{"id":160,"date":"2022-12-30T11:43:02","date_gmt":"2022-12-30T10:43:02","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/?p=160"},"modified":"2022-12-30T11:45:26","modified_gmt":"2022-12-30T10:45:26","slug":"desember","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/desember\/","title":{"rendered":"Riggseminar og tur til Nederland"},"content":{"rendered":"\n

<\/p>\n\n\n\n

Jeg sitter og syr seil n\u00e5 i desember. Det har blitt en del meter, og jeg merker at det er viktig \u00e5 f\u00e5 armer og kropp inn i jevne faste bevegelser slik at s\u00f8mmene blir presise og like. Etter hvert g\u00e5r kroppen litt av seg selv, men jeg ser jo at det ikke er mye distraksjon som skal til f\u00f8r det blir ujevn s\u00f8m. Barna mine var p\u00e5 verkstedet noen dager fordi de hadde vannkopper. De dagene synes i s\u00f8mmen, for \u00e5 si det s\u00e5nn. Det var jo slik at p\u00e5 1800-tallet s\u00e5 var jo alle seil h\u00e5ndsydd, og det var nok av tilgang p\u00e5 mengdetrening der det gjerne var de faste seilmakerne som sydde. Seilene jeg har f\u00e5tt studert fra dette \u00e5rhundret har snorrette sting. Ingen tvil om at de seilmakerne har sydd seil f\u00f8r. Jeg m\u00e5 nok sy litt mer f\u00f8r jeg er der.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

En fin ting med slikt monotont og rytmisk arbeid, er at jeg f\u00e5r tid til \u00e5 tenke gjennom hva jeg har gjort i 2022 – og ikke minst hva som gjenst\u00e5r i \u00e5ret som kommer. 2023 f\u00e5r jeg se p\u00e5 i januar, det er mye som gjenst\u00e5r p\u00e5 lista mi, s\u00e5 det blir spennende \u00e5 se hva jeg f\u00e5r til.<\/p>\n\n\n\n

Her er et knippe gode turer fra 2022 som var meget l\u00e6rerike og inspirerende.<\/p>\n\n\n\n

Rigg-seminar p\u00e5 Isegran<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Seminaret p\u00e5 Isegran var strengt tatt rett f\u00f8r jul 2021. Det var meget l\u00e6rerikt, der litt av poenget var at alle deltakerne skulle v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 spleise endene til tauene som skulle brukes til ny rigg for seiljakta Skreien.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fint seminar og m\u00f8te mellom fagfolk og h\u00e5ndverkere p\u00e5 Isegran.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dette var folk fra Hardanger Fart\u00f8yvernsenter, Isegran fart\u00f8yvern, ulike akt\u00f8rer fra andre seilskuter som har eller vurderer \u00e5 bruke naturhamp p\u00e5 sine b\u00e5ter. Vi fikk et interessant foredrag fra repslager Sarah Sj\u00f8gren og dr\u00f8ftet ulike teknikker rundt ulike spleiser.\u00a0 For \u00e5 f\u00e5 naturfibertau til \u00e5 vare lenge er det slik at tauet m\u00e5 spleises p\u00e5 en slik m\u00e5te at vannet ikke trenger inn i spleisen. Derfor kan teknikken endre seg litt med tanke p\u00e5 hvor spleisen skal sitte. I tillegg hadde seilmaker Helle Jespersen fra Danmark tatt turen, og det gav oss mulighet til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 spleiser som er knyttet direkte mot seilspleiser, som for eksempel langspleis og seilmakerspleis.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Tur til Nederland<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Gjennom utallige bes\u00f8k til museer s\u00e5 har jeg sett en del av spleise-arbeidene p\u00e5 gamle seil, med tanke p\u00e5 \u00e5 spleise inn tynnere tau eller tykkere p\u00e5 liktauene. Dette gj\u00f8res gjerne i akterlik der det ofte \u00f8nskes et tynnere tau fra skj\u00f8terevene og til topp. P\u00e5 noen seil er det knapt mulig \u00e5 se overgangene, s\u00e5 fint er det spleiset. Fra f\u00f8r vet jeg at dette er blitt gjort p\u00e5 fall til st\u00f8rre skuter, for \u00e5 spare vekt og kanskje kostnad. Det er da tynt tau der det ikke er behov for den bruddlasten som det tykkere tauet representerer, men n\u00e5r du har heist seilet s\u00e5 h\u00f8yt at du trenger mer bruddlast, s\u00e5 overtar det tykke tauet. Etter hvert begynte jeg \u00e5 lure p\u00e5 om dette kunne v\u00e6rt gjort allerede hos repslageren, i alle fall p\u00e5 seilskutesk\u00e6rseil, der seilmakeren kanskje kunne ha bestilt en del ferdig spleisede lengder, siden hj\u00f8rnene uansett skal spleises inn i en brille og s\u00e5ledes kan justeres litt.<\/p>\n\n\n\n

