{"id":307,"date":"2024-09-03T12:34:49","date_gmt":"2024-09-03T10:34:49","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/storurmaker\/?p=307"},"modified":"2024-09-03T12:34:50","modified_gmt":"2024-09-03T10:34:50","slug":"fra-manuelt-til-automatikk-og-tilbake-osv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/storurmaker\/fra-manuelt-til-automatikk-og-tilbake-osv\/","title":{"rendered":"Fra manuelt til automatikk og tilbake osv…"},"content":{"rendered":"\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

I kampen kirke st\u00e5r et urverk fra slutten av 1800, laget av tyske Weule. Det har oprinnelig hatt manuelt optrekk. Det vil si at noen har trukket opp loddene ved hjelp av en sveiv en til to ganger i uka. S\u00e5 monterte storurmaker Dahl i Moss, automatisk opptrekk en gang midt p\u00e5 1900 tallet. Det besto av en elektrisk motor som via noen tannhjul, en skrue og et snekkehjul, trakk uret helt selv. Fordelene med denne krafoverf\u00f8ringen er flere. <\/p>\n\n\n\n

Skruen setter lett hjulet og da opptrekket i bevegelse, men hjulet kan ikke sette skruen i bevegelse. Det vil si at behovet for et eget sperrverk, hvis jobb er \u00e5 hindre at loddet faller ned, blir borte. Kraftoverf\u00f8ringen skjer i 90 grader s\u00e5 motor kan monteres pent langsmed urverket. Enheten tar liten plass og kan levere stor utveksling.<\/p>\n\n\n\n

Det er mye kraft som overf\u00f8res mellom skruen og hjulet. Skruen g\u00e5r i oljebad i en slags «krybbe», slik at inngripningen mellom skruen og hjulet f\u00e5r sm\u00f8ring. <\/p>\n\n\n\n

Problemet her var at «krybba» var tom for olje og sm\u00f8ring har uteblitt. Dermed var snekkehjulet helt utslitt.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
I bakgrunnen sees snekkegiret slik det skal se ut, og fortsatt virker som det skal i Lillestr\u00f8m kirke. Fremst i bildet sees det slitte hjulet og skruen fra Kampen kirke. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

I forrige uke var jeg og veilder p\u00e5 plass i Kampen kirke for \u00e5 pr\u00f8vemontere det nye snekkegiret som B\u00f8rresen mek & tannhjulservice har laget.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Det m\u00e5 noen justeringer til f\u00f8r vi kan si oss ferdige, s\u00e5 vi monterte tilbake det manuelle opptrekket og det kommer en video av testen p\u00e5 et seinere tidspunkt sammen med ferdig resultat.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Inspeksjon av ganghjulet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Veileder, storurmaker og urmakermester Terje Skaugvold med valsen fra slag-mekanismen som vi har montert p\u00e5 gang-mekanismen slik at uret skal kunne trekkes manuelt av kirketjener mens vi holder p\u00e5 med det automatiske opptrekket. Slag-mekanismen har alltid hatt manuelt opptrekk s\u00e5 her kan man se det oprinnelige sperrverket som er tatt vekk p\u00e5 valsen til gangen den gang opptrekket der ble automatisert.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I kampen kirke st\u00e5r et urverk fra slutten av 1800, laget av tyske Weule. Det har oprinnelig hatt manuelt optrekk. Det vil si at noen har trukket opp loddene ved hjelp av en sveiv en til to ganger i uka. S\u00e5 monterte storurmaker Dahl i Moss, automatisk opptrekk en gang midt p\u00e5 1900 tallet. Det…<\/p>\n","protected":false},"author":14,"featured_media":308,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-307","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/storurmaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/307","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/storurmaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/storurmaker\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/storurmaker\/wp-json\/wp\/v2\/users\/14"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/storurmaker\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=307"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/storurmaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/307\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/storurmaker\/wp-json\/wp\/v2\/media\/308"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/storurmaker\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=307"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/storurmaker\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=307"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/storurmaker\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=307"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}