{"id":838,"date":"2026-08-07T11:30:00","date_gmt":"2026-08-07T09:30:00","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/?p=838"},"modified":"2026-08-07T22:23:42","modified_gmt":"2026-08-07T20:23:42","slug":"facadens-ornamenter-paalaegges-paa-stedet-i-samme-material","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/facadens-ornamenter-paalaegges-paa-stedet-i-samme-material\/","title":{"rendered":"«Facadens Ornamenter paal\u00e6gges paa Stedet i samme Material»"},"content":{"rendered":"\n

I boken Gipsmakerfaget<\/em> (1999) skriver gipsmakermester Trygve Hartvedt at i \u00c5lesund under jugendstilperioden ble:<\/p>\n\n\n\n

\n

[Fasadane pussa] p\u00e5 vanleg m\u00e5te, og deretter blei m\u00f8nsteret til dekorasjonane teikna p\u00e5 pusslivet. Dei plastiske dekorasjonane blei modellerte p\u00e5 staden, i ein kalkbasert m\u00f8rtel [\u2026]1<\/a><\/sup>.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

\n
\n
\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button><\/figure>\n
T.v.: I
Gipsmakerfaget<\/em> beskrives dekoreringen av fasadene i \u00c5lesund p\u00e5 starten av 1900- tallet. Skjermdump nb.no, 2026. T.h.: Arkitekt Chr. F\u00fcrst ville at fasadeornamenter skulle «paal\u00e6gges paa Stedet i samme Material». Skjermdump wikipedia.no, 2026<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Mens arkitekt Christian F\u00fcrst (1860- 1910)2<\/a><\/sup> derimot, spesifiserte f\u00f8lgende i sin anbudsbeskrivelse over Latinskolen, datert mai 1905:<\/p>\n\n\n\n

\n

[\u2026] Samtlige Facader […] pudses i sterk Cementm\u00f8rtel 1 Del Cement og 3 Dele Sand med nogen Tils\u00e6tning af gammel Kulekalk. [\u2026] Facadens Ornamenter paal\u00e6gges paa Stedet i samme Material.3<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Men videre, s\u00e5 viser materialanalyser utf\u00f8rt av SEIR Materialeanalyse AS i Helsing\u00f8r Danmark<\/a> i 2022, at blandingsforholdet i ornament-m\u00f8rtelen p\u00e5 Latinskolen faktisk avviker fra arkitekt F\u00fcrsts spesifikasjoner:<\/p>\n\n\n\n

Analysen identifiserer ornamentm\u00f8rtelen som en blanding av \u00abkalk (lufth\u00e6rdende) og portlandsement (gr\u00e5)\u00bb, med tilsats av en finkornet sand med \u00abst\u00f8rste kornst\u00f8rrelse omkring 1mm\u00bb, i et vekt-forhold \u00absom KC m\u00f8rtel 36\/65\/50\u00bb4<\/a><\/sup>. Alts\u00e5, 36 deler kalk, 65 deler sement og 50 deler sand, og en mye mere bindemiddelrik<\/em> m\u00f8rtel enn beskrevet i anbudsbeskrivelsen. Den inneholdende portlandsementen i pr\u00f8ven ble vurdert til \u00e5 v\u00e6re \u00abaf en uensartet og groft formalet type, som er karakteristisk for tiden omkring \u00e5r 1900\u00bb5<\/a><\/sup>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Fra materialeanalyse av ornamentm\u00f8rtel p\u00e5 Latinskolen i \u00c5lesund:
fet<\/em> m\u00f8rtel og primitiv portlandsement. Skjermdump SEIR- rapport R221007, 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Bruddstykke av akantusornament sendt til materialanalyse, 2022. Foto: Peder Alme v\/ Ornamentfabrikken, 2022<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I forbindelse med stipendiatprosjektet mitt har jeg innhentet tre andre sammenlignbare materialanalyser fra frih\u00e5ndmodellerte fasadeornamenter p\u00e5 andre historiske bygninger6<\/a><\/sup>, oppf\u00f8rt i tiden like f\u00f8r og etter 1900. To av de tre pr\u00f8vene, fra en frih\u00e5ndsmodellert dekor fra Magleg\u00e5rdsskolen<\/em> (1909) i Hellerup, Danmark, og fra dekoren p\u00e5 fasaden til Det Gr\u00e5 Hus<\/em> (1875\/1901) i Carlsbergbyen, K\u00f8benhavn, er lagt opp<\/em> i blandinger i henholdsvis vekt-forhold: som<\/em> KC 20\/ 80\/ 300 og som<\/em> KC 30\/ 70\/ 450.<\/p>\n\n\n\n

Begge blandinger mer etter arkitekt F\u00fcrsts spesifikasjoner \u2026<\/p>\n\n\n\n

Alle pr\u00f8vene inneholder portlandsement og luftherdende kalk som bindemidler, bortsett fra \u00e9n pr\u00f8ve, fra Vestre F\u00e6ngsel<\/em> (1895), K\u00f8benhavn, som kun inneholder sement som bindemiddel i blandingsforholdet: som<\/em> C 100\/250. Alle de innhentede pr\u00f8vene inneholder fin sand med kornst\u00f8rrelse fra 0,5- 2mm.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Detalj av dekor p\u00e5
Det Gr\u00e5 Hus, Carlsberg, K\u00f8benhavn<\/em>. Foto ukjent, levert av S. Spile\/ SEIR- materialeanalyse A\/S, 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Tre ulike materialanalyser av frih\u00e5ndsmodellert fasadedekor. Sement er et viktig innslag i m\u00f8rtler fra sent 1800- og tidlig 1900- tall. Skjerdump SEIR- rapport R200510\/ SEIR- rapport R180503\/ SEIR- rapport R250401, 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

