{"id":434,"date":"2026-08-21T04:10:44","date_gmt":"2026-08-21T02:10:44","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/?p=434"},"modified":"2026-08-21T04:11:08","modified_gmt":"2026-08-21T02:11:08","slug":"milebrenning-av-tjaere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/milebrenning-av-tjaere\/","title":{"rendered":"Milebrenning av tj\u00e6re."},"content":{"rendered":"\n

<\/p>\n\n\n\n

Tj\u00e6re er en tyktflytende veske som lages av feitved av furu ved hjelp av pyrolyse (oppvarming uten tilgang til oksygen). Det er i dag hovedsakelig tre varianter \u00e5 velge mellom, milebrent, ovnsbrent og retorteprodusert tj\u00e6re. Jeg skal her ta for meg fremgangsmetoden for milebrent tj\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n

I stavkirkesammenheng skal det brukes milebrent tj\u00e6re, ikke bare p\u00e5 grunn av egenskapene til tj\u00e6ren, men ogs\u00e5 for \u00e5 bevare kunnskapen og tradisjonen med milebrenning. Tj\u00e6rebrenning har p\u00e5g\u00e5tt siden middelalderen og med stor sannsynlighet f\u00f8r dette ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Tj\u00e6re har en sv\u00e6rt viktig rolle i de av stavkirkene som er tekket med takspon. Den danner et slitelag mot v\u00e6rslitasje og UV str\u00e5ler, en kan si den virker som en solkrem for treverket, i tillegg hindrer den vann \u00e5 renne inn.<\/p>\n\n\n\n

Emner<\/h2>\n\n\n\n

F\u00f8rst m\u00e5 en ha feitved av furu. Det er den nederste delen av furustammen, samt noe av rota som blir brukt. En m\u00e5 dermed bryte opp rota for \u00e5 f\u00e5 tilgang til den feiteste veden. Enkelte steder har t\u00f8mmeret noen ganger blitt stammet h\u00f8yt for \u00e5 kunne bruke den gjenst\u00e5ende delen, samt rota til tj\u00e6rebrenning. Deretter kappes og kl\u00f8yves feitveden opp til det som kalles spik. Spiken skal v\u00e6re finkl\u00f8yvd, og det er en fordel om en sorterer ut de mest krokete delene, disse brukes til \u00e5 legge p\u00e5 toppen til slutt. Krokete ved og sm\u00e5biter kalles knubb og legges opp\u00e5 den stablede spiken f\u00e5r \u00e5 forme toppen av mila, og for \u00e5 utnytte ukurante deler. Yteveden m\u00e5 hogges bort, da denne kan «stjele» tj\u00e6re i mila.<\/p>\n\n\n\n

Mila<\/h2>\n\n\n\n

En m\u00e5 ha en mileplass. Det er lettvint \u00e5 plassere mila i lett skr\u00e5nende terreng, da dette gj\u00f8r det enklere \u00e5 plassere og f\u00e5 fall p\u00e5 tj\u00e6restokken samt \u00e5 bygge opp milegropa. Milebunnen b\u00f8r ha en helning p\u00e5 rundt 15\u00b0 inn mot midten. Det er viktig at underlaget blir stampet hardt for \u00e5 t\u00e5le vekten av spiken som skal stables opp\u00e5. Hvis bunnen er ujevnt stampet, kan det bli motfall og groper som hindrer tj\u00e6ra fra \u00e5 renne ned i tj\u00e6restokken. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 ha ekstra plass rundt milegropa slik at en kan jobbe sikkert.<\/p>\n\n\n\n

Tj\u00e6restokken<\/h2>\n\n\n\n

Tj\u00e6restokken skal lede tj\u00e6ren fra midten av milegropa og ut til der den kan tappes i t\u00f8nner. Den ligger under milegropa, og b\u00f8r ligge med et fall p\u00e5 omtrent 2,5 cm pr meter.<\/p>\n\n\n\n

En kan lage tj\u00e6restokken ved \u00e5 skj\u00e6re av en god bakk av en litt grov stokk. Deretter huler en ut et godt rom i stokken som b\u00f8r romme opp mot 100 liter. Sagbakken blir lokket over det uthulede rommet. I toppen av lokket skj\u00e6res det en firkant som plasseres i senter av mila, det er her tj\u00e6ra renner ned i tj\u00e6restokken. I bunnen av tj\u00e6restokken borres det et hull, i dette hullet settes det i en propp som kalles tappekjepp, denne skal hindrer lufttilgang opp i mila, og holde tj\u00e6ra i tj\u00e6restokken. Deretter legger en p\u00e5 baken igjen, med tetting mellom, for eksempel mose, eller strie. Sagbaken festes godt fast for \u00e5 sikre at det ikke kommer luft inn i mila under brenningen, samt for \u00e5 hindre forurensninger som jord, og sand \u00e5 blande seg i tj\u00e6ra.<\/p>\n\n\n\n

