I Blåtårnet på Akershus slott står det to tårnurverk. Det ene er ifra ca 1620. Dette var i drift helt frem 1931 da det ble montert et nytt urverk laget i Moss av Johannes Dahl.
I begynnelsen av mars i år var jeg på en uformell tur opp i Blåtårnet, sammen med to stykker fra riksantikvaren, rådgiver fra Norsk håndverksinstitutt Maria Seines og veileder Terje Skaugvold. Målet med besøket var å skape litt mer bevissthet rundt faget og tårnurene i Norge. Vi fikk vist hvordan urene virker, litt rundt det historiske og belyst flere utfordringer knyttet til bevaring og vedlikehold av urene. Samtidig lærte vi en hel del om kirkeklokker generelt og kirkeklokka som henger i rommet over urverket.
Urverket fra 1620 er virkelig spennende å undersøke. Det har vært igjennom mange reparasjoner og utbedringer igjennom dets over 300 års aktive liv. Allikevel fremstår det svært originalt, bortsett fra gangen som originalt var av typen kronhjul og foliot. Pendelen ble ikke funnet opp før 30 år senere og først tidlig på 1700 tallet ble urverket oppgradert med pendel. Dette gjorde uret langt mer nøyaktig. Etter dette har det blitt byttet ut slitte hjul og drev i tilegg til vanlige slitedeler.
På vei ut var vi heldige og fikk en omvisning i Akershus slott av slottsforvalteren. Her fikk vi blandt annet se to gulvur, begge laget av tidligere slottsurmakere som har hatt ansvar for vedlikehold av tårnuret, begge på 1700 tallet. Det finnes også et bordur fra midten av 1500. Vi lærte at alt av inventar i slottet ble kjøpt inn eller donert i forbindelse med restaureringene på første halvdel av 1900 tallet. Gulvurene har da mest sannsynlig ikke stått på slottet tidligere, men har allikevel en tilknytning til stedet igjennom hvem som laget dem og deres arbeid der.
Takk til riksantikvaren for at de var med, og takk til slottsforvalteren for tilgang og omvisning.
