{"id":597,"date":"2026-02-06T11:30:00","date_gmt":"2026-02-06T10:30:00","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/?p=597"},"modified":"2026-02-06T08:25:27","modified_gmt":"2026-02-06T07:25:27","slug":"reisebrev-fra-kristiania","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/reisebrev-fra-kristiania\/","title":{"rendered":"Reisebrev fra Kristiania"},"content":{"rendered":"\n

Mange av mine observasjoner og opplevelser p\u00e5 denne reisen blir gjenstand for andre og senere blogginnlegg.<\/p>\n\n\n\n

Enn s\u00e5 lenge blir denne posten en enkel oversikt over det jeg gjorde p\u00e5 turen.<\/p>\n\n\n\n

Bli med da vel!<\/p>\n\n\n\n

Fra arkivet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rste stopp var Oslo byarkiv der dokumenter fra (det tidligere) Oslo gipsmakerlaug1<\/a><\/sup> befinner seg.<\/p>\n\n\n\n

Det er ikke en veldig stor samling dokumenter, s\u00e5 jeg kunne henvende meg i skranken til byarkivet, og f\u00e5 alle dokumentene utlevert p\u00e5 en og same tralle. Med oppvarmet lesesal (kaldt i Kristiania disse dagene!) og kaffeautomat i vrimleomr\u00e5det var det bare \u00e5 starte \u00e5 bla.<\/p>\n\n\n\n

Noe var kjent fra f\u00f8r, og noe ukjent. En ting jeg la s\u00e6rlig merke til var en s\u00f8knad fra J. O. Johnsen (f. 1875)2<\/a><\/sup> som s\u00f8ker om \u00e5 avlegge svennepr\u00f8ve i gipsmakerfaget i 1947. I 1947 var Johnsen hele 72 \u00e5r! Jeg undrer meg over dette. Hvorfor var det viktig \u00e5 ta brevet s\u00e5 sent? Kanskje forteller dette noe om rekrutteringen til faget rundt forrige \u00e5rhundreskifte? Mange hadde kanskje uformell bakgrunn, eller bakgrunn som kunstnere eller treskj\u00e6rere. Dersom de hadde jobbet i faget over mange \u00e5r, og kravene om formell utdanning ble skjerpet, ble det kanskje n\u00f8dvendig \u00e5 formalisere kunnskapen for \u00e5 f\u00e5 rettigheter til praktisere faget videre?<\/p>\n\n\n\n

\"Dokument
Dokumenter fra Oslo Gipsmakerlaug, Oslo Byarkiv. Hr. Johnsen s\u00f8ker om opptak til svennepr\u00f8ve i en alder av 72! Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ellers er det en del dokumenter fra tiden under andre verdenkrig, og s\u00e6rlig ett brev har en uhyggelig nazi- hilsen.<\/p>\n\n\n\n

Under krigen ble det vanskelige k\u00e5r ogs\u00e5 for gipsmakerne. Faget ble truet om opph\u00f8r under krigs\u00e5rene da det ble p\u00e5st\u00e5tt \u00e5 v\u00e6re et «luksusbetonet fag», og det var mangel p\u00e5 et s\u00e5 avgj\u00f8rende r\u00e5stoff som gips! Arbeid uteble, og oppl\u00e6ring til faget stoppet opp.<\/p>\n\n\n\n

\"Dokumenter
Dokumenter fra Oslo Gipsmakerlaug, Oslo Byarkiv. Brev fra Norges H\u00e5ndverkerforbund til Oslo gipsmakerlaug, ved oldermann Hr. S. Cammermeyer- Nielsen. Nazistisk hilsen fra kontorsjefen. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

