{"id":763,"date":"2026-05-29T11:30:00","date_gmt":"2026-05-29T09:30:00","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/?p=763"},"modified":"2026-05-27T13:33:49","modified_gmt":"2026-05-27T11:33:49","slug":"frem-for-alt-vilde-jeg-laegge-mig-efter-den-saakaldte-aegte-kalkstuck","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/frem-for-alt-vilde-jeg-laegge-mig-efter-den-saakaldte-aegte-kalkstuck\/","title":{"rendered":"\u201dFrem for alt vilde jeg l\u00e6gge mig efter den saakaldte \u00e6gte \u201eKalkstuck\u201d"},"content":{"rendered":"\n

I artikkelen<\/a><\/strong> i Norsk kunstnerleksikon skriver \u00c5se Moe Torvanger at i Berlin \u00abfikk han innblikk i ekte kalkstukk, dvs. ornamenter fritt modellert i kalkstukk. Denne teknikk ble brukt med stor dyktighet p\u00e5 Det hvite hus i Foreningsgaten i Bergen.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
«Det hvite hus»\/ Foreningsgaten 1 (1902), Bergen. Suveren Jugendstil tegnet av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. Foto: Peder Alme v\/ Ornamentfabrikken 2024<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Artikkelen sier ikke noe mer om Kiellands \u00abinnblikk i ekte kalkstukk\u00bb, s\u00e5 jeg m\u00e5tte grave dypere for \u00e5 finne kilden.<\/p>\n\n\n\n

Grunnlagsmaterialet etter artikler om arkitekter til Norsk Kunstnerleksikon ligger lagret hos Riksantikvaren, s\u00e5 turen gikk til Oslo, og til Riksantikvarens arkiver og samlinger1<\/a><\/sup>.<\/p>\n\n\n\n

I bakgrunns- mappen etter artikkelen om Kielland er det kopier av s\u00f8knadsbrev til \u00abDet kongelige norske Kirke- og undervisnings Departement, Christiania\u00bb med \u00abAns\u00f8gning om Statens stipendium\u00bb til reiser og studier i utlandet. Det er tre ulike s\u00f8knader, fra \u00e5rene 1893, 1894 og 1896. I s\u00f8knadsbrevet datert 12. mars 1894 argumenterer Kielland om st\u00f8tte til arbeids-\/ og studieopphold i Berlin p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:<\/p>\n\n\n\n

\n

«Det er min plan, hvis jeg erholder stipendiet at arbeide en tid paa Arkitekturbilledhugger Gieseckes Atelier og treskj\u00e6rerskole her. I l\u00f8bet af de aar hvori jeg har indehavt min nuverende stilling, har jeg selvf\u04e7lgelig tilegnet mig en ret stor \u04e7velse i og skj\u04e7n paa ornamental formbehandling, men skal man senere kunne arbeide videre paa egenhaand er det yderst n\u04e7dvendig at kunne beherske ogsaa tekniken og materialet. Frem for alt vilde jeg l\u00e6gge mig efter den saakaldte \u00e6gte \u201eKalkstuck\u201d, : ornamenter frit modeleret i kalk uden afst\u04e7bning. Det er som bekjent en gammel teknik som Herr arkitekt Griesebach og billedhugger Giesecke nu har optaget paa ny og den store udbredelse, som den har vundet is\u00e6r i det siste aar, er et bevis for dens fortrinlige egenskaber.<\/em>«<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Arkitekt Kielland s\u00f8ker \u00abDet kongelige norske Kirke- og undervisnings Departement, Christiania\u00bb om stipend til reiser og studier i utlandet. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I 1894 hadde Kielland allerede arbeidet et par \u00e5r for arkitekt Griesebach og  \u00abArkitekturbilledhugger\u00bb Giesecke, og h\u00e5ndverket med \u201d\u00e6gte \u201eKalkstuck\u201d<\/em> var tydeligvis s\u00e5 interessant for den unge arkitekten, at han s\u00e5 behovet for \u00e5 s\u00f8ke om stipend for \u00e5 l\u00e6re mer om teknikken. Ingen av s\u00f8knadene ble innvilget, men det hindret ikke arkitekt Kielland \u00e5 anvende frih\u00e5ndsmodellerte ornamenter p\u00e5 mange av sine senere bygg.<\/p>\n\n\n\n

