{"id":46,"date":"2021-08-13T10:55:00","date_gmt":"2021-08-13T10:55:00","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/2021\/08\/25\/hvor-stor-faglig-forskjell-er-det-egentlig-pa-en-seilmaker-pa-1800-tallet-og-meg-selv\/"},"modified":"2021-08-25T10:56:18","modified_gmt":"2021-08-25T10:56:18","slug":"hvor-stor-faglig-forskjell-er-det-egentlig-pa-en-seilmaker-pa-1800-tallet-og-meg-selv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/hvor-stor-faglig-forskjell-er-det-egentlig-pa-en-seilmaker-pa-1800-tallet-og-meg-selv\/","title":{"rendered":"Hvor stor faglig forskjell er det egentlig p\u00e5 en seilmaker p\u00e5 1800-tallet og meg selv?"},"content":{"rendered":"\n

I l\u00f8pet av vinteren og v\u00e5ren har jeg hatt forskjellige dypdykk i tilgjengelig og relativ utilgjengelig litteratur. Det var godt med en sommerferie for \u00e5 f\u00e5 litt avstand til materialet og f\u00e5 tid til \u00e5 ford\u00f8ye innholdet og tenke litt igjennom hvordan dra prosjektet videre. Prosjektet med Christian Radick, gav mange gode svar p\u00e5 seilforming og dekodingen av Rasmussens samling fra 1860, s\u00e5 kombinasjonen av teoretisk og praktisk forskning p\u00e5 metoder for seilforming, h\u00e5ndverksdetaljer og teknikker, gav resultater. Det er jo ogs\u00e5 artig med fokuset p\u00e5 skutene v\u00e5re i NRKs \u00abSommerskute\u00bb programmer, der seerne forh\u00e5pentligvis f\u00e5r vekket interessene for denne delen av v\u00e5r viktige kulturarv.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n
\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Innimellom institutt arbeid, jobber jeg i TarponSeil med tradisjonelle seil i alle varianter og f\u00f8r ferien kunne tas s\u00e5 m\u00e5tte det leveres et seil-sett til ei sk\u00f8yte. Utf\u00f8relsen p\u00e5 dette settet er typisk for en mellomting mellom full tradisjonell utf\u00f8relse med naturmaterialer og en moderne utf\u00f8relse uten s\u00e6rlig h\u00e5ndarbeid. I dette tilfelle vil det si at vi bruker en seilduk som er av polyester, men som ser ut og kjennes ut som tradisjonell bomull. Denne duken syr vi sammen med symaskin og bruker messing maljer i kombinasjon med h\u00e5ndsydde ringer der det skal v\u00e6re tradisjonelle spleisede l\u00f8yerter. H\u00e5ndliking i underlikene og akterlik, forbi skj\u00f8terev og avslutter med stjert. P\u00e5 denne m\u00e5ten lager vi et seil som har et ganske tradisjonelt utseende samtidig som det er tiln\u00e6rmet vedlikeholdsfritt for kunden i mange \u00e5r. Selvf\u00f8lgelig kommer ogs\u00e5 pris inn i bildet. Jo flere timer jeg bruker p\u00e5 seilet, jo dyrere blir det, s\u00e5 dette er et resultat av et kompromiss.<\/p>\n\n\n\n

