{"id":499,"date":"2025-11-28T11:30:00","date_gmt":"2025-11-28T10:30:00","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/?p=499"},"modified":"2025-12-02T16:45:12","modified_gmt":"2025-12-02T15:45:12","slug":"stukkatoren-mons-hartvedt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/stukkatoren-mons-hartvedt\/","title":{"rendered":"Stukkat\u00f8ren Mons Hartvedt"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Mons Hartvedt (1884- 1968). Stram krage og enda strammere sleik(1)<\/sup><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Utdanning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Mons Hartvedt var fra Oster\u00f8y i Hordaland, og i 1900 startet han som treskj\u00e6rerl\u00e6rling hos den kjente treskj\u00e6rermesteren Lars Kinsarvik. Fra 1886 hadde Kinsarvik stipender \u00e5 dele ut til aspirerende treskj\u00e6rere- der l\u00e6rlingene bodde hos l\u00e6remesteren i Kinsarvik i Hardanger- og Mons var heldig mottaker av et slikt stipend (2)<\/sup>.<\/p>\n\n\n\n

Senere hadde Mons et opphold i Bergen- der han l\u00e6rte under den kjente kulturpersonligheten Johan Christian Koren Wiberg. Oppl\u00e6ringen i Bergen gikk nok fra treskj\u00e6ring og mer i retning av tradisjonelle billedhoggerteknikker, med modellering i leire og st\u00f8pning i gips. Kilder skal ha det til at dette var p\u00e5 selve Bergen Kunsth\u00e5ndverksskole- som Koren Wiberg riktig nok fikk opprettet- men kunsth\u00e5ndverksskolen ble ikke opprettet f\u00f8r i 1909(3)<\/sup>, en stund etter at Mons hadde reist videre fra Bergen til Kristiania. Og senere til \u00c5lesund.<\/p>\n\n\n\n

Koren Wiberg var selv utdannet p\u00e5 Bergen tekniske skole(4)<\/sup>, s\u00e5 jeg har spekulert p\u00e5 om det kan ha v\u00e6rt noe \u00abkunsth\u00e5ndverksrettet\u00bb i milj\u00f8et rundt denne skolen, som Mons fikk ta del i.<\/p>\n\n\n\n

Ellers var satsningen p\u00e5 s\u00e6rlig tegning i h\u00e5ndverksfagene stor fra tidlig 1800- tall, med mange s\u00e5kalte tegneskoler med undervisning p\u00e5 kveldstid(5)<\/sup>, og kanskje var det ogs\u00e5 p\u00e5 en slik kveldsskole at Mons utviklet sine ferdigheter?<\/p>\n\n\n\n

\"\"
En t\u00f8ff gjeng, ca. 1910. Mons Hartvedt helt til h\u00f8yre, \u00abbilledhugger J.O. Johnsen\u00bb sittende fremme. Fra boken Gipsmakerfaget<\/em>, T. Hartvedt(6)<\/sup><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Etter hvert reiser alts\u00e5 Mons fra Bergen til Kristiania, og jobber en kort periode der som (noe i retning av) gipsmaker, f\u00f8r han reiser videre til \u00c5lesund for \u00e5 delta i gjenreisingen etter bybrannen. Tiden i Kristiania blir gjenstand for en senere bloggpost (med de mange gipsmakerfirmaene, og alle gipsmakerne og modell\u00f8rene), men det som kan sies her er at det er store nedgangstider i byggebransjen i Kristiania n\u00e5r \u00c5lesund brenner til grunne en januar-natt i 1904. Og at den kommende byggeaktiviteten i den lille byen langt mot nordvest skal lokke til seg en mengde ulike h\u00e5ndverkere og arkitekter p\u00e5 jakt etter arbeid.<\/p>\n\n\n\n

Hell i uhell \u2026<\/p>\n\n\n\n

\u2026 eller, den enes d\u00f8d, den andres br\u00f8d (alts\u00e5, det d\u00f8de faktisk bare en person i den store brannen!).<\/p>\n\n\n\n

\u00c5lesund<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Det nye \u00c5lesund reiser seg raskt! Her fra byggingen av Notenesgata 9\/ R\u00f8nnebergbua<\/em> (1907)(7)<\/sup>. Vi ser murverk av tegl og forblending med marmorstein, pussarbeider og taktekking med skifer.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Mons kommer til \u00c5lesund i 1905, sammen med \u00abbilledhugger J.O. Johnsen\u00bb (mer om ogs\u00e5 han senere), og blir i byen til 1908(8)<\/sup>.<\/p>\n\n\n\n

Det som skjer i \u00c5lesund etter bybrannen- p\u00e5 noen ganske f\u00e5 \u00e5r- i hovedsak fra 1904- 1907, kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 fatte. Fra \u00e5 v\u00e6re en tradisjonell kyst- treby, som brenner fullstendig til aske, reiser det seg en helt ny og moderne by av mur!<\/p>\n\n\n\n

