Porter i B\u00e5rdshaug transformatorstasjon.<\/p>\n\n\n\n
Et spennende prosjekt som gir en del svar og hvor det tydelig viser at materialvalg og kunnskapen trolig enda er handlingsb\u00e5ret og fremdeles en del av tradisjonen og ikke tilfeldig ogs\u00e5 sent som p\u00e5 1940-tallet er portene til B\u00e5rdshaug omformerstasjon.<\/p>\n\n\n\n
I utgangspunktet var det tenkt \u00e5 bare reparere portene, men store skader etter r\u00e5te og ukontrollerte \u00e5pninger for\u00e5rsaket for det meste av vind, p\u00e5kj\u00f8rsler og ellers noe hard bruk gjorde at \u00e5 produsere nye portblad ble det beste og enkleste.<\/p>\n\n\n\n R\u00e5teskadene er minimale og mange av bruddstedene i materialene har bare mekaniske brudd og ikke r\u00e5teskader<\/p>\n\n\n\n De r\u00e5teskadene som er ganske omfattende har trolig startet og utviklet seg i de skadene som er mekanisk p\u00e5f\u00f8rt og bak hengsler og andre beslag.<\/p>\n\n\n\n Portene gjenskapes i uttrykk og metode som gir meg muligheten for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 valgene av produksjonsteknikk, materialene og kvalitetene som er benyttet.<\/p>\n\n\n\n Demontering og noe utsaging av deler fra de originale 40-tallsportene gir ett godt grunnlag for \u00e5 se hvilke materialer, hvordan de er brukt, valg av plassering i portene og ellers valg snekkerne har gjort for \u00e5 f\u00e5 den kvaliteten og holdbarheten de \u00f8nsket.<\/p>\n\n\n\n Disse to portbladene er ikke originale, men produsert etter sabotasjeaksjonen utf\u00f8rt under 2-verdenskrig, 4. mai 1942 og sannsynlig laget av lokale snekkere p\u00e5 Orkanger i gran av noe variert kvalitet.<\/p>\n\n\n\n Forutsetningen ble at alt som kunne gjenbrukes ble brukt for \u00e5 lage de nye portbladene, i hovedsak hengsler og beslag.<\/p>\n\n\n\n Portene fra krigen er laget maskinelt med tydelige spor etter kutter og sirkulerende h\u00f8velst\u00e5l, det er ogs\u00e5 spor etter noe manuell tilpassing som tydelig har v\u00e6rt n\u00f8dvendig for riktig st\u00f8rrelse og n\u00f8yaktighet i montering i karm og vegg.<\/p>\n\n\n\n Det er tydelig at valgene av material ikke har v\u00e6rt en leting etter den \u00a8beste\u00a8 kvaliteten, men heller \u00e5 finne kvaliteter som er \u00a8gode nok\u00a8 og heller ha s\u00f8kelys p\u00e5 hvor i konstruksjonen de forskjellige kvalitetene er best egnet.<\/p>\n\n\n\n Portbladene er laget i gran, rammeverk, utvendig panel og belistningen, tildels tettvokst mens det ser ut som om noen av kryss-strevingene innvendig kan v\u00e6re furu.<\/p>\n\n\n\n Materialene til de nye portbladene er bevist valgt og er alle skaffet til veie fra en lokal byggvareforretning hvor jeg f\u00e5r sortere i deres sortiment med kanskje den st\u00f8rste utfordringen at disse materialene med sikkerhet er maskint\u00f8rket mens materialene i de gamle portbladene kan v\u00e6re maskint\u00f8rket, men med stor sannsynlig er naturt\u00f8rket.<\/p>\n\n\n\n Jeg har i produksjonen pr\u00f8v \u00e5 etterligne og gjenskape metodene hvordan de forskjellige elementene er produsert, dette er i grunnen kjent kunnskap og forholdsvis enkelt \u00e5 kopiere, alle sammenf\u00f8yninger er b\u00e5de kilt og plugget i en mer f\u00f8rindustriell tradisjon med ganske sm\u00e5 dimensjoner p\u00e5 treplugger og kiler, trolig pga et hengslene er veldig grove og dekker hele bredden av det enkelte portbladet og med gjennomg\u00e5ende skruer som l\u00e5ser tapp og slissforbindelsen i alle hj\u00f8rner p\u00e5 topp, bunn og midtramtreet.<\/p>\n\n\n\n Hengslene som er p\u00e5 portene er trolig originalhengsler fra 1912 som er gjenbrukt, dette vet jeg ikke, men i begge tilfellene har de st\u00e5tt seg veldig godt med lite rust og andre skader, skruene derimot er n\u00e6rmest rustet av inne i treverket.<\/p>\n\n\n\n Hengslene er rettet opp og grunnes med linolje som brennes for \u00e5 males med linoljemaling i samme farge som porten, nye skruer av samme type som i originalen f\u00e5r samme behandling.<\/p>\n\n\n\n Hele dette prosjektet underst\u00f8tter mange av de tankene jeg har hatt om materialvalg og gjennomf\u00f8ringen og viser at de metodene som er brukt har latt seg kopiere, de nye portene fremst\u00e5r b\u00e5de teknisk i utseende og uttrykk n\u00e6rmest som 100 prosentkopier av portene fra 1942.<\/p>\n\n\n\n Trolig har de sortert materialer av det som har v\u00e6rt tilgjengelig og brukt det i portene etter behov av egenskaper og bruk, riktige valg, plassering i konstruksjonen som gir mulighetene for forutsigbart vedlikehold som kreves for lang levetid, god \u00f8konomi og gode milj\u00f8hensyn.<\/p>\n\n\n\n Det blir etter hvert tydeligere at kunnskapen om materialvalg, fremstilling og ikke minst riktig bruk av materialene har st\u00e5tt seg godt til langt utover 1900-tallet og lar seg godt gjenskape og \u00a8gjenl\u00e6re\u00a8<\/p>\n\n\n\n Gjenst\u00e5r \u00e5 se om de nye portene passer, om h\u00e5ndverkeren har gjort de \u00a8riktige\u00a8 valgene for god nok kvalitet \u2026\u2026\u2026. og trolig st\u00e5r de lenge med riktig og godt vedlikehold og ogs\u00e5 uten\u2026\u2026.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Letingen etter de \u00a8riktige\u00a8 materialene.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":46,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[2],"tags":[],"class_list":["post-34","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/34","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=34"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/34\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-json\/wp\/v2\/media\/46"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=34"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=34"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=34"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"\/](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-content\/uploads\/sites\/5\/2021\/08\/20200526_123405.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"\/](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-content\/uploads\/sites\/5\/2021\/08\/20200526_123423.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"\/](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-content\/uploads\/sites\/5\/2021\/08\/20200524_090321.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"\/](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-content\/uploads\/sites\/5\/2021\/08\/20200511_115548.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n<\/figure>\n\n\n\n
![\"\"\/](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-content\/uploads\/sites\/5\/2021\/08\/20200506_141247.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"\/](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-content\/uploads\/sites\/5\/2021\/08\/20200524_090331.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"\/](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-content\/uploads\/sites\/5\/2021\/08\/20200504_124139.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"\/](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-content\/uploads\/sites\/5\/2021\/08\/20200504_123953.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"\/](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-content\/uploads\/sites\/5\/2021\/08\/20200429_142632.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n<\/figure>\n\n\n\n
![\"\"\/](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-content\/uploads\/sites\/5\/2021\/08\/20200429_142657.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"\/](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/snekkeren\/wp-content\/uploads\/sites\/5\/2021\/08\/20200511_115637.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n