Den store fordelen ved \u00e5 tilby slik l\u00f8sning er at jeg f\u00e5r levert et seil med mange tradisjonelle h\u00e5ndverksteknikker involvert, og f\u00e5r derfor praktisert denne delen av faget. Dette har jeg tenkt en del p\u00e5 siden litt av utgangspunktet for prosjektet er: \u00ab vi lager f\u00e5 seil i ren naturfiber, s\u00e5 har seilmakeren mistet noe kunnskapen knyttet til det tradisjonelle faget\u00bb. N\u00e5 i det siste begynner jeg \u00e5 fundere p\u00e5 om den hypotesen m\u00e5 justeres litt. Det var Jarle, en av r\u00e5dgiverne p\u00e5 H\u00e5ndverksinstituttet, som startet denne tanke prosessen, med \u00e5 utfordre meg p\u00e5 et mye brukt premiss om at h\u00e5ndverkere i gamle dager, kunne faget sitt bedre enn vi gj\u00f8r i dag. Jeg kan selvsagt ikke svare for andre fag enn mitt eget, men jeg har vel v\u00e6rt litt l\u00e5st i tanken om at 1850-1900 seilmakeren var mye bedre enn meg p\u00e5 \u00e5 lage seil i naturfiber, og at det har preget tiln\u00e6rmingen til prosjektet. Jeg vurderer det fortsatt slik at en seilmaker p\u00e5 midten av 1800 tallet hadde en stor kunnskap om datidens materialer og h\u00e5ndverksteknikker. Ikke minst er jeg imponert over en del av l\u00f8sningene jeg har sett p\u00e5 store skuteseil for \u00e5 f\u00e5 de til \u00e5 t\u00e5le en storm rund Kapp Horn, og ogs\u00e5 sett sm\u00e5 nette l\u00f8sninger til mindre losb\u00e5ter som er utf\u00f8rt s\u00e5 fint og lett at de kan m\u00e5le seg mot dagens l\u00f8sninger i moderne materialer som dyneema og karbon.  Ikke minst fikk seilmakeren, mye mengde-trening, siden det var til tider stor produksjon her til lands. Konkurransen krevde ogs\u00e5 kvalitet og effektivitet for \u00e5 hevde seg, noe blant annet Seilmaker H\u00f8eg nevner i boken \u00ab seilmakeren p\u00e5 Tangen. Men hvor mye jobbet 1800 tallets seilmaker med utvikling av seilene? Var det kulturelle og samfunnsmessige strukturer, og kanskje bransje normer , som virket inn? Vi vet jo at utviklingen skj\u00f8r fart n\u00e5r lystb\u00e5tseilingen gjorde sitt inntog, med lette rigger og tettvevd bomull.<\/p>\n\n\n\n

Det vi vet vi kan i dag, som vi kanskje kan si med sikkerhet, at vi har mere kunnskap om seilforming. Og grunnen til det er simuleringer og vitenskapen om aerodynamikk. Vi har f\u00e5tt dataverkt\u00f8y til \u00e5 kunne vurdere formen p\u00e5 seilet m\u00e5lt mot effektiv vindstr\u00f8m. Ved \u00e5 legge inn skrogform, rigg og seil i analyse programmet, s\u00e5 ser vi fort hvordan materialer og forming henger sammen. Denne kunnskapen har da ogs\u00e5 f\u00f8rt til formstabil og lett seilduk, siden vi ser at luftstr\u00f8mmen er mest effektiv n\u00e5r seilet ikke forandrer form.<\/p>\n\n\n\n

Med dette i bakhodet, og man f\u00e5r litt tid til \u00e5 tenke, gj\u00f8v jeg p\u00e5 h\u00e5ndarbeidet p\u00e5 denne sk\u00f8yta som skulle ha seil til sommerferien. Jeg tror mange av tankeprosessene og vurderingene er de samme i 1860 som i dag, n\u00e5r det skal lages seil. B\u00e5de den gangen og i dag m\u00e5 seilmakeren ta utgangspunkt i seilb\u00e5ten det skal lages seil til. Denne b\u00e5ten var fra ca 1910 og var rigget omtrent likt som den gangen. Seilmakeren m\u00e5tte bli enig med kunde om pris og kvalitet. Riggen m\u00e5tte m\u00e5les og seilduk bestilles. Alt dette er likt. Seilmakeren tar da etter hvert utgangspunkt i en form, som han (eller henne) av erfaring vet fungerer og tilpasser denne formen til sk\u00f8yta. Da m\u00e5 seilmakeren ha god kjennskap til materialene og hvordan de oppf\u00f8rer seg under press. Hvor mye vil seilduken strekke seg? Hvor mye forsterkning skal det v\u00e6re i hj\u00f8rnene. Vil liktauet krympe i sola? Fremdeles de samme vurderingene i dag som i forrigg \u00e5rhundre. Vi kutter tradisjonelt p\u00e5 golvet ved \u00e5 rulle ut duker etter 1:1 oppm\u00e5ling av seilet. Moderne verksteder har en plotter som tegner ut panelene etter et dataprogram har beregnet formen. Det er likevel seilmakeren som m\u00e5 taste inn tallene f\u00e5r \u00e5 f\u00e5 til denne formen, men n\u00e5 begynner det \u00e5 skille litt p\u00e5 1860 og n\u00e5tidens seilmaker. Vi har i dag datamaskiner som samler erfaringen vi gjorde f\u00f8r, og vi har analyse programmer som viser om vi gj\u00f8r rett. Og vi har ogs\u00e5 materialer med andre egenskaper. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let er kanskje da om erfaringen vi samler i en datamaskin kan sammenlignes med den vi samler i det gjentagende h\u00e5ndverket og h\u00e5ndskrevne notater?  La meg tygge litt p\u00e5 den.<\/p>\n\n\n\n

