{"id":637,"date":"2026-03-06T11:30:00","date_gmt":"2026-03-06T10:30:00","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/?p=637"},"modified":"2026-03-09T13:17:27","modified_gmt":"2026-03-09T12:17:27","slug":"jeg-fant-jeg-fant","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/jeg-fant-jeg-fant\/","title":{"rendered":"Jeg fant, jeg fant!"},"content":{"rendered":"\n

Det var murmester Terje Berner1<\/a><\/sup> som satte meg p\u00e5 sporet av den tyske verkt\u00f8yprodusenten G. Brucklacher Werkzeug- Fabrik i Berlin. Etter \u00e5 ha dokumentert gjenstandene p\u00e5 Jugendstilsenteret2<\/a><\/sup>, og diskutert kvaliteten p\u00e5 gipsmakerverkt\u00f8yene der med Terje, s\u00e5 var det han som sa at de kunne v\u00e6re produsert av G. Brucklacher.<\/p>\n\n\n\n

Etter et enkelt sveip p\u00e5 google innom noe s\u00e5nt som Brucklacher traditionelle Stuckateur Werkzeug<\/em>, eller Stuckateur Spachtel Brucklacher historische<\/em> Werkzeug, ELLER Bruckla<\/em> \u2026 ja, du skj\u00f8nner \u2026 s\u00e5 fant jeg faktisk en gammel verkt\u00f8y- katalog fra 1913 til salgs p\u00e5 E- bay!<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Forside, katalog No. 24 fra G. Brucklacher, Berlin, anno 1913. Verkt\u00f8y for for stukkat\u00f8rer og billedhoggere. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

G. Brucklacher finnes fortsatt, som Werkzeugschleiferei Brucklacher<\/em>, og en jubileumskatalog for bedriftens 150 \u00e5rs- jubileum (1860- 2010) finner du i sin helhet her: https:\/\/schleiferei-brucklacher.de\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/150jahre.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

G. Brucklacher har tydeligvis, i tillegg til verkt\u00f8y for Bildhauer und Stuckateure<\/em>, ogs\u00e5 produsert og levert verkt\u00f8y for andre h\u00e5ndverk og h\u00e5ndverkere, som bokbindere, salmakere3<\/a><\/sup> og trykkerier.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder verkt\u00f8yene i samlingen til Jugendstilsenteret s\u00e5 ser det ut som den store gipsmakerskjeen er lik G. Brucklacher sin Spachtel mit Balleisen<\/em> nr. 69. Dette kan stemme med inskripsjonen p\u00e5 skjeen: jeg har tidligere tolket inskripsjonen p\u00e5 skjeen som nr. 60<\/em>– men det er vanskelig \u00e5 lese- s\u00e5 nr. 69<\/em> kan v\u00e6re like riktig \u2026<\/p>\n\n\n\n

\"M\u00e5lsatt\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
M\u00e5lsatt tegning av stor gipsmakerspatel\/ -skje. Fra Jugendstilsenteret og KUBE\/ VITI- Musea sin samling. Foto\/ tegning: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Fra katalog No. 24 fra G. Brucklacher, Berlin, anno 1913. Den st\u00f8rste skjeen p\u00e5 side 11, nr. 69, er lik den store gipsmakerskjeen i Jugendstilsenteret sin samling. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Uansett s\u00e5 passer den helt med dimensjonene i katalogen, og beskrivelsen fra G. Brucklacher sin katalog passer til st\u00e5lkvaliteten til skjeen i samlingen:<\/p>\n\n\n\n

Spachtel mit Balleisen in Naturlicher Grosse, Blatt leicht gebogen, Balleisen gerade\/ Spatles with Ripping chisel in natural sizes, with curved blade and straight chisel<\/em><\/p>\n\n\n\n

\u2026 alts\u00e5, en spatel med stemjern4<\/a><\/sup>, buet skje og rett stemjern.<\/p>\n\n\n\n

Skjeen i samlingen er ogs\u00e5 helt stiv i st\u00e5let, i motsetning til andre verkt\u00f8y i katalogen som har blader med fj\u00e6rende st\u00e5l: leicht federnden Bl\u00e4ttern<\/em>\/ elastic blades. <\/p>\n\n\n\n

