet om igjen, men jeg skal her i…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-104","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/104","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=104"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/104\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=104"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=104"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/treskjaereren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=104"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}