{"id":99,"date":"2022-02-15T10:24:47","date_gmt":"2022-02-15T09:24:47","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/?p=99"},"modified":"2022-02-16T15:12:09","modified_gmt":"2022-02-16T14:12:09","slug":"dokumentasjonsarbeid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/dokumentasjonsarbeid\/","title":{"rendered":"Dokumentasjonsarbeid"},"content":{"rendered":"\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Det siste handler om \u00e5 gi seilet en form som gir b\u00e5ten fart. Igjen ser en hvordan ting henger sammen. Forst\u00e5else av egenskapene til duken er helt kritisk n\u00e5r seilmakeren skal lage et seil. Vurderinger h\u00e5ndverkeren m\u00e5 gj\u00f8re med tanke p\u00e5 dimensjonering, alts\u00e5 hvor tykk skal den v\u00e6re og hvor mye kommer den til \u00e5 strekke seg under belastning. Hvordan p\u00e5virker fuktighet og temperatur, strekk og krymp i duken? Dette m\u00e5 seilmakeren vite. Liktauet, det tauet som sys p\u00e5 rundt kantene p\u00e5 seilet, og skal gi seilet styrke og form, er minst like viktig for egenskapene til seilet. Hvordan liktauet blir sl\u00e5tt og materialene i tauet vil p\u00e5virke egenskapene er noe seilmakeren m\u00e5 vite.<\/p>\n\n\n\n

Om h\u00e5ndverkeren var ut\u00f8vende p\u00e5 1800- eller 1900-tallet, er mye av tiln\u00e6rmingen til \u00e5 lage et seil likt. Vi kan mye om de tilgjengelige materialene vi har i dag, men hvor annerledes var egenskapene og kvaliteten p\u00e5 seilduken og liktauet p\u00e5 slutten av 1800-tallet sammenlignet med den vi har i dag? For \u00e5 f\u00e5 en dypere forst\u00e5else av dette s\u00e5 har jeg dokumentert n\u00e6rmere 50 ulike seil fra ca 1850 til 1930. Jeg har \u00f8nsket \u00e5 fokusere mest mulig p\u00e5 bruksb\u00e5tseil fordi det g\u00e5r et slag skille ved tiln\u00e6rmingen til h\u00e5ndverket ved sying av lystb\u00e5tseil, som etter hvert ble dominerende kundegrunnlag for seilmakeren utover 1900-tallet. Litt av det skillet handler om at en bruksb\u00e5t krevde lang levetid, som man da ser p\u00e5 kraftige detaljer og solid duk. En lystb\u00e5t krevde lettere og mer formstabile seil.<\/p>\n\n\n\n

Dokumentasjonsarbeidet handler om \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 et kvalitativt grunnlag til \u00e5 si noe om en form for standard p\u00e5 seilmakerarbeidet p\u00e5 midten av 1800-tallet. De l\u00e6reb\u00f8kene som ble gitt ut p\u00e5 denne tiden baserte seg p\u00e5 seilskute-\u00abstandarden\u00bb. Det er mye viktig kunnskap her, men jeg er veldig interessert i \u00e5 finne ut av seilene til bruksb\u00e5tene under seilskutest\u00f8rrelse, som jakter, sk\u00f8yter, jekter og ikke minst losb\u00e5ter p\u00e5 ca 30 fot (dere vet hvem jeg tenker p\u00e5?), og om disse fulgte noe av den samme seilmakerstandarden. Derfor har jeg fulgt et dokumentasjonsskjema omtrent som dette n\u00e5r jeg har f\u00e5tt tilgang p\u00e5 et objekt:<\/p>\n\n\n\n