{"id":26,"date":"2021-02-26T10:45:00","date_gmt":"2021-02-26T10:45:00","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/2021\/08\/25\/verktoy\/"},"modified":"2021-08-25T10:53:46","modified_gmt":"2021-08-25T10:53:46","slug":"verktoy","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/verktoy\/","title":{"rendered":"Verkt\u00f8y"},"content":{"rendered":"\n<p>For en seilmaker som jobbet fra et ganske vanlig seilloft i Norge p\u00e5 midten av 1800 tallet , var det en grunnutrustning som m\u00e5tte v\u00e6re p\u00e5 plass for \u00e5 kunne utf\u00f8re sitt arbeid.&nbsp; Jeg har valgt \u00e5 ta med eksempler som jeg har i mitt verksted, og bruker aktivt, men det er ogs\u00e5 en del lokale varianter av utstyr som h\u00e5ndverkeren hadde tilpasset sitt eget bruk og behov. Det har jeg sett etter \u00e5 ha bes\u00f8kt diverse museer og gamle verksteder. Prinsippene for bruken av verkt\u00f8yet er lik men utseende og ogs\u00e5 funksjonene kan v\u00e6re ganske forskjellig.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er verdt \u00e5 merke seg at saksen ikke var mye brukt &nbsp;f\u00f8r p\u00e5 starten av 1900 tallet. Kniven ble brukt hyppig, i alt fra kutting av seil til skj\u00e6ring av tau og tr\u00e5d. Jeg har noen varianter av smidde sakser, og sliper jeg dem hyppig er de veldig skarpe, men ogs\u00e5 tunge. Det er nesten flaut \u00e5 innr\u00f8mme at jeg i mitt vanlige virke bruker mest vanlige Fiskars sakser. De er skarpe og lette.<\/p>\n\n\n\n<p>Siden heller ikke symaskinen kom inn verkstedene f\u00f8r p\u00e5 starten av 1900 tallet, s\u00e5 var mye av verkt\u00f8yet knyttet rundt seilmakerbenken, der seilmakeren tilbragte mange timer.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2021\/08\/seilmakerbenken.jpg\" alt=\"\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p>En benk var gjerne laget av den som skulle bruke den, slik at den var tilpasset p\u00e5 h\u00f8yde og lengde. Skulle benken v\u00e6re med til sj\u00f8s hadde den gjerne skr\u00e5 ben for \u00e5 ikke gli under sj\u00f8gang. Mange benker fra 1800 tallet var bygd ganske r\u00f8ft og enkelt med p\u00e5sydde seilduksposer for ulik oppbevaring. De hadde ogs\u00e5 gjerne en del hull i den ene siden for verkt\u00f8y. Seilkroken var oftest festet i en f\u00f8rh\u00f8yet stokk. P\u00e5 min benk er dimensjonene litt kraftigere slik at den t\u00e5ler ogs\u00e5 \u00e5 bli brukt som underlag for \u00e5 sl\u00e5 maljer. Maljer kom utp\u00e5 midten av 1900 tallet og blir brukt mye i dag. Jeg har ogs\u00e5 flottet meg med skinn og en liten pute under skinnet for lange dager p\u00e5 benken. Det er vel bare \u00e5 innse at vi moderne mennesker er litt mere puslete \u2026 I forkant av seilmakerbenken er en stubbe som brukes som underlag &nbsp;til \u00e5 sl\u00e5 hull for h\u00e5ndsydde ringer eller &nbsp;til \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass kauser i spleisede l\u00f8yerter.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2021\/08\/seilhansker.jpg\" alt=\"\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p>Seilmakerhansken er \u00e5 anse som en slags p\u00e5satt kroppsdel for seilmakeren. Den brukes til \u00e5 dytte n\u00e5len inn i seilet og det er derfor ekstra viktig at denne hansken passer. P\u00e5 store seil og ikke minst for h\u00e5ndliking er det n\u00f8dvendig med kraft for \u00e5 dytte n\u00e5la igjennom. 1800 tallets seilmaker laget hansken selv, og med tanke p\u00e5 at h\u00e5ndverker never kan v\u00e6re veldig forskjellig, s\u00e5 var de derfor unike. Spesielt jernet som n\u00e5la dyttes med kunne v\u00e6re med videre fra hanske til hanske. Vinkelen p\u00e5 jernet og tilpasningen av l\u00e6ret var viktig for at hansken skulle passe. I dag serieproduseres det hansker av ok kvalitet som tilpasses h\u00e5nden ved at l\u00e6ret fuktes over lang tid og formes ved at seilmakerne bruker hansken. Mine hansker fra venstre jeg har laget selv for liking, da l\u00e6ret kan v\u00e6re litt bredere. Den i midten er min favoritt hanske som brukes til alt og passer h\u00e5nden min perfekt. Den til h\u00f8yere er en hanske jeg jobber inn til \u00e5 passe for nats\u00f8m. Da er det fint om den er smidig og presis.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2021\/08\/seilkroken.jpg\" alt=\"\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p>Seilkroken brukes til \u00e5 holde seilet stramt ved nats\u00f8m eller liking. Tradisjonelt var denne h\u00e5ndsmidd uten svivel. Det er viktig at den er spiss og jeg justerer spissen til hva den skal brukes til, slik at hullene i seilene ikke blir for store. Min seilkrok er med svivel og maskin laget, og kunne v\u00e6rt av et mykere metall for enklere \u00e5 slipe spissen. M\u00e5 kanskje f\u00e5 smidd noen fine varianter?