Tilbake p\u00e5 seilmakerbenken, der jeg begynte med h\u00e5ndsydde ringer. Da er allerede seilet sydd sammen, gitt form, f\u00e5tt p\u00e5 n\u00f8dvendige forsterkninger og alle kantene er sydd p\u00e5 maskin med dobbelt fold. De h\u00e5ndsydde ringene blir p\u00e5 dette seilet sydd med polyester tr\u00e5d, men teknikken er lik som hvis det hadde v\u00e6rt et bomullseil med vokset hampegarn.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n
\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Etter at de ringene er sydd, skal seilet likes. Det likes med polyester garn og polyester tau, men teknikken er det samme som med bomull seil , hampegarn og tj\u00e6ret liktau. Jeg m\u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 like jevnt, og like hardt mot skj\u00f8tehj\u00f8rne, men slakt i underlik. Liktauet krymper nemlig litt i sola. Jeg avslutter med en stjert, dvs en nedtrapping av liktauet i akterliket.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Etter et liktauet er sydd p\u00e5 skal det spleises l\u00f8yerter med kauser. De samme teknikkene og verkt\u00f8yet brukes om det hadde v\u00e6rt tj\u00e6ret hampetau. De m\u00e5 v\u00e6re sl\u00e5tt stramme for ikke \u00e5 l\u00f8sne. St\u00e5lkauser, og pukkenholdt kauser i skj\u00f8terevene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n
\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Etter endt arbeid og mye tenking, s\u00e5 tror jeg prosessen og vurderingene av det \u00e5 lage et seil, er ganske like i dag og for 170 \u00e5r siden. I de gamle l\u00e6reb\u00f8kene s\u00e5 er det en del vurdering rundt forming, men slik det er beskrevet i kildene s\u00e5 er det mere en rett og gal filosofi basert p\u00e5 l\u00e6remesterens ideer, kanskje det hierarkiske arbeidslivet den gangen la litt lokk p\u00e5 kreativ tenking? Uansett skal det bli velig spennende \u00e5 teste ut teknikker og materialer basert p\u00e5 1800 tallets standard, men jeg tror jeg har kommet litt lengre inn i bakhodet til seilmaker Rasmussen. I alle fall p\u00e5 prosess.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n
\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Jeg tror forresten Seilmaker Rasmussen ogs\u00e5 m\u00e5tte ha ferie etter endt leveranse. Kanskje levde han fremdeles n\u00e5r denne b\u00e5ten ble bygd i 1912?\u2026\u2026dette var i alle fall min ferie b\u00e5t i \u00e5r, og v\u00e6ret var bra p\u00e5 \u00d8stlandet i juli.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Musikk tips: Ormin Lange med Lumsk ( var det egentlig ferie seiling i juli de drev med, kamuflert som viking tokt?)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I l\u00f8pet av vinteren og v\u00e5ren har jeg hatt forskjellige dypdykk i tilgjengelig og relativ utilgjengelig litteratur. Det var godt med en sommerferie for \u00e5 f\u00e5 litt avstand til materialet og f\u00e5 tid til \u00e5 ford\u00f8ye innholdet og tenke litt igjennom hvordan dra prosjektet videre. Prosjektet med Christian Radick, gav mange gode svar p\u00e5 seilforming…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":57,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-46","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/46","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=46"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/46\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media\/57"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=46"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=46"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=46"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}