Under tappekjeppen lages det en tappestokk. Dette er en uthulet stokk som er kortere enn tj\u00e6restokken og kan flyttes p\u00e5. Denne skal ta imot tj\u00e6ra fra tj\u00e6restokken, og f\u00f8re den ned til t\u00f8nnene som tj\u00e6ra lagres i. Tappestokken har ogs\u00e5 et hull i bunnen, med en tappekjepp. Denne kan settes i dersom t\u00f8nna er full eller annet uforutsett.<\/p>\n\n\n\n

Underlaget<\/h2>\n\n\n\n

N\u00e5r tj\u00e6restokken er plassert, og helningen p\u00e5 milebunnen har jevnt fall, legges det ut never fra senter av mila og utover. Nederst m\u00e5 nevra brettes ned i det firkantede hullet i tj\u00e6restokken. Nevra legges fra midten og utover etter takstein prinsippet, det er viktig \u00e5 ha nok overlapp b\u00e5de sideveis og i lengderetningen. Nevra skal ligge med stripene i barken pekende nedover mot midten av mila. Opp\u00e5 nevra legges det lekter som skal holde nevra p\u00e5 plass, og lage et rom hvor tj\u00e6ra kan renne ned til tj\u00e6restokken. Disse er ogs\u00e5 viktige \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 under arbeidet med \u00e5 stable mila for ikke \u00e5 lage hull i nevra.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 settes navlekjeppen ned i det firkantede hullet i tj\u00e6restokken. Navlekjeppen settes med den tynneste enden ned slik at den kan dras opp seinere. Navlekjeppen brukes til \u00e5 stable spiken mot og for \u00e5 markere hvor senter av mila er. Det bygges en sil rundt navlekjeppen som skal hindre at kullbiter skal dette ned og tette tappehullet. Vi brukte lekter som ble stablet med litt avstand, og som samtidig st\u00f8ttet navlekjeppen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kursholder Steinar Moldal i gang med \u00e5 stable sila rundt navlekjeppen. Nevra holdes nede med lekter som spiken etterp\u00e5 blir stablet opp\u00e5.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Stabling<\/h2>\n\n\n\n

S\u00e5 skal mila stables. En starter med kort ved som stables rundt sila, spiken legges med den breieste siden ut, slik at en f\u00e5r en god helling innover mot midten. N\u00e5r en har stablet h\u00f8yere enn silen, legger en lengere spik opp\u00e5 sila. Det er viktig at all spik har helling nedover mot navlekjeppen. Den innerste delen som her er beskrevet kalles kjuka og blir seende ut som ei maurtue.<\/p>\n\n\n\n

Utenp\u00e5 kjuka stables det deretter ringer rundt med spik, det er som tidligere nevnt viktig \u00e5 stable s\u00e5 det er fall innover mot navlekjeppen. Det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 stable s\u00e5 tett som mulig, s\u00e5 det blir minst mulig luft inne i mila. Etter hvert som ringene med spik stables g\u00e5r en rundt med en klubbe og komprimerer veden innover, og former mila, slik at den blir rundest mulig. Dette gj\u00f8res for at mila ikke skal brenne ujevnt. Et tips fra kursholder Steinar Moldal, er at det er bedre med en breiere og flat mile, enn at den er formet som en halvkule.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Mila ferdig stablet og klar for tetting med torv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Milene varierer selvsagt i st\u00f8rrelse, dette avhenger av mileplassen, mengde spik, og tid tilgjengelig. Milen vi brant p\u00e5 kurset var p\u00e5 rundt fire kubikk med spikk, dette er en liten mile.<\/p>\n\n\n\n

Utenp\u00e5 den ytterste ringen med spik, stables det en rad med fyringsved. Dette er for eksempel yteveden av spiken, raskeved som har blitt med eller annen ved. Hovedpoenget er \u00e5 f\u00e5 fyr p\u00e5 mila og f\u00e5 opp temperaturen<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Mila dekket med torv. Det blir satt inn pinner for \u00e5 holde torva unna veden slik at en f\u00e5r fyr p\u00e5 nevra. Det er viktig at pinnene er ferske s\u00e5 de ikke brenner opp for tidlig, og en kan f\u00e5 ujevn fyr i mila.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Tetting<\/h2>\n\n\n\n

