{"id":36,"date":"2021-05-05T10:45:00","date_gmt":"2021-05-05T10:45:00","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/2021\/08\/25\/seilduk-av-hamp-lin-og-bomull\/"},"modified":"2021-08-25T10:54:32","modified_gmt":"2021-08-25T10:54:32","slug":"seilduk-av-hamp-lin-og-bomull","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/seilduk-av-hamp-lin-og-bomull\/","title":{"rendered":"Seilduk av hamp, lin og bomull"},"content":{"rendered":"\n<p>Hamp, lin eller bomull?<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 17- og 1800- tallet kom seilskutenes tilvekst til \u00e5 p\u00e5virke produksjonen av seilduk, og kravet om kvalitet og pris. I Norge hadde vi fra f\u00f8r av mange mindre og mellomstore arbeids- b\u00e5ter langs v\u00e5r kyst, og seilmakerarbeidet var gjerne knyttet opp mot hver enkel b\u00e5t. Det vil da bety at for mange av de mindre fiskeb\u00e5ter og frakt-b\u00e5ter, ble det benyttet den seilduk som var tilgjengelig, som for eksempel vadmel og strie av hamp. F\u00f8rst p\u00e5 slutten av 1700 tallet og utover 1800 tallet ble det i Norge flere kommersielle seilduker tilgjengelig, gjerne fra Holland, Frankrike og England. Der det var konkurranse mellom b\u00e5ter , enten for losing, seiling til og fra fiskefelt eller ren kommersiell frakt, s\u00e5 en verdien av gode og raske seil. Dette hang sammen med kvaliteten p\u00e5 seilduken<\/p>\n\n\n\n<p>For \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 komme til bunns i hvilke materialer koster-b\u00e5ten mest sannsynlig hadde sine seil sydd av, s\u00e5 har jeg opps\u00f8kt en del museer for \u00e5 studere de seil som er bevart. Flere seil er bevart fra tidlig 1900 tall og noen fra sent 1800 tall. Disse seilene er av bomull og i ulik kvalitet, og vi vet jo at det var bomulls spinneri i Halden og Seilduksfarbrikk i Oslo ( Christianaia) , fra tidlig 1800 tall, s\u00e5 sannsynligheten burde jo v\u00e6re til stede for bomull i seila.<\/p>\n\n\n\n<p>I Edvard Andersens \u00ab Det praktiske seijlmageri\u00bb av 1870, s\u00e5 nevnes ikke bomull i det hele tatt, men han setter av mye plass til Lin og hamp, og kvalitetsforskjeller for disse materialene. Heller ikke Peter Pfab \u00ab Stocholm segelmakare\u00bb, nevner bomull som et vanlig brukt materiale p\u00e5 1800 tallet.<\/p>\n\n\n\n<p>I Peter H\u00f8egs bok \u00abSeilmakeren p\u00e5 Tangen\u00bb , s\u00e5 nevnes bomull for seil f\u00f8rst i 1890-\u00e5rene. Derimot&nbsp; nevner alle de foreg\u00e5ende kildene at bomull ble brukt i flagg produksjon fra tidlig 1800 tall.<\/p>\n\n\n\n<p>Er det slik at det mest sannsynlige er at seilene ble sydd av lin eller hamp? I boken til Brit Bergren \u00ab Sj\u00f8mann og H\u00e5ndverker\u00bb, s\u00e5 drister hun seg til en forsiktig konklusjon om at nettopp lin var det vanligste materiale p\u00e5 norske seilloft p\u00e5 1800 tallet.<\/p>\n\n\n\n<p>Uansett en liten teori \u00f8kt om seilduksproduksjon er grei \u00e5 ha i bakhodet, for \u00e5 forst\u00e5 kvalitetsforskjeller. Jeg kommer ogs\u00e5 tilbake til kvalitet forskjeller i bomull og lin, men generelt s\u00e5 er oppfatningen at lin strekker seg mere enn seil vevd i bomull, men at lin har bedre egenskaper mot fukt og solens t\u00e6ring p\u00e5 fibrene.<\/p>\n\n\n\n<p>Prinsippet i en veveprosess er ganske likt selv om det er gjort i en manuell vevestol eller i en automatisk maskin, som da selvf\u00f8lgelig ble utviklet allerede p\u00e5 1700 tallet for \u00e5 dekke den etter hvert store ettersp\u00f8rselen.<\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\"><li>Fiberene &nbsp;spinnes etter \u00f8nsket kvalitet.<\/li><li>I vevestolene har man to sett med tr\u00e5dsystemer som krysser hverandre.<\/li><li>Tr\u00e5dene som g\u00e5r i lengderetning kalles renning, tr\u00e5dene som g\u00e5r i bredden kalles innslag.<\/li><li>Tr\u00e5dsystem 1 blir hengt opp gruppevis i skafter som kan heves og senkes \u2013 tr\u00e5dsystem 2, innslaget legges inn i skillet som dannes mellom hevede og senkede renningtr\u00e5der \u2013 n\u00e5r innslaget er f\u00f8rt gjennom skillet, veksler renningtr\u00e5dene posisjon og danner et nytt skille, samtidig som innslaget bindes. Dette kalles en binding<\/li><li>Dette repeteres og antall tr\u00e5der kan v\u00e6re over 1000, avhengig av bredde og tettheten p\u00e5 veven<\/li><\/ol>\n\n\n\n<p>Det er generelt to&nbsp;forskjellige metoder fpr veveing og det er lerretsbinding og kypertbinding. Enkelt sagt s\u00e5 ligger alle renning og innslagstr\u00e5dene vekselsvis over og under hverandre i en lerretsbinding, mens i en kypertbinding ligger bindingspunktene diagonalt.