I Bergen tegnet Kielland, blant flere: som nevnt, Det hvite hus<\/em>\/ Foreningsgaten 1 (1902), Bergen Handelsgymnasium\/ Kalfarveien 2 (1903), murvillaen Seiersbjerget 6 (1906), og ikke minst, Bergen stasjon (1909- 13)2<\/a><\/sup>. Alle bygninger med frih\u00e5ndsmodellert dekor.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Bergen Handelsgymnasium\/ Kalfarveien 2 (1903). Ett av arkitekt Kiellands mange arbeider i Bergen. Foto: Nasjonalbibliotekets bildesamling Bergen, Hordaland<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det er godt mulig at den unge stukkat\u00f8ren Mons Hartvedt3<\/a><\/sup> hadde sitt f\u00f8rste m\u00f8te med frih\u00e5ndmodellering av fasadeornamenter i \u201d\u00e6gte \u201eKalkstuck\u201d<\/em> under oppf\u00f8ringen av noen av bygningene som Kielland tegnet i Bergen tidlig p\u00e5 1900- tallet. Hvis dette stemmer, og at Hartvedt tok med seg kunnskapen til Kristiania- og s\u00e5 videre til \u00c5lesund- s\u00e5 er Kielland, og hans m\u00f8te med dette h\u00e5ndverket i Berlin, mye \u00e5 takke for at teknikken for s\u00e5 stort gjennomslag i \u00c5lesund, og i Jugendarkitekturen der.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
\u00d8wregata 5 (1906), \u00c5lesund. En av arkitekt Kiellands mange bygninger i \u00c5lesund. Typisk er den «lette» plantedekoren som pryder bygningen. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I \u00c5lesund tegnet Kielland hele 19 bygninger fra 1904 til 1908! Noen er revet, men de fleste st\u00e5r i dag. OG, som det kan se ut, ble det benyttet \u201d\u00e6gte \u201eKalkstuck\u201d <\/em>p\u00e5 det meste av hans \u00c5lesunds- produksjon. <\/p>\n\n\n\n

Hvis Hartvedt og Kielland faktisk m\u00f8ttes i Bergen fra ca. 1902, s\u00e5 kan de ha tatt oppigjen kontakten i \u00c5lesund fra 1904\/ 05, og at Hartvedt da var en \u201dgo to guy\u201d for Kielland n\u00e5r det kom til dekorering av bygningene i \u201dDet nye Aalesund.\u201d Bl.a. s\u00e5 minner s\u00e6rlig dekoren p\u00e5 \u00d8wregata 5 (1906) og Nedre Strandgate 1 (1906) i \u00c5lesund om dekoren p\u00e5 Det hvite hus<\/em>\/ Foreningsgaten 1 (1902).<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Evolusjon i blomsterdekor I: detalje fra
Det hvite hus<\/em>\/ Foreningsgaten 1 (1902), Bergen. Foto: Peder Alme v\/ Ornamentfabrikken 2024<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Evolusjon i blomsterdekor II: detalje fra Bergen Handelsgymnasium\/ Kalfarveien 2 (1903). Foto: Google Maps, 2023<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Evolusjon i blomsterdekor III: detalje fra \u00d8wregata 5 (1906), \u00c5lesund. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det faktum at Hartvedt modellerte for Kielland p\u00e5 selveste Bergen stasjon, f\u00e5 \u00e5r etter tiden i \u00c5lesund, viser at Kielland kunne betro Hartvedt med viktige oppgaver. En tiltro som i alle fall de hektiske bygge\u00e5rene i \u00c5lesund kan ha bidratt til. <\/p>\n\n\n\n

I sin rosende omtale av \u201d\u00e6gte \u201eKalkstuck\u201d <\/em>avslutter Kielland i 1894 med at:<\/p>\n\n\n\n

\n

«Efter mit ringe skj\u04e7n maa den \u00e6gte \u201eKalkstuck\u201d egne sig fortrinlig for de temmelig pengeknappe norske bygg og forhold, is\u00e6r da de forekommende stenarter er saa vandskelige at bearbeide.<\/em>«<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Dette rimer videre med kunsthistoriker Helga Stave Tvinnereim sin vurdering av Kiellands arbeider i \u00c5lesund, i sin avhandling Arkitektur i \u00c5lesund 1904- 1907<\/em>:<\/p>\n\n\n\n

