{"id":440,"date":"2026-08-21T04:44:19","date_gmt":"2026-08-21T02:44:19","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/?p=440"},"modified":"2026-08-21T04:44:20","modified_gmt":"2026-08-21T02:44:20","slug":"tjaerebreing-av-audunarstova-holar-island","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/tjaerebreing-av-audunarstova-holar-island\/","title":{"rendered":"Tj\u00e6rebreing av Audunarstova, Holar, Island"},"content":{"rendered":"\n

7.\u201313. september 2025<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Audunarstova f\u00f8r p\u00e5f\u00f8ring av tj\u00e6re.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Audunarstova best\u00e5r av en laftedel og en stavdel, og ble bygd som et samarbeidsprosjekt mellom islandske og norske h\u00e5ndverkere. Bygningen ble lagd p\u00e5 Rjukan i Tinn kommune og skipet over til Island i konteinere. Hans Marumsrud var ansvarlig for laftedelen, og Gunnar Bjarnason sto for stavdelen. Bygningen er en rekonstruksjon av en lignende bygning som sto p\u00e5 samme sted i middelalderen. Bygningen blir i dag brukt som kontor og mottakelsesrom av biskopen p\u00e5 Holar.<\/p>\n\n\n\n

Tj\u00e6rebreing<\/h2>\n\n\n\n

Det er viktig under tj\u00e6rebreinga at v\u00e6ret ikke er for varmt, og helst at det ikke er steikende sol, da dette f\u00f8rer til at tj\u00e6ra renner av. Lav temperatur og t\u00f8rt v\u00e6r er perfekte forhold. Underveis i arbeidet hadde vi en dag med steikende sol og opp mot 15 grader i lufta. Dette medf\u00f8rte temperaturer p\u00e5 opptil 70 grader p\u00e5 s\u00f8rveggen og f\u00f8rte til en god del avrenning av tj\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n

I Magnus Lagab\u00f8tes landslov fra 1274 st\u00e5r det at tj\u00e6rebreinga skulle utf\u00f8res mellom siste lauvfall og f\u00f8rste sn\u00f8fall. Dette gir en indikasjon p\u00e5 n\u00e5r arbeidet b\u00f8r utf\u00f8res. Det st\u00e5r ogs\u00e5 at kirkene skal tj\u00e6rebres hvert tredje \u00e5r. Dette viser at tj\u00e6re ogs\u00e5 i tidligere tider var en b\u00e5de arbeids- og vedlikeholdskrevende overflatebehandling. For \u00e5 oppn\u00e5 god slitestyrke m\u00e5 det bygges opp et tjukt lag. Dette m\u00e5 bygges opp ved \u00e5 p\u00e5f\u00f8re mange lag som binder seg sammen.<\/p>\n\n\n\n

Tj\u00e6ra vi brukte p\u00e5 Audunarstova, var milebrent.<\/p>\n\n\n\n

Forberedelser og p\u00e5f\u00f8ring<\/h2>\n\n\n\n

F\u00f8r tj\u00e6rebreinga brukte vi vaskeb\u00f8rster med relativt stiv bust til \u00e5 koste av l\u00f8s tj\u00e6re. M\u00e5let var ikke \u00e5 komme ned til ferskt treverk, men \u00e5 koste vekk l\u00f8s tj\u00e6re. St\u00e5lb\u00f8rste blir for stiv og egner seg d\u00e5rlig, da den b\u00f8rster vekk det laget vi pr\u00f8ver \u00e5 bygge videre p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8r p\u00e5f\u00f8ringen er det viktig at treverket som skal tj\u00e6res, er t\u00f8rt. Ellers vil ikke tj\u00e6ra binde seg skikkelig.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r tj\u00e6ra skal p\u00e5f\u00f8res, m\u00e5 den varmes opp til 70 grader. Dette gj\u00f8r det mulig \u00e5 stryke ut tj\u00e6ra, men er ogs\u00e5 viktig fordi for kald tj\u00e6re ikke fester seg like godt til treverket eller tj\u00e6relaget under. Denne metoden kalles oppvarmet tj\u00e6re<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n

Vi varmet opp tj\u00e6ra i vannbad. Vi satte en stor kjele opp\u00e5 en gassbrenner, og deretter satte vi en 10-liters st\u00e5lb\u00f8tte som vi hadde tj\u00e6re oppi. N\u00e5r vannet kokte, var tj\u00e6ra omtrent 70 grader. En kunne ogs\u00e5 bruke en laserm\u00e5ler til \u00e5 kontrollere temperaturen.<\/p>\n\n\n\n

En merket stor forskjell p\u00e5 temperaturen i lufta n\u00e5r en tj\u00e6rebredde. F\u00f8rste dagen vi jobbet, var det rundt 10\u201315 grader i lufta. Dette merket vi ved at tj\u00e6reb\u00f8tta holdt seg varm lenge, og tj\u00e6ra var lett \u00e5 stryke ut. Dag to var temperaturen mellom 8 og 10 grader, og tj\u00e6ra blei fortere kald og var vanskeligere \u00e5 stryke ut p\u00e5 veggen.<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 forlenge tiden tj\u00e6ra holdt seg varm, kan en lage seg en isolert b\u00f8tte. En kan da en liten b\u00f8tte og festet den i en st\u00f8rre b\u00f8tte med byggeskum. En kan ogs\u00e5 ha med seg en kalvedrikkvarmer, men dette blir bare gjort ved tj\u00e6ring av tak eller ved lang avstand til oppvarmingskilden.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Skuli Bragason og Atle Ove Martiniussen i gang med \u00e5 b\u00f8rste vekk l\u00f8s tj\u00e6re.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Innkoking av tj\u00e6re<\/h2>\n\n\n\n

