{"id":938,"date":"2026-10-02T11:30:00","date_gmt":"2026-10-02T09:30:00","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/?p=938"},"modified":"2026-10-01T18:24:49","modified_gmt":"2026-10-01T16:24:49","slug":"om-lysekvelden-og-en-ny-var","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/om-lysekvelden-og-en-ny-var\/","title":{"rendered":"Om «Lysekvelden» og en «ny v\u00e5r»"},"content":{"rendered":"\n

Jeg kom over \u00abLysekvelden\u00bb i Randi Haddelands tekst «Gipsmakerh\u00e5ndverket», og intervju med modell\u00f8r og gipsmaker Th. Thoresen i Arbeidermagasinet for alle, fra 1940, Nr. 32. Thoresen forteller fint om h\u00e5ndverket sitt, og blir spurt av Haddeland om det «finnes noen gamle skikker og tradisjoner igjen i faget?»<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Modell\u00f8r og gipsmaker Th. Thoresen fortalte om «Lysekvelden». Foto: ukjent\/ nb.no<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Randi Haddeland skriver om «Gipsmakerh\u00e5ndverket» i 1940. Skjermdump nb.no\/
Arbeidermagasinet for alle<\/em>. <\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Thoresen konstaterer at det ikke er mye igjen, men nevner «Lysekvelden»:<\/p>\n\n\n\n

\n

Det er den f\u00f8rste kvelden p\u00e5 h\u00f8sten man m\u00e5 tende lys for \u00e5 se arbeide. Kvelden feires gjerne med spekesild, sm\u00f8r og br\u00f8d og selvf\u00f8lgelig \u00f8l og dram, og det er mesteren som betaler traktementet.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
En slik skulle hadde v\u00e6rt god p\u00e5 «Lysekvelden»! Kinn Gipsmakar- en ekte «murer». Foto: skjermdump kinn.no\/ red. Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5 n\u00e5r var «Lysekvelden»? En gang sent i september? Eller er vi over i oktober? Var det en spesiell dato, eller varierte det fra sted til sted? (Thoresen drev firma i Kristiania\/ Oslo).<\/p>\n\n\n\n

Tidligere gipsmakerverksteder ble gjerne bygget med overlys, eller som Millar skriver:<\/p>\n\n\n\n

\n

The modelling shop should should be high, and lighted from the north or east. A roof light falling at an angle of 45\u00b0 is best. If it is not procurable, have a large side light. (Millar, 1899, s.232)<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
William Millar forteller om
the modelling shop<\/em> i 1899. Foto: skjermdump archive.org\/ Plastering Plain and Decorative<\/em> (Millar, 1899)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I dag sverger \u201cgipsmakern\u201d til elektriske lys i lagerhaller, kjellere og garasjer.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg er takene lavere i dag enn f\u00f8r, som en f\u00f8lge av traumet og materialknappheten etter andre verdenskrig.<\/p>\n\n\n\n

Og f\u00e5 ti\u00e5r f\u00f8r hadde f\u00f8rste verdenskrig utradert n\u00e6r en hel generasjon, og «haugevis» med fagkunnskap.1<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

Vi st\u00e5r i en glemsel, og «Lysekvelden» er glemt med den!<\/p>\n\n\n\n

Men jeg har tro p\u00e5 en «ny v\u00e5r»: f\u00f8rst og fremst i arkitekturen, og i mulighetene for \u00e5 gjenoppta ornamentikk og dekorering i nybygg. Og en ny (les: gammel) og bedre materialitet.<\/p>\n\n\n\n

Men kanskje ikke helt med det f\u00f8rste, for- som filosofen Arne Ness sa- kanskje m\u00e5 det bli verre f\u00f8r det blir bedre.2<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

Enn s\u00e5 lenge kan vi kose oss med ordene til Arts and Crafts- arkitekten og modell\u00f8ren Bankart3<\/a><\/sup> fra 1929, om tidligere tiders byggekunst og hans visjoner for moderne st\u00e5larmert betongarkitektur:<\/p>\n\n\n\n

\n

It must not be forgotten that all this work was spontaneous and customary. It was all done in the quite daily routine of the builder\u2019s life in those days, without the instruction and the supervision of a \u201cprofessional architect.\u201d Some of the walls merely had the \u201crough casting\u201d (and it was rough cast and not a wretched sand dusting in those days) scraped off in places to show a pattern or panelling; or the ordinary parge plaster roughly floated on and left in quite a primitive manner, very unlike the horrid mechanical and uninteresting smoothness of modern external cement work, for which there is no excuse but apathy. All this is possible again in our own day and in our modern materials, grey or white Portland cement, even if we are too lazy to make a good parge plaster; or it can be done in ordinary good lime and sand plaster with a gauging of Portland cement, particularly in application to the new and future system of ferro- concrete buildings. (Bankart, 1929, s.81)<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

\u2026 og vi har \u00f8l og dram!<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
George Bankart kunne sette pris p\u00e5 en ordentlig
parge<\/em>. Foto: skjermdump archive.org\/ Plastering Plain and Decorative <\/em>(Millar\/ Bankart, 1929)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Litteratur:<\/strong><\/p>\n\n\n\n