I kampen kirke står et urverk fra slutten av 1800, laget av tyske Weule. Det har oprinnelig hatt manuelt optrekk. Det vil si at noen har trukket opp loddene ved hjelp av en sveiv en til to ganger i uka. Så monterte storurmaker Dahl i Moss, automatisk opptrekk en gang midt på 1900 tallet. Det besto av en elektrisk motor som via noen tannhjul, en skrue og et snekkehjul, trakk uret helt selv. Fordelene med denne krafoverføringen er flere.

Skruen setter lett hjulet og da opptrekket i bevegelse, men hjulet kan ikke sette skruen i bevegelse. Det vil si at behovet for et eget sperrverk, hvis jobb er å hindre at loddet faller ned, blir borte. Kraftoverføringen skjer i 90 grader så motor kan monteres pent langsmed urverket. Enheten tar liten plass og kan levere stor utveksling.

Det er mye kraft som overføres mellom skruen og hjulet. Skruen går i oljebad i en slags «krybbe», slik at inngripningen mellom skruen og hjulet får smøring.

Problemet her var at «krybba» var tom for olje og smøring har uteblitt. Dermed var snekkehjulet helt utslitt.

I bakgrunnen sees snekkegiret slik det skal se ut, og fortsatt virker som det skal i Lillestrøm kirke. Fremst i bildet sees det slitte hjulet og skruen fra Kampen kirke.

I forrige uke var jeg og veilder på plass i Kampen kirke for å prøvemontere det nye snekkegiret som Børresen mek & tannhjulservice har laget.

Det må noen justeringer til før vi kan si oss ferdige, så vi monterte tilbake det manuelle opptrekket og det kommer en video av testen på et seinere tidspunkt sammen med ferdig resultat.

Inspeksjon av ganghjulet.

Veileder, storurmaker og urmakermester Terje Skaugvold med valsen fra slag-mekanismen som vi har montert på gang-mekanismen slik at uret skal kunne trekkes manuelt av kirketjener mens vi holder på med det automatiske opptrekket. Slag-mekanismen har alltid hatt manuelt opptrekk så her kan man se det oprinnelige sperrverket som er tatt vekk på valsen til gangen den gang opptrekket der ble automatisert.