M\u00f8rtelblandingene i de innhentede pr\u00f8vene er alts\u00e5 alle magrere<\/em>7<\/a><\/sup>, med mere sand enn bindemiddel, sammenliknet med pr\u00f8ven fra Latinskolen, som skiller seg ut som en ekstra bindemiddelrik blanding, med nesten like mye sement som kalk og sand til sammen8<\/a><\/sup>. Det er tydelig at h\u00e5ndverkeren som modellerte p\u00e5 Latinskolen (les: Mons Hartvedt<\/a><\/em>) har g\u00e5tt utover arkitekt F\u00fcrsts spesifikasjoner, og blandet seg frem til en m\u00f8rtel som trolig m\u00f8tte modellerings- og formingskrav, heller enn arkitektens systemer; til modelleringsarbeider er det \u00f8nskelig med en finkornet og fet9<\/a><\/sup> m\u00f8rtel som kan anta fine former og overflater<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

I en NIKU<\/a>– rapport fra 2004, over den brannskadde bygningen Scweigaardsgate 28 (1910) i Oslo, st\u00e5r det f\u00f8lgende om historiske kalksement- m\u00f8rtler (KC):<\/p>\n\n\n\n

\n

[\u2026] De tidlige KC m\u00f8rtlene er ikke som KC m\u00f8rtler i moderne forstand. Dette inneb\u00e6rer at sementklinkerne ved eldre sementfremstilling er brent med en lavere temperatur, samtidig som de ofte ble brent av en renere kalkstein. M\u00f8rtlene er derfor kun delvis hydratiserte, og sementandelen er derfor snarere \u00e5 sammenlikne med et hydraulisk bindemiddel enn med moderne sement10<\/a><\/sup>.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Variabler i brenntemperaturer, og ulike teknologier for \u00e5 male den brente klinkeren<\/em>11<\/a><\/sup> i sementproduksjonen rundt \u00e5r 1900 har sikkert resultert i en rekke ulike tilgjengelige sementtyper p\u00e5 markedet; noen h\u00f8ytbrent og andre lavtbrent, og malt til ulik grovhet, med variasjoner i styrke og fasthet som resultat. Dessuten ble det i den historiske utviklingen av portlandsement lagt stor innsats i \u00e5 kunne kontrollere bindetidene til de hydrauliske reaksjonene i bindemiddelet, s\u00e5 vi kan se for oss at ulike sementer fra ulike produsenter ogs\u00e5 kunne ha ulik bindetid; raskt- bindende<\/em> og sent- bindende<\/em>. Dette er i alle fall tilfellet med de andre hydrauliske bindemidlene brukt til fasadearbeider p\u00e5 denne tiden, som hydrauliske kalkm\u00f8rtler og de s\u00e5kalte naturlige sementene<\/em>12<\/a><\/sup>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Rikantikvarens lokaler i Schweigaards gate 28, Oslo (1910\/ 2019). Bygningen ble sterkt brannskadet i 2003, og til restaureringsarbeidet ble det identifisert kalksementm\u00f8rtler til fasadepuss. Deler av dekoren var trolig ogs\u00e5 frih\u00e5ndsmodellert med tilsvarende m\u00f8rtler. Arkitekt: Harald Kaas. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jeg ser for meg at dette var kunnskap som h\u00e5ndverkerne p\u00e5 denne tiden lett ville \u00abplukke opp\u00bb, og at de kunne anbringe og bruke ulike typer sementer til ulike arbeidsstykker og oppdrag; noen sementer egnet seg kanskje godt til st\u00f8pning p\u00e5 verksted, mens andre var bedre til oppsetting<\/em> (montering) av st\u00f8pte elementer13<\/a><\/sup>, mens atter andre var egnet til modellerings- og treknings- arbeider p\u00e5 fasadene. Om sementen var grovt eller fint malt ville ogs\u00e5 bestemme hvor mye sand som burde tilsettes i m\u00f8rtelen, da delvis malt klinker i sementpulveret ville fungere som tilslag<\/em> \u2026<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 da var det ikke en \u00ab\u00e6kte kalkstuck\u00bb p\u00e5 fasaden likevel, men en fet kalksementm\u00f8rtel… Og ornamentene ble heller ikke lagt \u00abpaa Stedet i samme Material\u00bb slik som arkitekten ville det\u2026<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Da er det s\u00e6rlig interessant \u00e5 lese om \u00abhand work\u00bb i Plastering Plain and Decorative<\/a><\/em> (1899) av William Millar:<\/p>\n\n\n\n

\n

I have had some little experience in plastic hand work, notably at the Baynard Castle Hotel, [\u2026], built 1874. The whole of the front, [\u2026], was worked up by hand in situ<\/em>. The materials were Portland cement, lime putty, and sand, in the proportions of 5 parts of cement, 2 parts of putty, and 2 parts of sand14<\/a><\/sup>.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

… et blandingsforhold mistenkelig likt den bindemiddelrike m\u00f8rtelen fra Latinskolen i \u00c5lesund.<\/p>\n\n\n\n

Kan h\u00e5ndverkerne som arbeidet med dekoren i \u00c5lesund fra 1904 ha hentet kunnskap og inspirasjon fra Millar sitt store opus<\/em>?<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Om «hand work» og «Modelling
in situ<\/em>» p\u00e5 Baynard Castle Hotel, i W. Millar, Plastering, Plain and Decorative<\/em>. Skjermdump archive.org, 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n

<\/a> Litteratur:<\/strong><\/p>\n\n\n\n