\"Et\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Et mindre gipsmakerverkt\u00f8y\/ skrape-\/ rissen\u00e5l. Fra Jugendstilsenteret og KUBE\/ VITI- Musea sin samling. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Rissen\u00e5len har inskripsjonen
128<\/em>. Fra Jugendstilsenteret og KUBE\/ VITI- Musea sin samling. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Fra katalog No. 24 fra G. Brucklacher, Berlin, anno 1913. Rissen\u00e5len fra jugendstilsenteret samsvarer ikke helt med nr. 28 i katalogen med krumminger i begge ender. Det kan v\u00e6re en oppdatert modell Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Rissen\u00e5len fra Jugendstilsenteret har jeg ikke funnet eksakt maken til i katalogen, men det er sikkert at samme type verkt\u00f8y ble produsert av G. Brucklacher. Rissen\u00e5len i samlingen har inskripsjonen 128, men fasongen samsvarer ikke helt med modell 128 i katalogen: i katalogen er begge endene av verkt\u00f8yet krummet, men den i samlingen har en krummet ende, og en rett ende. Ogs\u00e5 slyngene fra samlingen kan se ut til \u00e5 v\u00e6re av lik utf\u00f8relse som G. Brucklacher, men med litt annerledes materialbruk. Det kan kanskje v\u00e6re andre produsenter, hjemmelagde kopier, eller kanskje originale Brucklacher- slynger som har blitt reparert\/ modifisert?<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Fra katalog No. 24 fra G. Brucklacher, Berlin, anno 1913. Ulike former for slynger. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Katalogen har spr\u00e5k p\u00e5 tysk, engelsk, fransk, spansk og det som ser ut som russisk for meg (\u2026 kyrillisk?). Katalogen viser alts\u00e5 Bildhauer- und Stuckateur- Werkzeug\/ Tools for Sculptores and Plasterers<\/em>, og det er morsomt \u00e5 tenke p\u00e5 at n\u00e5r denne verkt\u00f8yproduksjonen foregikk, s\u00e5 var slike verkt\u00f8y, og det de ble brukt til, en del av \u00abdet vanlige byggeri\u00bb i hele Europa. Alts\u00e5, at det fortsatt i 19135<\/a><\/sup> ble oppf\u00f8rt nybygg med skulpturelle og ornamenterte bygningsdeler. Det er ganske langt unna det meste av det som bygges i dag!6<\/a><\/sup>.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Ulike typer murskjeer. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Ulike verkt\u00f8y. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Ulike verkt\u00f8y og materialer. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Tradisjonelle gipsmakerspatler. Disse har blader med fj\u00e6rende st\u00e5l i motsetning til gipsmakerskjeen i samlingen til Jugendstilsenteret. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Disse ornamenterte bygningsdelene skulle formgis og produseres, og rundt omkring i Europa fantes det slike ornamentfabrikker <\/em>rundt forrige \u00e5rhundreskifte (og f\u00f8r!). Fasadeornamentene kunne s\u00e5 bestilles og fraktes til byggeplass som katalogvare. Varer kunne sendes fra kontinentet<\/em>, men ogs\u00e5 i Norden og Norge ble det produsert slike plastiske dekorasjoner i gips og betong.7<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

Og arbeiderne p\u00e5 ornamentfabrikkene<\/em> m\u00e5tte jo selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 ha h\u00e5ndverkt\u00f8y!<\/p>\n\n\n\n

Verkt\u00f8ysamlingen i katalogen viser ogs\u00e5 til det tette b\u00e5ndet mellom billedhoggerfaget og gipsmakerfaget: materialene og verkt\u00f8yene i de to fagene er mye de samme, og fortsatt i dag vil en billedhogger\/ skulpt\u00f8r som modellerer i leire ha nytte av verkt\u00f8yene vi ser i katalogen.<\/p>\n\n\n\n

