{"id":339,"date":"2023-12-14T08:00:00","date_gmt":"2023-12-14T07:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/?p=339"},"modified":"2023-12-13T23:49:21","modified_gmt":"2023-12-13T22:49:21","slug":"spretteljing-og-okseskaft","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/spretteljing-og-okseskaft\/","title":{"rendered":"Spretteljing og \u00f8kseskaft."},"content":{"rendered":"\n

<\/p>\n\n\n\n

Vi har hatt to praktiske samlinger denne h\u00f8sten i Tinn hvor vi starter produksjonen av bygningsdelene til takrytteren. For de som ikke veit hva takrytteren er, s\u00e5 er det t\u00e5rnkonstruksjonen \u00f8verst p\u00e5 stavkirka. Takrytteren skal v\u00e6re stipendiatprosjektet mitt og skal bygges sammen med Hans Marumsrud.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Borgund stavkirke. Takrytteren er t\u00e5rnet opp\u00e5 hovedtaket (de tre \u00f8verste takene).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jeg har ikke mye trening i spretteljing og Hans har en litt annen tiln\u00e6rming enn det som er mest «vanlig». Han har lange skaft p\u00e5 \u00f8ksene sine fra 70 cm og opp til 85cm. Han holder bakerste h\u00e5nd helt bak p\u00e5 skaftet, dette gir god styring og jevne flater. Det gir ogs\u00e5 mye kraft! Dette er noe han l\u00e6rte fra tradisjonsh\u00e5ndverkeren Tariel Talakhadze i Georgia. «Han hadde ei \u00f8ks han stort sett jobbet med som hadde skaft p\u00e5 80cm, han hadde ei tyngre \u00f8ks og den hadde skaft p\u00e5 100cm. \u00d8kser med skaft p\u00e5 60cm og mindre var en h\u00e5nd \u00f8ks.» Sitat av Tariel Talakhadze gjengitt av Hans Marumsrud h\u00f8sten 2023. Til sammenligning har h\u00f8gger\u00f8ksene vi bruker i dag ofte en skaftlengde p\u00e5 1 alen (62,75cm).<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Spretteljings\u00f8kser smidd av Gunnar Bjarnarson fra Island. skaftlengde 75 og 70 cm.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ved «vanlig» t\u00e6ljing pleier en \u00e5 holde hendene nesten helt inntil hverandre. N\u00e5r vi t\u00e6ljer med lengere skaft holder man hendene lengere fra hverandre og den bakre armen «hviler» p\u00e5 hofta. Jeg har aldri pr\u00f8vd \u00e5 t\u00e6lje p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00f8r, men med litt tilvenning s\u00e5 ser jeg absolutt fordelene med denne teknikken. En f\u00e5r en voldsom kraft og man kan t\u00e6lje med ganske tjukk styrespon og fjerne mye masse uten \u00e5 grovh\u00f8gge f\u00f8rst. Jeg synes det ogs\u00e5 er lettere \u00e5 f\u00e5 b\u00e5de jevne spor og plane flater med denne teknikken. Det er ogs\u00e5 en behagelig arbeidsstilling og man kan st\u00e5 \u00e5 t\u00e6lje lenge uten pause (og kondisen holder).<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r en t\u00e6ljer med \u00f8kser fra 1700 tallet og utover er disse ofte s\u00e5pass tunge at \u00f8ksa gj\u00f8r mye av arbeidet selv, disse kan typisk veie mellom 2 og 4 kg. Middelalder\u00f8kser ligger typisk mellom 750- 1500gram, s\u00e5 det m\u00e5 mer menneskelig kraft til for \u00e5 fjerne veden. N\u00e5r en h\u00f8gger p\u00e5 denne m\u00e5ten m\u00e5 en bruke mye kraft og det er tungt for armene, med en viss fare for senebetennelse.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
«Moderne» t\u00e6ljebile med egglengde p\u00e5 19,5cm og vekt p\u00e5 3,8kg.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
H\u00f8gger\u00f8ks og spretteljings\u00f8ks. H\u00f8gger\u00f8ksa veier 1,6kg
og t\u00e6lje\u00f8ksa veier 0,7kg og har en egglengde p\u00e5 10cm. Stor forskjell fra mer moderne \u00f8kser.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

N\u00e5r vi h\u00f8gger pr\u00f8ver vi selvsagt \u00e5 strekke oss etter de fineste sporene vi finner fra stavkirkene og andre mellomalder bygg, men en skal huske p\u00e5 at «spretteljing er hovedsakelig en metode for \u00e5 forme materialer og ikke at det skal v\u00e6re pynt» sitat Hans Marumsrud h\u00f8st 2023. I stavkirkene er alle bygningsdelene sprett\u00e6lja til den formen de har, for s\u00e5 \u00e5 bruke en skavl og h\u00f8vle vekk mesteparten av sporene etterp\u00e5. De som bygde stavkirkene har hatt st\u00e5lkontroll p\u00e5 hvilke deler og hvilke side av delene som synes og som dermed m\u00e5tte h\u00f8vles med skavl.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
F\u00f8rste bygningsdel til takrytteren ferdig, det blir et st\u00e5ende undertak bord.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
F\u00f8rste stolpe klar til \u00e5 h\u00f8vles med skavl.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
T\u00e6ljespor etter at veggtilene er h\u00f8vlet med skavl. Bilde av veggtile i Hedalen stavkirke.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

En annerledes variant er ogs\u00e5 at vi h\u00f8gger vekk klampene fortl\u00f8pende mens vi t\u00e6ljer f\u00f8rste \u00f8verste reite. Dette er for \u00e5 pr\u00f8ve ut hvordan de som bygde stavkirkene kan ha jobbet for \u00e5 ha st\u00f8rst mulig effektivitet. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
H\u00f8vling med skavl. Foto Hans Marumsrud.<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi har hatt to praktiske samlinger denne h\u00f8sten i Tinn hvor vi starter produksjonen av bygningsdelene til takrytteren. For de som ikke veit hva takrytteren er, s\u00e5 er det t\u00e5rnkonstruksjonen \u00f8verst p\u00e5 stavkirka. Takrytteren skal v\u00e6re stipendiatprosjektet mitt og skal bygges sammen med Hans Marumsrud. Jeg har ikke mye trening i spretteljing og Hans har…<\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":352,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-339","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/339","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=339"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/339\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/media\/352"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=339"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=339"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/toemrer\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=339"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}