100 tonn materialer<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Neste p\u00e5 programmet var en avtale med murmester Terje Berner. Terje driver T. Berner & Co AS, og har \u00e5relang erfaring med antikvarisk restaurering av alt som har med mur \u00e5 gj\u00f8re (klosterruiner, historiske murg\u00e5rder, pussdekor m.m.), og han hadde laget et flott program. Gipsmaker Peter van der Ent3<\/a><\/sup> var ogs\u00e5 med. Peter og Terje har tidligere jobbet sammen p\u00e5 en rekke prosjekter.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Trivelig p\u00e5 Kampen! Bes\u00f8k hos murmester Terje Berner. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jeg m\u00f8tte Terje der han bor i Brinken p\u00e5 Kampen for en kaffe og litt prat f\u00f8r vi hadde avtale om bes\u00f8k p\u00e5 Gamle Aker kirke. P\u00e5 1950- tallet ble kirken restaurert innvendig, og selveste Mons Hartvedt utf\u00f8rte omfattende arbeider der4<\/a><\/sup>. P\u00e5 murene i interi\u00f8ret5<\/a><\/sup> har Hartvedt re- modellert steinoverflater i m\u00f8rtel, i en s\u00e6rpreget \u00abreplika- teknikk\u00bb. Det er gjort arbeider gjennom hele kirkerommet- b\u00e5de stort og sm\u00e5tt- og blant annet p\u00e5 de store korbuene. F\u00f8rst ser du det ikke, men s\u00e5 SER DU DET OVERALT!<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fra interi\u00f8ret i Gamle Aker kirke. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Sm\u00e5 og store \u00absten\u00bb, finhogde og mindre pinningsstein<\/em>6<\/a><\/sup>, og til og med etterligninger av teglsten, er lagt opp<\/em> direkte p\u00e5 veggene7<\/a><\/sup>.<\/p>\n\n\n\n

Dette er p\u00e5 mange m\u00e5ter helt ulikt det \u00e5 modellere ornamenter, men likevel synes jeg \u00e5 kunne ane Hartvedt sin h\u00e5nd<\/em> i den kvikke skje- f\u00f8ringen; elegant, overbevisende, og litt frekt!<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Mur- overflater fra interi\u00f8ret i Gamle Aker kirke. Re- modellering av ulike steinoverflater. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Fra Gamle Aker kirke gikk turen videre rundt om i byen der vi s\u00e5 p\u00e5 ulike bygg og arbeider som b\u00e5de Terje og Peter har utf\u00f8rt.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fra Josefines gate 33, Oslo. Frih\u00e5ndsmodellert fasadedekor. Det rektangul\u00e6re ornamentet til venstre p\u00e5 bildet er restaurert\/ nymodellert p\u00e5 1990- tallet. Arbeid av murmester T. Berner & Co AS. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026 <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
\u00c5pent bakeri Frydenlund: interi\u00f8r- design med antikke gipsmodeller. Fin «lunsj- utsikt»! Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Lunsjen ble fort\u00e6rt p\u00e5 \u00c5pent bakeri Frydenlund der de har et morsomt interi\u00f8r med dekor av antikke (franske?) gipsmodeller.<\/p>\n\n\n\n

Perfekt!<\/p>\n\n\n\n

Stukkmarmor- safari og gammelt krematorium<\/strong><\/p>\n\n\n\n

F\u00f8lgende dag m\u00f8ttes jeg og Terje for omvisning p\u00e5 Riksantikvaren sine lokaler i Schweigaards gate. Bygget er en kopi av en historisk murg\u00e5rd som brant til grunne tidlig p\u00e5 2000- tallet. G\u00e5rden var fredet, og det ble besluttet \u00e5 bygge opp igjen fasaden som en kopi. B\u00e5de Terje og Peter deltok i arbeidet med gjenoppbyggingen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Rikantikvarens lokaler i Scweigaards gate, Oslo. Oslos laveste signalbygg! Fasaden er ny men uttrykket er gammelt. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Etter bes\u00f8ket hos Riksantikvaren hadde vi tid til overs f\u00f8r v\u00e5r neste avtale, og Terje viste meg forskjellige stukkmarmor8<\/a><\/sup>– interi\u00f8rer i Oslo sentrum. Fra f\u00f8r hadde jeg sett meg ut interi\u00f8ret i garderobene p\u00e5 Oslo r\u00e5dhus9<\/a><\/sup>, men en s\u00e6rlig morsom sak var en s\u00f8yle inne i butikken til Match i Torggata (Realbanken<\/em>, 1940). Her st\u00e5r en flott stukkmarmor- s\u00f8yle med karakteristiske relieffer som ser ut som stein eller bronse, men som faktisk er laget i stukk!<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kulturminne til salgs: Morsom stukkmarmor- s\u00f8yle stakkarslig inneklemt blant t-skjorter og reklameplakater. Legg merke til de m\u00f8rke relieffene som ogs\u00e5 er i stukkteknikk. Fra Match- butikken i Torggata, Oslo. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Neste avtale var p\u00e5 Vestre Gravlund gamle kapell, en jugendstilbygning fra 1908- 1909. I interi\u00f8ret har Emmanuel Vigeland utf\u00f8rt freskomalerier og detaljer av frih\u00e5nsmodellert plantedekor. Der ble vi m\u00f8tt av Mari Bj\u00f8rge, konservator ved Gravplassetaten i Oslo kommune. Mari viste oss rundt, og s\u00e6rlig interessant var det \u00e5 f\u00e5 se de originale gipsmodellene til steinhoggerarbeidene p\u00e5 fasaden!<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Inngangsparti til Vestre Gravlund gamle kapell (1908- 1909) ved arkitekt Oscar Hoff). Robust jugend! Legg merke til steinhoggerarbeidene p\u00e5 fasaden. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Fra interi\u00f8ret i Vestre Gravlund gamle kapell. Frescomalerier av Emmanuel Vigeland. Dekoren i gull er frih\u00e5ndsmodellert i relieff. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Modelleringen p\u00e5 disse gipsmodellene er helt suveren- og s\u00e6rlig en modell, en l\u00f8vemaske- minner om detaljer p\u00e5 fasadeornamentene p\u00e5 Latinskolen i \u00c5lesund.<\/p>\n\n\n\n