Med buer, t\u00e5rn og spir. Skifertak og pussede flater. Smijernarbeider. Blyglass. Elektrisitet og vassklosetter. Og ikke minst dekor. B\u00e5de inne og ute!<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Hest og kjerre i byen: \u00c5lesund reiser seg som en ny og moderne by! Her fra Brosundet og Hellebroa. Latinskolen kneiser i bakgrunnen i senter av bildet med trappegavler og stor kuppel! Sponland Foto(9)<\/sup><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Byggeaktiviteten var enorm, og jeg mener vi m\u00e5 sammenligne gjenreisningen av \u00c5lesund med andre store (moderne) byggeprosjekter p\u00e5 denne tiden, som Bergensbanen og Rjukan- utbyggingen.<\/p>\n\n\n\n

Og det er i dette milj\u00f8et at Mons utfolder seg. Og han har tydeligvis v\u00e6rt \u00abfremme i skoene\u00bb, og f\u00e5r lov til \u00e5 dekorere en rekke- og kanskje de fleste- fasadene i byen.<\/p>\n\n\n\n

Sikkert er det at han m.a. modellerte p\u00e5 \u00d8wregata13\/ Latinskolen<\/em>, Parkgata 1, Kongens gate 16 og Fiskarheimen (n\u00e5 revet). Han hadde ogs\u00e5 treskj\u00e6reroppdrag, m.a. p\u00e5 Borgund kyrkje og R\u00f8nnebergvillaen (ogs\u00e5 revet).<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kirkegata 4 (\/Chr. F\u00fcrst, 1904) i \u00c5lesund. Dekoren er trolig modellert at Mons Hartvedt. Foto: Peder Alme v\/ Ornamentfabrikken 2024.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men Mons sin \u00abh\u00e5nd\u00bb (og \u00e5nd?) kan ogs\u00e5 anes p\u00e5 m.a. Kirkegata 3, Kirkegata 4, Parkgata 14, Skaregata 3, Kongens gate 11, Kongens gate 17, Nedre Strandgate 1, Lorkenesgata 2\/ Arbeidern og Korsegata 6.<\/p>\n\n\n\n

Og mange flere! <\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"
Dekor p\u00e5 Kirkegata 3 (Chr. F\u00fcrst, 1904). Dekoren er sv\u00e6rt likt utf\u00f8rt som p\u00e5 Latinskolen\/ \u00d8wregata 13, ogs\u00e5 Chr. F\u00fcrst. Foto: Peder Alme v\/ Ornamentfabrikken 2024. <\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Arkitektene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er vanskelig \u00e5 finne helt ut av hvilke bygg Mons modellerte p\u00e5, og trolig var det flere gipsmakere i sving i \u00c5lesund p\u00e5 denne tiden, i tillegg til Mons og Johnsen. Det omfattende dekorasjonsarbeidet b\u00e5de inn- og utvendig m\u00e5 helt sikkert ha engasjert flere hender. Men, Mons kan i alle fall kobles til to viktige arkitekter i \u00c5lesund, og verkene deres, nemlig Christian F\u00fcrst (1860- 1910) og Jens Zetlitz Monrad Kielland (1866- 1926).<\/p>\n\n\n\n

Christian F\u00fcrst tegner Latinskolen i \u00c5lesund, og det er helt sikkert at Mons modellerte der. Dekor som er sv\u00e6rt lik som den p\u00e5 Latinskolen er ogs\u00e5 \u00e5 finne p\u00e5 bygningene Kirkegata 3 og L\u00f8venvoldgata 6, som ogs\u00e5 er signert Christian F\u00fcrst.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Liv og r\u00f8re i byen: her fra Kirkegata med Kirkegata 3 (Chr. F\u00fcrst, 1904) sentralt i bildet(10)<\/sup>. Legg merke til dekoren rundt t\u00e5rnet. Den er tapt i dag, men resterende og tilsvarende dekor finnes andre steder p\u00e5 bygningen. Kirkegata 4 kan s\u00e5 vidt skimtes mot h\u00f8yre. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jens Zetlitz Monrad Kielland tegner i Bergen b\u00e5de f\u00f8r og etter sitt oppholdt i \u00c5lesund. I 1913 tegner Kielland Bergen Stasjon(11)<\/sup>, og hyrer selveste Mons Hartvedt til \u00e5 modellere de mange frisene i avgangshallen der. Kan Mons og Jens ha m\u00f8ttes allerede i \u00c5lesund? Eller kanskje til og med i Bergen F\u00d8R tiden i \u00c5lesund? Mange av Kiellands hus i \u00c5lesund har dekor som minner om Mons sitt uttrykk.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"
Fra avgangshallen til Bergen stasjon (J.Z.M. Kielland, 1913). Mons Hartvedt modellerte de mange relieffene med motiver fra Bergensbanen. M\u00f8ttes Kielland og Mons i \u00c5lesund? <\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Etter \u00c5lesund, og tilbake igjen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utover p\u00e5 1900- tallet g\u00e5r arkitekturen og byggeskikkene gjennom store endringer. Oppdragene med fremstilling av plastiske dekorasjoner for gipsmakere minsker, og s\u00e6rlig opplegningsarbeid g\u00e5r fullstendig av moten.<\/p>\n\n\n\n