<\/p>\n\n\n\n<p>I en linduk kan duken gis bedre egenskaper i lengderetning ved \u00e5 legge inn dobbelt garn i renningen. Det var uansett antakelig viktigst med kvaliteten selve garnfibrene. Som Edvard Andresen beskriver det: \u00ab N\u00e5r tr\u00e5der trekkes ut av seilduken for \u00e5 unders\u00f8kes, b\u00f8r linen ha sin naturlige lyshet ( hvit, gulaktig), betydelig lysere enn i vevet tilstand, fri for skjev og pap ( klister), eller andre stoffer som kan forandre den virkelige farge og stivhet. Materialet b\u00f8r besitte ubetydelig glans og f\u00f8les glatt mellom fingrene. N\u00e5r materialet er enten d\u00e5rlig, blandet med hamp eller for mye bleket, vil dette v\u00e6re ganske uten glans og f\u00f8les t\u00f8rt mellom fingrene\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>Utfordringen i dag, er at det er veldig f\u00e5 ( om ingen) , som produserer seilduk i lin, hamp eller bomull, der form\u00e5let er bruk til seil. Det finnes en del kvaliteter som er mere egnet enn andre, men det blir spennende om det kan finnes lin kvaliteter som er i n\u00e6rheten av det de gamle Seilmakermesterene etterspurte.<\/p>\n\n\n\n<p>Her viser jeg en del duker av ulik kvalitet. Noen har jeg bestilt fra dagens duk leverand\u00f8rer, andre jeg har jeg f\u00e5tt fra overliggende kvaliteter fra gamle seilruller. Det er ingen tvil om store forskjeller.<\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8rst lin. Her ser en tydelig veving med tanke p\u00e5 renning og innslag. Dette er en lett duk som er l\u00f8st vevet.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/handverksinstituttet.no\/var\/ezdemo_site\/storage\/images\/_aliases\/articleimage\/8\/3\/4\/1\/161438-1-nor-NO\/Dukpr\u00f8ve fra linduk produsert idag.jpg\" alt=\"\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p>Neste bilde er ogs\u00e5 lin med tykkere lingarn for tykkere seilduk<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/handverksinstituttet.no\/var\/ezdemo_site\/storage\/images\/_aliases\/articleimage\/1\/4\/4\/1\/161441-1-nor-NO\/Dukpr\u00f8ve fra tykk linduk produsert idag.jpg\" alt=\"\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p>Deretter har jeg testet fibrene slik Andersen beskrev det. Konklusjonen er vel at dette ikke er en veldig god duk for seil, da duken er t\u00f8rr, l\u00f8st vevd og at linen kunne v\u00e6rt lysere.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/handverksinstituttet.no\/var\/ezdemo_site\/storage\/images\/_aliases\/articleimage\/4\/4\/4\/1\/161444-1-nor-NO\/linpr\u00f8ver med garn test.jpg\" alt=\"\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p>En liten studie i bomullsduker. Bildet under er et eksempel p\u00e5 en duk som er tilgjengelig p\u00e5 markedet idag.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/handverksinstituttet.no\/var\/ezdemo_site\/storage\/images\/_aliases\/articleimage\/2\/3\/4\/1\/161432-1-nor-NO\/Dukpr\u00f8ve fra bomullsduk produsert idag.jpg\" alt=\"\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p>P\u00e5 bildet under er en pr\u00f8ve fra en seilrull som er produsert f\u00f8r 1950. Det som en ser p\u00e5 veven er den store forskjellen i tett veving. Duken er av omtrentlig samme dukvekt. Ved enkel strekkpr\u00f8ve p\u00e5 golvet ( drar i duken i renning og innslag, samt diogonal retning), s\u00e5 er stabilitet forskjeller betydelig.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/handverksinstituttet.no\/var\/ezdemo_site\/storage\/images\/_aliases\/articleimage\/5\/3\/4\/1\/161435-1-nor-NO\/Dukpr\u00f8ve fra bomullsduk produsert f\u00f8r 1950.jpg\" alt=\"\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p>Til slutt en sammenligning med en moderne vevd duk av samme dukvekt. Det som er interessant er at veven er ganske lik den bomulls duken som er tilgjengelig idag.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2021\/08\/polyester-duk.jpg\" alt=\"\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p>Det kommer mere om seilduk, og ikke minst lindukens ukjente sider. Ser frem til at samfunne \u00e5pner, for da f\u00e5r jeg endelig bes\u00f8kt museer, folk, dratt til viktige milj\u00f8er i utlandet, og forh\u00e5ntlig vis kommet noen skritt n\u00e6rmere linen, hampens og bomullens forel\u00f8pige hemmligheter.<\/p>\n\n\n\n<p>Ukas lydspor: Glittertind &raquo; Brede seil over Nordsj\u00f8 g\u00e5r&raquo;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Finnes det  idag  seilduk av hamp, lin og bomull , laget for seil? Og hva var i en god duk-kvalitet p\u00e5 1800 tallet?<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":38,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[2],"tags":[],"class_list":["post-36","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/36","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=36"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/36\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media\/38"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=36"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=36"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=36"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}