Skal tro om \u2026<\/p>\n\n\n\n

Mer om det en annen gang!<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Gipsmodell til steinhoggerarbeider. Fra byggingen av Vestre Gravlund gamle kapell, 1908- 1909. Deilig plastisk uttrykk! Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Gamle skatter<\/strong><\/p>\n\n\n\n

De siste par dagene i Kristiania gikk jeg p\u00e5 Norsk folkemuseum, Historisk museum og Nasjonalmuseet.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Norsk folkemuseum har de utstilt to store gipstak trolig laget av den danske stukkat\u00f8ren Jens Jensen Vind fra midten av 1600- tallet. Det ene taket viser de syv kardinaldyder<\/em>, og det andre viser klodens fire verdensdeler; Europa, Asia, Afrika og Amerika.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8r Australia ble \u00aboppdaget\u00bb dette alts\u00e5 \u2026<\/p>\n\n\n\n

Takene er laget i en frih\u00e5ndsteknikk med veldig dype relieffer. S\u00e6rlig morsomt er hvordan det er brukt fysiske objekter i motivene, som faktiske lenker der motivet viser en lenke<\/em>, og der relieffene f\u00e5r en s\u00e6rlig skulpturell<\/em> utf\u00f8relse: enkelte figur- ben for eksempel, stikker langt ned fra taket i sin helhet, og en pil og bue \u00abfra Amerika\u00bb svever ogs\u00e5 n\u00e6rmest fritt.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Gipstak utstilt p\u00e5 Norsk Folkemuseum. Fra Kongens gate 5, Christiania<\/em> (1662). Legg merke til de dype, n\u00e6rmest fritt skulpturerte<\/em> detaljene, og bruken av faktiske objekter (eks. lenker). «Amerika» med pil og bue nede til h\u00f8yre. Utf\u00f8rt av stukkat\u00f8ren Jens Jensen Vind. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 Historisk museum var interi\u00f8ret og arkitekturen s\u00e6rlig interessant (i tillegg til vikingsverd, brakteater og totemer selvf\u00f8lgelig!). Bygningen fra 1902 er blant Norges flotteste jugend- bygninger, og er tegnet av arkitekt Henrik Bull. Og ogs\u00e5 her finnes et flott stukkmarmorinteri\u00f8r som g\u00e5r gjennom hele hoved- trapperommet. Utpreget er det at det er risset inn linjer for \u00e5 gi inntrykk av murverk med kvaderstein10<\/a><\/sup>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fra Historisk museum, Oslo. Interi\u00f8r i stukkmarmor. Legg merke til linjevirkningen som etterligner murverk med kvaderstein. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Fra Historisk museum, Olso. Jugenddetalj fra d\u00f8r- omramning. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Nasjonalmuseet har s\u00e5 mye!<\/p>\n\n\n\n

Jeg legger ved noen bilder under \u2026<\/p>\n\n\n\n

Morsomt \u00e5 se et skap sk\u00e5ret av Mons hartvedts treskj\u00e6rer- l\u00e6remester Lars Kinsarvik.<\/p>\n\n\n\n