Da Sarah fra Hardanger inviterte meg med til en hollansk tredjegenerasjons repslager, som behersket denne teknikken, s\u00e5 m\u00e5tte jeg bli med.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Repslageren het Albert Steenbergen, og demonstrerte teknikken i det \u00e5 lage et tykt og tynt tau i samme tauet. Dette var meget interessant, og vi fikk sett n\u00e6rmere p\u00e5 verkt\u00f8y, materialer og ikke minst teknikker. Han hadde ogs\u00e5 tatt vare p\u00e5 mye utstyr fra tidligere generasjoner, som n\u00e5 ikke lenger ble brukt mye. Alt var veldig godt vedlikeholdt og kunne brukes hvis det var behov for det.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Dette er en utend\u00f8rs reperbane. Utfordringen med det, er at repslagningen er v\u00e6ravhengig. Fordelen er en mulighet til \u00e5 lage veldig lange tau. Under diskusjonen med repslageren, kom det fram at mange av de samme utfordringene vi har i Norge ogs\u00e5 gjelder her, som for eksempel: Tilgang p\u00e5 gode materialer, mulighet til \u00e5 kunne ta seg greit betalt for jobb og interesse for faget fra de yngre. Samtidig kunne vi, ved \u00e5 m\u00f8tes, dele erfaringer med \u00e5 levere jobber i et bredere segment. Jeg er sikker p\u00e5 at slik utveksling av kunnskap, og ikke minst en f\u00f8lelse av samhold over grenser, er viktig for de sm\u00e5 fagene. Her kan vi gj\u00f8re mer.<\/p>\n\n\n\n

Teknikken som Albert Steenberger viste oss, kan nok brukes til seil, men det er litt utfordrende med s\u00e5 korte lengder for lik tauseil p\u00e5 en reperbane, s\u00e5 det er nok mer sannsynlig at dette ble brukt i fall p\u00e5 st\u00f8rre b\u00e5ter, der b\u00e5de kostand og vekt er vesentlige faktorer. Uansett h\u00e5per jeg Sarah tester dette p\u00e5 reperbanen i Nordheimsund.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bildet viser klatretau til gymsal.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Seiling i Amsterdam<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Peter Dorleijn har sydd mange seil og har ogs\u00e5 bestilt liktau gjennom Albert Steensberg, med nedtrapping. Det var derfor veldig nyttig for meg \u00e5 bes\u00f8ke Peter, n\u00e5r vi f\u00f8rst var i Nederland. Peter har ogs\u00e5 restaurert en tradisjonell fiskeb\u00e5t fra tidlig 1900-tallet, De Botter MK 63, og inviterte oss p\u00e5 seiltur for en god felles diskusjon. Han skulle ogs\u00e5 seile inn et nytt seil. Ny fokk i bomull, dette ble bra.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fin gjeng med dedikerte h\u00e5ndverkere, som tok vare p\u00e5 denne kulturskatten av en b\u00e5t p\u00e5 en forbilledlig m\u00e5te. Peter Dorljin til h\u00f8yre i bilde.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Fokka har flere muligheter til en redusert seilf\u00f8ring. Her bruker de underliks\u00f8yer for \u00e5 kunne kollapse fokken mot forstaget, slik at de kan bremse b\u00e5ten under fisking og tr\u00e5ling.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Det gamle storseilet som er barket. De barker seila en gang i \u00e5ret, men f\u00f8rst skulle de seile inn fokken, og siden den er i bomull, skal den brukes en sesong f\u00f8rst for \u00e5 f\u00e5 ut voksen som er naturlig i duken etter vevingen. Vi s\u00e5 at de bruker mye Manilatau, som de ogs\u00e5 barker. I Norge har vi stort sett brukt mye hampetau p\u00e5 arbeidsb\u00e5ter.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Fokken hadde en ganske rund og fin form. Litt spesielle og klumpete spleiser, men Peter fortalte at han neste alltid justerer p\u00e5 likingen etter to sesonger, s\u00e5 derfor gj\u00f8r han seg ikke skikkelig flid med spleisen f\u00f8r etter justeringen. Jeg tror ikke dette er n\u00f8dvendig, n\u00e5r en kjenner godt til egenskapene i seilduken og liktauet. Ulempen er jo at de fleste seilmakere ikke lager s\u00e5 mange seil i naturgamp i \u00e5ret, s\u00e5 derfor er det letter \u00e5 gj\u00f8re litt feil. Derfor er stabil kvalitet i seilduk og tau viktig! Dette var Peter Dorljin enig i, men poengterte at det blir f\u00e6rre og f\u00e6rre tradisjonsseilmaker i Nederland, og det blir f\u00e6rre som kj\u00f8per seil i naturhamp. Han mente at det var en igjen i Nederland og ingen i Belgia.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Innspleiset blokk i toppen av seilet. Fin l\u00f8sning. Denne arbeidsb\u00e5ten har enkle l\u00f8sninger, slik det skal v\u00e6re p\u00e5 arbeidsb\u00e5ter, som er utviklet over mange \u00e5r. Denne hadde ogs\u00e5 en stor fiskekum, der det sirkulerte vann hele tiden. Hadde v\u00e6rt artig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en tr\u00e5ling, men det f\u00e5r bli en annen gang.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Snart sommer igjen.<\/p>\n\n\n\n

Ukas l\u00e5t: Vazelina Bilopph\u00f8ggers \u2013 Tel v\u00e5ren skar je sj\u00f8setta b\u00e5t<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Desember er tiden for oppsummering og \u00e5 se fremover.<\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":177,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-160","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/160","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=160"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/160\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media\/177"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=160"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=160"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=160"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}