<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2021\/08\/klubba.jpg\" alt=\"\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p>Klubben kommer i mange varianter. Det viktige er at den har et materiale i hode som ikke er for hardt, men likevel hard nok. Det vanlige er en form for t\u00f8rket svor, som kan byttes. Den brukes til \u00e5 sl\u00e5 hull i seilet i forbindelse med h\u00e5ndsydde ringer, i spleisearbeid og sl\u00e5 p\u00e5 plass kauser. Varianten p\u00e5 bildet har en mere hammer-utseende, men kommer ogs\u00e5 som klubbe med rundt hode og i ulike vekter.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2021\/08\/pren.jpg\" alt=\"\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p>Prenen kommer i mange st\u00f8rrelser. Jeg har en st\u00f8rrelse som jeg stort sett kan bruke til alt. Den er meget fin til spleisearbeid og ikke minst for glatting av h\u00e5ndsydde ringer.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2021\/08\/merlespiker.jpg\" alt=\"\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p>Denne kalles for merlespiker og brukes til ulikt spleisearbeid og stramming av l\u00f8yerter. Tradisjonelt var det mange ulike varianter av h\u00e5ndsmidd kvalitet. Min er ok, men skulle gjerne hatt laget to st\u00f8rrelser til.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/handverksinstituttet.no\/var\/ezdemo_site\/storage\/images\/_aliases\/articleimage\/1\/9\/4\/8\/158491-1-nor-NO\/n\u00e5ler.jpg\" alt=\"\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p>N\u00e5lene har et tverrsnitt som ser ut som en likekantet trekant. Man bruker ulike n\u00e5ler til ulik arbeid. N\u00e5lene skal ha en st\u00f8rrelse som gj\u00f8r at tr\u00e5den du trekker gjennom huller ikke blir skadet n\u00e5r du drar n\u00e5len gjennom seilet. Samtidig s\u00e5 skal heller ikke n\u00e5len v\u00e6re st\u00f8rre enn det er behov for, slik at ikke hullene i seilet blir for store. Tr\u00e5den skal fylle hullene. For nats\u00f8m er det vanlig med spisse n\u00e5ler, derimot er det ikke \u00f8nskelig ved liking. Spisse n\u00e5ler kan \u00f8delegge fibre i tauet.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2021\/08\/Ters.jpg\" alt=\"\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p>Ters brukes til \u00e5 utvide eller stramme l\u00f8yerten f\u00f8r kausa skal p\u00e5 plass. Her har det ogs\u00e5 v\u00e6rt vanlig med mange ulike varianter. Det er ogs\u00e5 en del ulike teknikker som brukes for \u00e5 f\u00e5 en l\u00f8yert stram nok. Tersen brukes i kombinasjon med stubben. En del stubber hadde ogs\u00e5 et eget hull til tersen slik at den stod fast. Ved store seil kan nok dette v\u00e6re en fordel<\/p>\n\n\n\n<p>Dette er et slags grunnleggende oppsett for \u00e5 lage seil, men i tillegg var det ogs\u00e5 behov for oppm\u00e5lingsutstyr, og da ble det brukt alenstokker og merkede taulengder. Ved kutting av seilduk p\u00e5 golvet ble det ogs\u00e5 brukt varianter av merkeredskap for \u00e5 tegne inn natbredder. I dag kommer all duk med en merketr\u00e5d p\u00e5 sidene. Ved h\u00e5nds\u00f8m av nat ble det ved noen tilfeller bruk en s\u00f8mglatter eller rubber for \u00e5 flate ut s\u00f8mmen. Ved bretting av nat brukte seilmakerne oftest knivskaftet eller tilsvarende verkt\u00f8y. Jeg har ogs\u00e5 en klekylle p\u00e5 verkstedet som brukes til \u00e5 kle tauverk for \u00e5 beskytte det mot skamfiling, men dette ble nok brukt oftest p\u00e5 virkelig store seil, som p\u00e5 seilskuter. Dette verkt\u00f8yet er oftest bruk i dag til \u00e5 kle riggvaier. Bilde under er eksempel p\u00e5 verkt\u00f8y for \u00e5 merke nater.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2021\/08\/Natstreker.png\" alt=\"\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p>Jeg kommer tilbake til hvordan de ulike verkt\u00f8yene brukes til de prosessene jeg skal igjennom n\u00e5r seilena skal syes. Skal ogs\u00e5 teste litt ulikt verkt\u00f8y og teknikker i den sammenheng.<\/p>\n\n\n\n<p>For \u00e5 danne&nbsp;grunnlaget for god stemning f\u00f8r helga s\u00e5 kommer jeg til \u00e5 anbefale ulike musikkspor som har seiling som r\u00f8d tr\u00e5d. Dette kan passe fint som bakgrunnsmusikk for blogglesing.<\/p>\n\n\n\n<p>Ukas lydspor : Odd B\u00f8rretzen og Lars Martin Myhre\u00ab Noen ganger er det all right\u00bb<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En gjennomgang av de viktigste verkt\u00f8yene for en seilmaker p\u00e5 1800-tallet<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":35,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[2],"tags":[],"class_list":["post-26","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/26","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=26"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/26\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media\/35"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=26"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=26"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=26"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}