Ganske frisk og litt frekk han ogs\u00e5!<\/p>\n\n\n\n

Takk for turen!<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bemalt treskurd p\u00e5 framskap av Lars Kinsarvik, ca. 1910. Moderne uttrykk med historiske forbilder! Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Lekent uttrykk i glass! Wunderkammer of Marine and Botanical Forms<\/em> (2023), Steffen Dam. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
En annen form for opplegningsarbeid<\/em>. Ekstrudert og glassert leire (keramikk). R\u00f8d stakk<\/em> (2009), Torbj\u00f8rn Kvasb\u00f8. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Deilig jugendstil- vase i glass! I jugendstilen fikk «ekle greier», som krabber, flaggermus og edderkopper forh\u00f8yet status. Hadeland Glassverk\/ Axel Enoch Boman, 1911. Foto: Peder Alme v\/ Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2026<\/figcaption><\/figure>\n\n\n
  1. Lauget opprettes i 1886, og holder «det g\u00e5ende» til en tid utp\u00e5 1960- tallet. Se Gipsmakerlauget<\/a>. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  2. Dette er den samme Johnsen som «billedhugger J.O. Johnsen» som var i \u00c5lesund under gjenreisningsperioden sammen med Mons Hartvedt. Se bloggpost Stukkat\u00f8ren Mons Hartvedt<\/a>. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  3. Sjekk ut gipsmakern.no<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  4. Hartvedt nevner restaureringsarbeidet i intervjuet med Sunnm\u00f8re Arbeideravis som «sitt livs oppdrag». Det er brukt «ikke mindre enn 100 tonn materialer p\u00e5 Gamle Aker kirke. Se bloggpost Stukkat\u00f8ren Mons Hartvedt<\/a>. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  5. Arkitekt Peter Daniel Hofflund hadde ansvaret for restaureringen av kirken i \u00e5rene 1950- 1955. Blant annet ble veggpussen innvendig hogget av, murverket frilagt, og «de \u00f8delagte detaljene reparert med kunststein». Uttrykket i dag viker fra det opprinnelige uttrykket fra middelalder, da veggene helt sikkert var pusset og\/ eller hvit- kalket. Se Gamle Aker kirke<\/a> p\u00e5 Store norske leksikon. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  6. Der det var store og dype fuger i murverk ble det satt inn i m\u00f8rtelen- pinnet<\/em>– mindre stein for \u00e5 redusere m\u00f8rtelvolumet. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  7. Jeg m\u00e5 unders\u00f8ke om det finnes teknisk dokumentasjon\/ rapporter p\u00e5 dette arbeidet. Trolig er det- der det har manglet mye stein- murt opp med tegl, for s\u00e5 \u00e5 legges opp<\/em> et lag med m\u00f8rtel som etterligner den «middelalderske overflaten». man kan se for seg at det som ser ut som innmurte tunge og dype steiner bare er et lag p\u00e5 et par tre centimeter … \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  8. «Stukkmarmor ser ut som marmor og lages av gips, dolomitt, limvann og fargepigmenter. Det er en sv\u00e6rt arbeidskrevende prosess som omfatter blanding, elting, opplegging, grovsliping, mange omganger med finere sliping, boning og polering. Stukkmarmorteknikk har v\u00e6rt mye brukt til vegger og s\u00f8yler som skal se ut som steinmaterialer<\/em>«. Fra Gips og stukk – samme sak?Inger Smedsrud<\/em>, Norsk H\u00e5ndverksinstitutt 2016.<\/a> \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  9. Igjen og igjen: Mons Hartvedt utf\u00f8rte stukkmarmorarbeider i Olso r\u00e5dhus. Se bloggpost Stukkat\u00f8ren Mons Hartvedt<\/a>. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li>
  10. Kvaderstein\u00a0er hogd eller saget\u00a0naturstein. P\u00e5 Historisk museum ser det da ut som veggene er murt opp av en gr\u00f8nn marmorstein med tynne tynne fuger. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Jeg har v\u00e6rt i Kristiania p\u00e5 studietur. Eller Oslo da \u2026