Grunnen til \u00e5 koke inn tj\u00e6ra er at en f\u00e5r et konsentrat som danner et hardt skall n\u00e5r det t\u00f8rker. Dette er tenkt \u00e5 gi st\u00f8rre slitestyrke.<\/p>\n\n\n\n

Ved innkoking skal tj\u00e6ra varmes opp til 180 grader. N\u00e5r den har n\u00e5dd temperaturen, skal den holdes p\u00e5 denne temperaturen i tre timer. Det er viktig \u00e5 r\u00f8re regelmessig og f\u00f8lge med p\u00e5 temperaturen. Hvis en ikke f\u00f8lger med p\u00e5 temperaturen, kan tj\u00e6ra selvantenne \u2013 noe den ogs\u00e5 gjorde. Det er vanskelig \u00e5 m\u00e5le temperaturen i starten p\u00e5 grunn av mye damp, men det er viktig \u00e5 holde seg under 200 grader. Etter hvert som tj\u00e6ra koker, blir det mindre damp, og det lukter heller ikke s\u00e5 kraftig. Under innkokingen fordamper omtrent 25\u201330 prosent av innholdet.<\/p>\n\n\n\n

Etter at tj\u00e6ra har kokt i tre timer, skal den kj\u00f8les ned minst til neste dag. Da er den helt glasshard. Det er lurt \u00e5 la den innkokte tj\u00e6ra bli v\u00e6rende i kjelen eller panna den er kokt i. Dette forenkler oppvarmingen n\u00e5r den skal brukes.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 grunn av brannfaren m\u00e5 en ha god avstand til bygningen som skal tj\u00e6res.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"
oplus_3145760<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Fors\u00f8k med innkokt tj\u00e6re<\/h2>\n\n\n\n

Vi gjorde et fors\u00f8k med den innkokte tj\u00e6ra, hvor vi f\u00f8rst p\u00e5f\u00f8rte et lag med oppvarmet tj\u00e6re<\/strong>, f\u00f8r vi dagen etter p\u00e5f\u00f8rte et lag med innkokt tj\u00e6re<\/strong> opp\u00e5. Tanken var at siden det f\u00f8rste laget fortsatt var litt seigt og ikke ferdig \u00abherdet\u00bb, ville de to lagene binde seg bedre sammen og dermed danne et tjukkere slitelag.<\/p>\n\n\n\n

Den innkokte tj\u00e6ra m\u00e5tte varmes opp til en h\u00f8yere temperatur enn den oppvarmede. Ved 70 grader var det ikke mulig \u00e5 stryke ut tj\u00e6ra. Ved 90 grader kunne vi p\u00e5f\u00f8re tj\u00e6ra, men da med maks 5 cm lange bevegelser med penselen og med et klumpete resultat. Ved 130 grader ble det lettere \u00e5 p\u00e5f\u00f8re tj\u00e6ra, men fortsatt med et delvis klumpete resultat. Ved 160 grader gikk det fint \u00e5 sm\u00f8re ut den innkokte tj\u00e6ra. Laget med innkokt tj\u00e6re ble vesentlig tjukkere enn det oppvarmede.<\/p>\n\n\n\n

Problemet var at i solskinn begynte tj\u00e6ra \u00e5 sige og renne av i store klumper. Den oppvarmede tj\u00e6ra rant ogs\u00e5, men p\u00e5 grunn av det tjukke laget med innkokt tj\u00e6re ble det store klumper som seg av. Som tidligere nevnt hadde vi en dag med sterkt solskinn og vindstille v\u00e6r. Da m\u00e5lte vi opp mot 70 grader p\u00e5 s\u00f8rveggen, b\u00e5de p\u00e5 den innkokte tj\u00e6ra og den oppvarmede. Men p\u00e5 grunn av det tjukke laget av den innkokte tj\u00e6ra var det den som s\u00e5 verst ut. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Tj\u00e6ra rant av veggen n\u00e5r sola steika.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi p\u00e5f\u00f8rte to lag med tj\u00e6re p\u00e5 s\u00f8r-, \u00f8st- og vestveggen. Nordveggen var helt fin, s\u00e5 den ble ikke behandlet, annet enn med litt tj\u00e6re p\u00e5 noen novender hvor tj\u00e6ra begynte \u00e5 bli slitt.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Etter tj\u00e6rebreing.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi var s\u00e5 heldige at dette ogs\u00e5 var et samarbeidsprosjekt mellom norske og islandske h\u00e5ndverkere. De islandske deltakerne var Skuli Bragason, K\u00e1ri Bl\u00f6ndal og Inga Katrin Magnusdottir. Disse skal p\u00e5f\u00f8re et lag til med tj\u00e6re p\u00e5 bygningen i l\u00f8pet av h\u00f8sten. Fra Norge var Atle Ove Martiniussen, Hans Marumsrud, Tor Meusburger, Jon Anders Fl\u00f8istad og meg selv med. Ola Fredheim, Lars Erik Haugen og Mari Forberg fra Fortidsminneforeningen kom ogs\u00e5 over til Island for \u00e5 delta p\u00e5 tj\u00e6rekonferansen.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

7.\u201313. september 2025 Audunarstova best\u00e5r av en laftedel og en stavdel, og ble bygd som et samarbeidsprosjekt mellom islandske og norske h\u00e5ndverkere. Bygningen ble lagd p\u00e5 Rjukan i Tinn kommune og skipet over til Island i konteinere. Hans Marumsrud var ansvarlig for laftedelen, og Gunnar Bjarnason sto for stavdelen. Bygningen er en rekonstruksjon av en…<\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-440","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/440","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=440"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/440\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=440"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=440"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=440"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}