\n

«Ytterveggene p\u00e5 alle husa har pussa mur, ark. Kielland nytta sv\u00e6rt lite naturstein i fasadane i \u00c5lesund. [Bygningane] […] vart prydde med pussornament tradisjonelt plasserte langs takgesimsen og ved d\u00f8rer og vindauge. Ark. Kielland nytta vegetative motiv.<\/em>«4<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Arkitekt Kielland \u201dholdt ord\u201d, og i de \u201dpengeknappe forhold\u201d5<\/a><\/sup> i \u00c5lesund ble \u201d\u00e6gte \u201eKalkstuck\u201d<\/em> arkitektens varemerke. Og stukken pryder fortsatt de mange bygningene i byen 120 \u00e5r etter!<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Likheter i linjef\u00f8ring I: her fra Nedre Strandgate 1 (1906) i \u00c5lesund. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Likeheter i linjef\u00f8ring II: her fra
Det hvite hus<\/em>\/ Foreningsgaten 1 (1902), Bergen. Foto: Peder Alme v\/ Ornamentfabrikken 2024<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Noter:<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. Se ogs\u00e5 bloggposten «Reisebrev fra Kristiania II»<\/a>. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Torvanger skriver bygge\u00e5r «1909» i sin artikkel<\/a>, mens Banenor<\/a> og Wikipedia<\/a> bruker «1913». Lokalhistoriewiki<\/a> skriver derimot «Bygge\u00e5r 1909- 1913». Det er trolig at det tok en del tid- flere \u00e5r- \u00e5 oppf\u00f8re bygningen. Modelleringen til Mons Hartvedt i stasjonens avgangshall har ganske sikkert blitt utf\u00f8rt i sent i byggeperioden. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Se bloggposten «Stukkat\u00f8ren Mons Hartvedt»<\/a>. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Se Helga Stave Tvinnereim, Arkitektur i \u00c5lesund 1904- 1907: Oppattbygginga av byen etter brannen 23. januar 1904<\/em>, s. 146- 147<\/a>. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. «Det nye Aalesund» ble en dyr by \u00e5 gjenreise. Se Helga Stave Tvinnereim, Arkitektur i \u00c5lesund 1904- 1907: Oppattbygginga av byen etter brannen 23. januar 1904<\/em>, s. 28- 29<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    I Norsk kunstnerleksikon kan vi lese om arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland (1866- 1926). Arkitekt Kielland studerte i Berlin, lik som mange andre norske arkitekter p\u00e5 slutten av 1800- tallet. Og han tegnet en rekke bygninger i \u00c5lesund etter bybrannen i 1904.<\/p>\n","protected":false},"author":18,"featured_media":770,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"4b89f963-181d-47f8-b7b3-fa461107900c\",\"content\":\"Se ogs\\u00e5 bloggposten \\\"Reisebrev fra Kristiania II\\\"<\\\/a>.\"},{\"id\":\"ecae0881-8be9-4656-8ac4-ac48b337f8c4\",\"content\":\"Torvanger skriver bygge\\u00e5r \\\"1909\\\" i sin artikkel<\\\/a>, mens Banenor<\\\/a> og Wikipedia<\\\/a> bruker \\\"1913\\\". Lokalhistoriewiki<\\\/a> skriver derimot \\\"Bygge\\u00e5r 1909- 1913\\\". Det er trolig at det tok en del tid- flere \\u00e5r- \\u00e5 oppf\\u00f8re bygningen. Modelleringen til Mons Hartvedt i stasjonens avgangshall har ganske sikkert blitt utf\\u00f8rt i sent i byggeperioden.\"},{\"id\":\"8a21dbd4-0c00-4713-b55e-15e63a0151d7\",\"content\":\"Se bloggposten \\\"Stukkat\\u00f8ren Mons Hartvedt\\\"<\\\/a>.\"},{\"id\":\"91d62a01-fa63-4c04-9cd9-d5ad3a6120f6\",\"content\":\"Se Helga Stave Tvinnereim, Arkitektur i \\u00c5lesund 1904- 1907: Oppattbygginga av byen etter brannen 23. januar 1904<\\\/em>, s. 146- 147<\\\/a>.\"},{\"id\":\"4395205f-08b0-4d09-b352-67a318836a83\",\"content\":\"\\\"Det nye Aalesund\\\" ble en dyr by \\u00e5 gjenreise. Se Helga Stave Tvinnereim, Arkitektur i \\u00c5lesund 1904- 1907: Oppattbygginga av byen etter brannen 23. januar 1904<\\\/em>, s. 28- 29<\\\/a>\"}]"},"categories":[1],"tags":[18,76,77,79,54,14,16,8,13,78,75,17,10,19,9,12],"class_list":["post-763","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tag-alesund","tag-arkitekt","tag-arkitektur","tag-bergen","tag-berlin","tag-fasade","tag-fasaderestaurering","tag-gipsmaker","tag-handverk","tag-historie","tag-jenszetlitzmonradkielland","tag-jugendstil","tag-ornament","tag-ornamentfabrikken","tag-stukkator","tag-tradisjonshandverk","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/763","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/users\/18"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=763"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/763\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/media\/770"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=763"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=763"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=763"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}