    \nDe driver og bytter navn n\u00e5 og da \u2026<\/p>\n","protected":false},"author":18,"featured_media":621,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":"[{\"id\":\"cf7621cc-d944-46d1-85f8-35ac041d4a4d\",\"content\":\"Lauget opprettes i 1886, og holder \\\"det g\\u00e5ende\\\" til en tid utp\\u00e5 1960- tallet. Se     Gipsmakerlauget<\\\/a>.\"},{\"id\":\"7c8f0be1-3021-4c54-8a19-5bab5476de11\",\"content\":\"Dette er den samme Johnsen som \\\"billedhugger J.O. Johnsen\\\" som var i \\u00c5lesund under gjenreisningsperioden sammen med Mons Hartvedt. Se bloggpost Stukkat\\u00f8ren Mons Hartvedt<\\\/a>. \"},{\"id\":\"33dbac31-d184-401b-8505-71fe1141f1f5\",\"content\":\"Sjekk ut gipsmakern.no<\\\/a> \"},{\"id\":\"2e50f34b-a822-4a38-b96d-5603526ab424\",\"content\":\"Hartvedt nevner restaureringsarbeidet i intervjuet med Sunnm\\u00f8re Arbeideravis som \\\"sitt livs oppdrag\\\". Det er brukt \\\"ikke mindre enn 100 tonn materialer p\\u00e5 Gamle Aker kirke. Se bloggpost Stukkat\\u00f8ren Mons Hartvedt<\\\/a>. \"},{\"id\":\"725c06cb-54c2-4533-afe0-b74115a39587\",\"content\":\"Arkitekt Peter Daniel Hofflund hadde ansvaret for restaureringen av kirken i \\u00e5rene 1950- 1955. Blant annet ble veggpussen innvendig hogget av, murverket frilagt, og \\\"de \\u00f8delagte detaljene reparert med kunststein\\\". Uttrykket i dag viker fra det opprinnelige uttrykket fra middelalder, da veggene helt sikkert var pusset og\\\/ eller hvit- kalket. Se Gamle Aker kirke<\\\/a> p\\u00e5 Store norske leksikon. \"},{\"id\":\"debcdff9-b9b7-4b80-925e-313c60d497a4\",\"content\":\"Der det var store og dype fuger i murverk ble det satt inn i m\\u00f8rtelen- pinnet<\\\/em>- mindre stein for \\u00e5 redusere m\\u00f8rtelvolumet.\"},{\"id\":\"21b1fff7-1d6b-4cc2-a828-075cbc177e99\",\"content\":\"Jeg m\\u00e5 unders\\u00f8ke om det finnes teknisk dokumentasjon\\\/ rapporter p\\u00e5 dette arbeidet. Trolig er det- der det har manglet mye stein- murt opp med tegl, for s\\u00e5 \\u00e5 legges opp<\\\/em> et lag med m\\u00f8rtel som etterligner den \\\"middelalderske overflaten\\\". man kan se for seg at det som ser ut som innmurte tunge og dype steiner bare er et lag p\\u00e5 et par tre centimeter ...\"},{\"id\":\"e5d73bdd-a002-4126-84f6-74a87c3898ad\",\"content\":\"\\\"Stukkmarmor ser ut som marmor og lages av gips, dolomitt, limvann og fargepigmenter. Det er en sv\\u00e6rt arbeidskrevende prosess som omfatter blanding, elting, opplegging, grovsliping, mange omganger med finere sliping, boning og polering. Stukkmarmorteknikk har v\\u00e6rt mye brukt til vegger og s\\u00f8yler som skal se ut som steinmaterialer<\\\/em>\\\". Fra Gips og stukk - samme sak?Inger Smedsrud<\\\/em>, Norsk H\\u00e5ndverksinstitutt 2016.<\\\/a>\"},{\"id\":\"185cb826-9627-43d3-830b-160ab4c2785b\",\"content\":\"Igjen og igjen: Mons Hartvedt utf\\u00f8rte stukkmarmorarbeider i Olso r\\u00e5dhus. Se bloggpost Stukkat\\u00f8ren Mons Hartvedt<\\\/a>. \"},{\"id\":\"6dc37036-19e5-43c4-98df-189cab6c9864\",\"content\":\"Kvaderstein\\u00a0er hogd eller saget\\u00a0naturstein. P\\u00e5 Historisk museum ser det da ut som veggene er murt opp av en gr\\u00f8nn marmorstein med tynne tynne fuger. \"}]"},"categories":[1],"tags":[18,35,14,16,39,33,8,13,45,17,34,32,48,46,44,21,10,19,31,38,22,23,49,9,37,43,40,41],"class_list":["post-597","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tag-alesund","tag-brinken","tag-fasade","tag-fasaderestaurering","tag-gamleakerkirke","tag-gamleoslo","tag-gipsmaker","tag-handverk","tag-historiskmuseum","tag-jugendstil","tag-kampen","tag-kristiania","tag-kunstogkultur","tag-nasjonalmuseet","tag-norskfolkemuseum","tag-norskhandverksinstitutt","tag-ornament","tag-ornamentfabrikken","tag-oslo","tag-osloradhus","tag-stipendiat","tag-stipendiatprosjekt","tag-studiereise","tag-stukkator","tag-stukkmarmor","tag-vestregamlekapell","tag-vestregamlekrematorium","tag-vestrekrematorium","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/597","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/users\/18"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=597"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/597\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/media\/621"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=597"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=597"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=597"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}