{"id":123,"date":"2022-04-25T10:22:42","date_gmt":"2022-04-25T08:22:42","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/?p=123"},"modified":"2022-04-25T10:27:55","modified_gmt":"2022-04-25T08:27:55","slug":"materialer-del-1","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/materialer-del-1\/","title":{"rendered":"Materialer del 1 – seilduk"},"content":{"rendered":"\n

Jeg har vel nevnt det i flere blogger, men du verden s\u00e5 interessert jeg er i \u00e5 f\u00e5 tak i eller produsert en seilduk som har tilsvarende egenskaper som de dukene som ble brukt p\u00e5 1800-tallet. Det som er klart, er at seilduker p\u00e5 markedet i dag er langt unna i kvalitet, og da tenker jeg p\u00e5 fiber og veving.<\/p>\n\n\n\n

Jeg har jo pratet om dette f\u00f8r, men gjentar kort. For at en seilduk skal v\u00e6re egnet til seil, s\u00e5 b\u00f8r den v\u00e6re som Seilmaker Edvard Andersen sier: \u00abMaterialet skal v\u00e6re av lang, ren ublandet lin. N\u00e5r tr\u00e5dene i seilduken oppl\u00f8ses for \u00e5 unders\u00f8kes b\u00f8r linen ha sin naturlige lyshet (hvit, gulaktig), betydelig lysere enn i vevet tilstand. Fri for skjev og pap (klister) eller andre stoffer. Materialet b\u00f8r besitte ubetydelig glans og f\u00f8les glatt mellom fingrene. N\u00e5r materialet er enten d\u00e5rlig eller blandet med hamp, eller for mye bleket, vil det v\u00e6re uten glans og f\u00f8les t\u00f8rt mellom fingrene.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Deretter viser han til et eksempel p\u00e5 god duk No 1 (som er den kraftigste duken) \u00abseilduk b\u00f8r telle 22 tr\u00e5der i rendingen og ha 28 dobbelt tr\u00e5der i insletten, m\u00e5lt p\u00e5 en tomme\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Han er ogs\u00e5 opptatt av selve tr\u00e5denes tvinning og at det er viktigere enn selve vevingens fasthet. Det skiller for eksempel p\u00e5 to ulike produsenter ganske mye. Horten kronduk (ex Christiania) m\u00e5lt p\u00e5 en alen er tvundet 24 ganger mens en Hollandsk h\u00e5ndvevet er tvundet 46 ganger.<\/p>\n\n\n\n

Det som er interessant i faglitteraturen p\u00e5 midten av 1800-tallet, er at Edvard Andersen (Norge) er tydelig p\u00e5 at lin er det fortrukne materialet, Jens Kusk jensen (Danmark) skriver ikke s\u00e5 mye om seilduk , men bruker hamp som referanse.<\/p>\n\n\n\n

Robert Kipping (England), skriver mye det samme som Edvard Andersen, men i den revidert utgaven som kom p\u00e5 slutten av 1800 tallet, s\u00e5 er bomullen gitt mere plass.<\/p>\n\n\n\n

Generelt kan en si at litt av de samme vevemetodene og bruken av fibrene er ganske likt p\u00e5 bomull og lin, men de ulike materialene oppf\u00f8rer seg forskjellig i en mekanisk vev, slik at de kan ikke brukes om hverandre. Hampeduk har jeg forel\u00f8pig ikke s\u00e5 mye kunnskap om.<\/p>\n\n\n\n

Vinterens prosjekt har v\u00e6rt \u00e5 finne et veveri som har lyst til \u00e5 hjelpe meg med dette. Etter mye foresp\u00f8rsler og utallige mailer, s\u00e5 havnet jeg i Frankrike etter tips fra en tradisjonseilmaker i England<\/p>\n\n\n\n

Dette veveriet har jobbet med museumsprosjekter f\u00f8r s\u00e5 de var ikke helt ukjent med problemstillingen. De hadde en helt nydelig 195m2 bomullsduk i repertoaret sitt, men kunne ogs\u00e5 fortelle endel om utfordringene i et slikt veveri for \u00e5 sette opp veven til andre spesifikasjoner og kravet til materialer. Her kommer det en blogg senere om dette tema, for dette er omfattende.<\/p>\n\n\n\n

Uansett s\u00e5 ble enden p\u00e5 visa at jeg fikk lov til \u00e5 f\u00e5 inn dobbelt spunnen tr\u00e5d i innsletten i to duktykkelser; en lin og en bomull. Dessverre var linvarianten litt for tung for Hvalerb\u00e5t-prosjektet, men bomullsvarianten er ok for fokk og storseil, og dessuten var det bomull av egyptisk kvalitet! Dette m\u00e5 uansett pr\u00f8ves p\u00e5 testb\u00e5ten til sommeren. Jeg jobber videre med veveriet og h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 til en linduk i lettere variant. Linfibrene var i meget god kvalitet og mye glattere, tettere enn det jeg har kjent p\u00e5 f\u00f8r, men duken er litt t\u00f8rr, og ikke slik Andersen beskriver at den skal v\u00e6re litt feit. Uansett ligner den ogs\u00e5 mer p\u00e5 dukene jeg har dokumentert i gamle seil. Dette gjelder ogs\u00e5 bomullsdukene. S\u00e5 dette er lovende!<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Lin 520 g, bomull 410 g, bomull 195 g.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Lin 520 g.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Bomull 420 g.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Bomull 195 g.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Dobbel tr\u00e5d i innsletten.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ukens l\u00e5tforslag: Sail Away – Madrugada.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har vel nevnt det i flere blogger, men du verden s\u00e5 interessert jeg er i \u00e5 f\u00e5 tak i eller produsert en seilduk som har tilsvarende egenskaper som de dukene som ble brukt p\u00e5 1800-tallet. Det som er klart, er at seilduker p\u00e5 markedet i dag er langt unna i kvalitet, og da tenker…<\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":124,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[5],"class_list":["post-123","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tag-seilduk","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/123","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=123"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/123\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media\/124"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=123"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=123"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=123"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}