For \u00e5 lufttette mila brukes det torv utenp\u00e5. Torva hogges ut etter en trekantet mal som er tilpasset st\u00f8rrelsen til mila. Det trengs mye ekstra torv til \u00e5 reparere og tette hull i mila under brenningen. Det er ogs\u00e5 lurt \u00e5 ta med mose til \u00e5 stappe i mindre hull og revner i torva. If\u00f8lge Steinar Moldal er det en fordel \u00e5 ta ut torv med mest mulig tytteb\u00e6rlyng. Denne er passe tett, uten for mye forurensninger som sand eller kvabb.  Rundt milefoten, legges det et lag med leire eller jord for \u00e5 lufttette bunnen av mila. Torva legges p\u00e5 med lyngsiden ned. Torva m\u00e5 v\u00e6re «fersk» ved p\u00e5tenning. En kan eventuelt fukte den f\u00f8r den legges p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Det er viktig at mila ikke brenner, men den skal ulme. Brenner treverket opp brenner ogs\u00e5 tj\u00e6ra. Det er derfor viktig \u00e5 gj\u00f8re mila s\u00e5 lufttett b\u00e5de under stablingen, men ogs\u00e5 under tildekkingen med torv. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 tette godt rundt tj\u00e6restokken s\u00e5 det ikke kommer luft inn fra undersiden.<\/p>\n\n\n\n

Brenninga<\/h2>\n\n\n\n

Underveis i brenninga er det viktig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 fargen p\u00e5 r\u00f8yken som kommer fra mila. Er fargen svart er det for god trekk og tyriveden brenner. Helst skal r\u00f8yken v\u00e6re gr\u00e5hvit. En m\u00e5 hele tiden f\u00f8lge med p\u00e5 om det brenner hull igjennom torva og tette igjen der det brenner igjennom. Etter hvert som tj\u00e6ra har brent en stund, kan en bruke kullkvaben som tetting sammen med mose, og torv. P\u00e5 grunn av fuktig grunn under mila, og at leira som skulle brukes til \u00e5 stampe milebunnen med var v\u00e5t, blei det bestemt \u00e5 legge ut fin\u00e9r plater opp\u00e5 leira, for \u00e5 stabilisere grunnen slik mila ikke blei ugjort underveis i brenninga. Nevra blei deretter lagt opp\u00e5 fin\u00e9rplatene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Mila er tent, etter dette er det lite annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 f\u00f8lge med, og tette hvis det brenner igjennom torva.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

N\u00e5r tj\u00e6ra tappes er det viktig og f\u00f8lge med p\u00e5 temperaturen p\u00e5 det som kommer ut, 60-70 grader er en fin temperatur. Dette sier ogs\u00e5 noe om hvordan mila brenner, og en kan korrigere med mer eller mindre trekk. Det skal sies at under brenningen p\u00e5 kurset var b\u00e5de bakken, og v\u00e6ret kaldt, og dette p\u00e5virket temperaturen p\u00e5 tj\u00e6ra som kom ut. Vi sleit med \u00e5 f\u00e5 temperaturer opp mot 70 grader.<\/p>\n\n\n\n

Tj\u00e6ra m\u00e5 tappes jevnlig, og m\u00e5 loggf\u00f8res. Vi tappet med 30minutters mellomrom. Da er det greit \u00e5 ha et skjema hvor en f\u00f8rer tidspunkt for tapping, farge, temperatur, og hvilke t\u00f8nnenummer det blir fylt i (viktig hvis det blir flere t\u00f8nner med tj\u00e6re). Det er forskjellig bruksomr\u00e5der for de forskjellige fraksjonene av tj\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n

Jeg legger ved link til to gode filmer om tj\u00e6rebrenning fra Fortidsminneforeningen og Nasjonalbiblioteket.<\/p>\n\n\n\n

https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=mghTY11MLUo&t=20s<\/a>https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=5qlEE9jKJqU<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tj\u00e6re er en tyktflytende veske som lages av feitved av furu ved hjelp av pyrolyse (oppvarming uten tilgang til oksygen). Det er i dag hovedsakelig tre varianter \u00e5 velge mellom, milebrent, ovnsbrent og retorteprodusert tj\u00e6re. Jeg skal her ta for meg fremgangsmetoden for milebrent tj\u00e6re. I stavkirkesammenheng skal det brukes milebrent tj\u00e6re, ikke bare p\u00e5…<\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-434","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/434","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=434"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/434\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=434"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=434"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=434"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}