Jeg har ikke forlatt tanken (les: lysten<\/em>) om \u00e5 f\u00e5 laget en kopi av gipsmakerverkt\u00f8yene i Jugendstilsenteret sin samling8<\/a><\/sup>. Denne katalogen gir et bedre kunnskapsgrunnlag til en eventuell slik kopiering: I skivende stund har jeg derfor sendt epost til Werkzeugschleiferei Brucklacher med foresp\u00f8rsel om de har historiske dokumenter med tekniske detaljer om disse verkt\u00f8yene.<\/p>\n\n\n\n

Kanskje de til og med vil ta p\u00e5 seg oppdraget \u2026<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Noter:<\/strong><\/p>\n\n\n

  1. Se bloggpost Reisebrev fra Kristiania.<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Se bloggpost En skattekiste.<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Se en link til en fullstendig salmakerverkt\u00f8y- katalog fra G. Brucklacher her<\/a>. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Stemjern eller hva- for- noe- jern? Det er jo ikke helt et ekte stemjern heller dette: det skal ikke skj\u00e6res tre med disse verkt\u00f8yene, men i hovedsak gips, s\u00e5 eggen trenger ikke v\u00e6re s\u00e5 skarp som et (tre-)stemjern, og den trenger heller ikke \u00e5 holdes ved like p\u00e5 samme m\u00e5ten. Gips har som ALLE VET hardhet 2 p\u00e5 Mohs skala (talk er p\u00e5 bunn med 1), og kan f\u00f8lgelig ripes med neglen …
    Men uansett, jeg mangler et ord p\u00e5 dette «skj\u00e6reverkt\u00f8yet»: er det stemjern, s\u00e5 OK, hvis ikke tar jeg gjerne imot tips p\u00e5 mer korrekt betegnelse.     \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Man kan tenke p\u00e5 at i 1913 er det stadig et \u00abgammelt Europa\u00bb, som fortsatt har mange, i dag tapte, dynastier og kongehus. Som Det russiske keiserd\u00f8mme, Det tyske keiserd\u00f8mme og \u00d8sterrike Ungarn \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. N\u00e5 skulle riktignok ting endre seg ganske snart: de store drapstallene i f\u00f8rste verdenskrig fra 1914- 1918, og tapet av store deler av den unge generasjonen- eng. The Lost Generation<\/em>– gjorde at Europa tapte mye tradisjonell h\u00e5ndverks- kunnskap, og is\u00e6r at overf\u00f8ringen av denne til nettopp de unge, ble brutt. Nye ideer, og et nytt og endret Europa vokste frem som f\u00f8lge av krigs- traumet, og ogs\u00e5 arkitekturen og byggeskikkene endret seg drastisk etter \u00abden store krigen\u00bb. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. I Bergen fantes f.eks. Norsk Takrosetfabrik, eid av bl.a. billedhoggeren Ingebrigt Vik: \u00abi den senere Tid har Hr. Vik v\u00e6sentlig beskj\u00e6ftiget sig med Modellering (og St\u00f8bning i Cement) af Altanfigurer og Ornamenter til flere av Byens st\u00f8rste Nybygninger, (\u2026)\u00bb. Se Billedhuggeren Ingebrigt Vik (A. Brenna, 1967), s. 24. Ogs\u00e5 i Arvika i Sverige fantes en slik ornamentfabrikk<\/em>: jeg kj\u00f8pe en gang en gammel takrosett p\u00e5 FINN, med et klistremerke med Svenska Ornamentfabriken- ARVIKA<\/em> klistret p\u00e5 innsiden. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  8. Se bloggpost En skattekiste<\/a>. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Endelig dumpet den ned i postkassen! Katalogen fra G. Brucklacher Werkzeug- Fabrik med Bildhauer- und Stuckateur- Werkzeuge anno 1913! <\/p>\n

