{"id":11,"date":"2020-11-10T10:44:00","date_gmt":"2020-11-10T10:44:00","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/2021\/08\/25\/jakten-pa-detaljene\/"},"modified":"2021-08-25T10:51:53","modified_gmt":"2021-08-25T10:51:53","slug":"jakten-pa-detaljene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/jakten-pa-detaljene\/","title":{"rendered":"Jakten p\u00e5 detaljene"},"content":{"rendered":"\n

N\u00e5r vi i dag lager et tradisjonsseil, bruker vi ofte kunstfibermaterialer. Siden polyesteren snek seg inn i seilmakerverden, har det kommet mange materialer som ligner p\u00e5 naturfibermaterialer. Seildukene er ulike varianter av bomull og lin, som har en kjerne av polyester, men en overflate som f\u00f8les naturlig. Dette gjelder ogs\u00e5 tau og tr\u00e5d. Polyester har mange gode egenskaper, som for eksempel vedlikehold og stabilitet, men hvor er den store forskjellen i oppbygning av seil n\u00e5r seilmakeren bare har naturfiber og ingen maskiner tilgjengelig?<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Jeg har fra f\u00f8r nevnt seilduken. Siden det er s\u00e5 liten produksjon av seilduk i naturfiber, s\u00e5 er mistanken at den tilgjengelige bomull-, hamp- eller linduken vi ser i dag, annerledes enn den som ble brukt p\u00e5 1800-tallet og inn p\u00e5 1900-tallet. Likevel var det nok en utvikling her ogs\u00e5, i takt med mer moderne vevemaskiner og avanserte spinnerier. For \u00e5 kunne si noe mer om kvalitet p\u00e5 seilduk, s\u00e5 jakter jeg p\u00e5 gamle seil og studerer detaljer. Utfordringen i dette er jo at vi har med naturmaterialer \u00e5 gj\u00f8re og det betyr at gammel seilduk har en viss endring i karakter. Det er av naturlige grunner ikke mange ubrukte gamle seil, men p\u00e5 Frammuseet henger det et gaffelseil fra en Jekt, som ikke er mye brukt og et ganske godt eksempel fra bomullsperioden p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r jeg studerer et slikt seil, s\u00e5 pr\u00f8ver jeg \u00e5 se p\u00e5 sammenhengen i detaljene. Enkelt sagt best\u00e5r et slikt seil av seilduk, tau til \u00e5 forsterke likene (liktau), h\u00e5ndsydde ringer og spleisede kauser, for \u00e5 feste seilet til masten. Sammenhengen her handler om \u00e5 f\u00e5 til form i et seil slik at b\u00e5ten f\u00e5r \u00f8nskede egenskaper i medvind og bidevind, det handler om dimensjonering slik at seilet t\u00e5ler belastningene som v\u00e6ret og riggen utsetter det for. Det handler til slutt ogs\u00e5 om \u00f8konomi, slik at seilet har en varighet, markedet kan betale for det og seilmakeren kan tjene penger. Alle detaljene i et naturfiberseil ser ut til \u00e5 henge sammen, og kanskje p\u00e5 en annen m\u00e5te enn i et kunstfiberseil, der f\u00f8lelsen av pynt er til stede (kanskje en liten brannfakkel, mer om dette senere).<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Bildet er fra digitaltmuseum<\/p>\n\n\n\n

Seilet som st\u00e5r utstilt p\u00e5 Gj\u00f8a, var antakelig vis brukt i en eller annen form for frakt p\u00e5 Vestlandet. Seilet kom fra Jakt S\u00f8livet (bilde) og hadde hjemmehavn i Fykseundet i Hardanger<\/p>\n\n\n\n

Vi ser litt n\u00e6rmere p\u00e5 detaljene<\/p>\n\n\n\n

Seilduk og h\u00e5nds\u00f8m av nater.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

H\u00e5per etter hvert \u00e5 f\u00e5 til en variant for strekkm\u00e5ling av seilduken, slik at jeg kan sammenlikne den med versjoner som er tilgjengelig i dag. N\u00e5 m\u00e5 jeg n\u00f8ye meg med en visuell vurdering og ikke minst kjenne p\u00e5 seilduken, slik vi seilmakere er trent p\u00e5 for \u00e5 kjenne forskjeller p\u00e5 materialer. Der dukene m\u00f8tes og sys sammen, kaller vi nater. Skal det h\u00e5ndsys, m\u00e5 det gj\u00f8res jevnt for ikke \u00e5 f\u00e5 rynker eller ulikt strekk i duken. Det kan ogs\u00e5 legges inntak i natene, slik at seilet f\u00e5r en form eller bus.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Liking<\/p>\n\n\n\n

Liking betyr \u00e5 sy p\u00e5 tau i alle likene. Form\u00e5let er \u00e5 forsterke seilet, samt \u00e5 lage form. Det som er spennende her, er jo at siden tauet er s\u00e5 integrert i seilet s\u00e5 blir det interessant \u00e5 diskutere med repslageren om det er n\u00e6rliggende \u00e5 tro at det ble sl\u00e5tt egne tau til seil, og hvor stort marked dette kunne representert. Legg merke til at det er ulikt tau p\u00e5 de forskjellige likene. Dette handler om dimensjonering. Legg ogs\u00e5 merke til den fine overgangen fra tykt tau til tynnere tau!<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

H\u00e5ndsydde ringer og l\u00f8yerter. I dag bruker vi maljer p\u00e5 moderne seil. P\u00e5 dette seilet er det h\u00e5ndsydde ringer og innspleisede st\u00e5lkauser og pukkenholtkauser.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n
\"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

Det \u00e5 studere gamle seil fra aktuell epoke er veldig nyttig, og det er klart for meg at det \u00e5 sy seil p\u00e5 naturfiber er en annen teknikk enn med kunstfiber. Dette har jeg jo ogs\u00e5 erfart. Litt av utfordringen fremover blir da \u00e5 finne ut av triksa som skiller kvaliteten p\u00e5 seilene, og dekode de gamle mesterene..<\/p>\n\n\n\n

Jeg er stadig p\u00e5 jakt etter seil fra 1800-tallet, og skal se p\u00e5 flere varianter som ligger i museumsarkivene rundt i Norges land, og tar gjerne imot tips! Kanskje finnes det noe spennende p\u00e5 loft eller sj\u00f8buer der ute?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hva kan vi l\u00e6re av gamle seil?<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":14,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[2],"tags":[],"class_list":["post-11","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media\/14"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/seilmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}