    Bare \u00e5 finne frem \u00f8nskelisten n\u00e5!<\/p>\n","protected":false},"author":18,"featured_media":641,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"3d55fda3-1361-4259-af4d-a831b4d24f30\",\"content\":\"Se bloggpost Reisebrev fra Kristiania.<\\\/a>\"},{\"id\":\"a8e6b550-9695-4a86-93be-fd919656a348\",\"content\":\"Se bloggpost En skattekiste.<\\\/a>\"},{\"id\":\"bcd4083c-eed8-43a6-8843-70c3f4e580a1\",\"content\":\"Se en link til en fullstendig salmakerverkt\\u00f8y- katalog fra G. Brucklacher her<\\\/a>.\"},{\"id\":\"49d834d4-144d-43b8-bbce-e43d3c259333\",\"content\":\"Stemjern eller hva- for- noe- jern? Det er jo ikke helt et ekte stemjern heller dette: det skal ikke skj\\u00e6res tre med disse verkt\\u00f8yene, men i hovedsak gips, s\\u00e5 eggen trenger ikke v\\u00e6re s\\u00e5 skarp som et (tre-)stemjern, og den trenger heller ikke \\u00e5 holdes ved like p\\u00e5 samme m\\u00e5ten. Gips har som ALLE VET hardhet 2 p\\u00e5 Mohs skala (talk er p\\u00e5 bunn med 1), og kan f\\u00f8lgelig ripes med neglen ...
    Men uansett, jeg mangler et ord p\\u00e5 dette \\\"skj\\u00e6reverkt\\u00f8yet\\\": er det stemjern, s\\u00e5 OK, hvis ikke tar jeg gjerne imot tips p\\u00e5 mer korrekt betegnelse. \"},{\"id\":\"f8169009-c31a-4ec5-a499-04091ae2478e\",\"content\":\"Man kan tenke p\\u00e5 at i 1913 er det stadig et \\u00abgammelt Europa\\u00bb, som fortsatt har mange, i dag tapte, dynastier og kongehus. Som Det russiske keiserd\\u00f8mme, Det tyske keiserd\\u00f8mme og \\u00d8sterrike Ungarn\"},{\"id\":\"5d09a7f1-9199-474f-8398-2a3d9fc735df\",\"content\":\"N\\u00e5 skulle riktignok ting endre seg ganske snart: de store drapstallene i f\\u00f8rste verdenskrig fra 1914- 1918, og tapet av store deler av den unge generasjonen- eng. The Lost Generation<\\\/em>- gjorde at Europa tapte mye tradisjonell h\\u00e5ndverks- kunnskap, og is\\u00e6r at overf\\u00f8ringen av denne til nettopp de unge, ble brutt. Nye ideer, og et nytt og endret Europa vokste frem som f\\u00f8lge av krigs- traumet, og ogs\\u00e5 arkitekturen og byggeskikkene endret seg drastisk etter \\u00abden store krigen\\u00bb.\"},{\"id\":\"655d46fb-792e-4171-ab86-3d2d6845e147\",\"content\":\"I Bergen fantes f.eks. Norsk Takrosetfabrik, eid av bl.a. billedhoggeren Ingebrigt Vik: \\u00abi den senere Tid har Hr. Vik v\\u00e6sentlig beskj\\u00e6ftiget sig med Modellering (og St\\u00f8bning i Cement) af Altanfigurer og Ornamenter til flere av Byens st\\u00f8rste Nybygninger, (\\u2026)\\u00bb. Se Billedhuggeren Ingebrigt Vik (A. Brenna, 1967), s. 24. Ogs\\u00e5 i Arvika i Sverige fantes en slik ornamentfabrikk<\\\/em>: jeg kj\\u00f8pe en gang en gammel takrosett p\\u00e5 FINN, med et klistremerke med Svenska Ornamentfabriken- ARVIKA<\\\/em> klistret p\\u00e5 innsiden.\"},{\"id\":\"fe01c5de-4c78-4d38-83e3-b35f877dad21\",\"content\":\"Se bloggpost     En skattekiste<\\\/a>.\"}]"},"categories":[1],"tags":[18,54,56,14,16,55,8,13,52,17,53,10,19,9,12,51],"class_list":["post-637","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tag-alesund","tag-berlin","tag-europa","tag-fasade","tag-fasaderestaurering","tag-g-brucklacher","tag-gipsmaker","tag-handverk","tag-handverktoy","tag-jugendstil","tag-modellering","tag-ornament","tag-ornamentfabrikken","tag-stukkator","tag-tradisjonshandverk","tag-verktoy","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/637","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/users\/18"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=637"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/637\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/media\/641"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=637"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=637"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=637"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}