Mons fikk andre store oppdrag i mellomkrigstiden, og p\u00e5 midten av 30- tallet s\u00e5 dekorerte han garderoben i underetasjen i Oslo R\u00e5dhus med stukkmarmor<\/em>(12)<\/sup>. Stukkmarmor er en marmorimitasjon av gips og pigmenter, som kan fargesettes p\u00e5 alle mulige slags m\u00e5ter.  <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Vakkert interi\u00f8r i stukkmarmor<\/em> i underetasjen p\u00e5 Oslo R\u00e5dhus(13)<\/sup>. Sp\u00f8rs om det ikke melder seg en studietur til Oslo snart!<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I tillegg gjorde han ogs\u00e5 restaureringsarbeider p\u00e5 Gamle Aker kirke i l\u00f8pet av 50- tallet.<\/p>\n\n\n\n

Mons kom til og med tilbake til \u00c5lesund i 1956- i en alder av 72! – for \u00e5 dekorere interi\u00f8ret til Privatbanken<\/em>\/ Notenesgata 2. Ogs\u00e5 interi\u00f8ret p\u00e5 Privatbanken ble dekorert med stukkmarmor<\/em> i et s\u00e6rpreget geometrisk svart\/ hvitt- m\u00f8nster. Interi\u00f8ret er dessverre tapt, men bygget st\u00e5r fremdeles.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Friskt interi\u00f8r fra Privatbanken<\/em> i \u00c5lesund(14)<\/sup>. Vi ser de svarte og hvite s\u00f8ylene som Mons Hartvedt hadde oppdrag med i 1956.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Tilbake i \u00c5lesund ble Mons intervjuet av Sunnm\u00f8re Arbeideravis om oppholdet i byen 50 \u00e5r tidligere.<\/p>\n\n\n\n

I intervjuet omtaler Mons noen av byggene han jobbet p\u00e5 i \u00c5lesund, hvor han bodde, litt om stiluttrykk og byens estetikk, og han bemerker at de fleste av arbeidene hans st\u00e5r like fint som da de ble laget. Han avslutter med \u00e5 fremholde viktigheten av \u00e5 \u00abspise lite, sove godt, leve m\u00e5teholdent\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Sikkert et godt r\u00e5d tatt i betraktning den aldrende, men sv\u00e6rt aktive h\u00e5ndverkeren!<\/p>\n\n\n\n

Mons Hartvedt d\u00f8r i 1968, 84 \u00e5r gammel.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Faksimile fra Sunnm\u00f8re Arbeideravis(8)<\/sup>. Vi ser Mons Hartvedt og kompanjongen Christian Martens (73!!) ved siden av en av de svarte og hvite stukkmarmor<\/em>– s\u00f8ylene fra Privatbankens<\/em> interi\u00f8r.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Gammel og ny tid<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r jeg skriver dette, og egentlig alltid n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 Mons Hartvedt, s\u00e5 tenker jeg p\u00e5 at han bare var 23 \u00e5r i 1907 n\u00e5r han modellerte p\u00e5 Latinskolen! Og de mange andre bygningene i \u00c5lesund \u2026<\/p>\n\n\n\n

En arkitektur i verdensklasse!<\/p>\n\n\n\n

H\u00e5ndverket er s\u00e5 presist, og kvaliteten er s\u00e5 h\u00f8y \u2026<\/p>\n\n\n\n

\u2026 og s\u00e5 sitter jeg her- i en statsst\u00f8ttet forskerstilling- i en alder av 40 \u00e5r, og fors\u00f8ker \u00e5 forst\u00e5 hvordan Mons klarte \u00e5 modellere slik han gjorde for 120 \u00e5r siden.<\/p>\n\n\n\n

Trolig var Mons blant de siste gipsmakerne i Norge med tilsvarende kunnskap og erfaring om dette h\u00e5ndverket, og mye gikk tapt med han. Men objektene st\u00e5r der fremdeles; rosene, maskene, akantusen og tistelen.<\/p>\n\n\n\n

Og de skal vi ta vare p\u00e5. Og for \u00e5 ta vare p\u00e5 dem, m\u00e5 vi forst\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Jeg bare m\u00e5 \u2026<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Kilder:<\/p>\n\n\n\n

    \n
  1. Grytten, H. Arkitekter og gipsmakere- gamle og nye. (2024, 22. jun.). Aesby<\/em>. https:\/\/www.aesby.no\/grytten\/i\/AvLv73\/arkitekter-og-gipsmakere-gamle-og-nye<\/a><\/li>\n\n\n\n
  2. Hindar, A. (2025, 27. nov.). Bok III.<\/em> torgunnslekt.com https:\/\/www.torgunnslekt.com\/bok-ii-kommer<\/a><\/li>\n\n\n\n
  3. Fakultet for kunst, musikk og design, UiB. (2025, 27.nov.). Kunst- og designh\u00f8gskolen i Bergens historie.<\/em> https:\/\/kmd.uib.no\/no\/om-Fakultet-for-kunst-musikk-design\/khibs-historie<\/a><\/li>\n\n\n\n
  4. Skreien, Norvall: Christian Koren Wiberg<\/em> i Norsk biografisk leksikon<\/em> p\u00e5 snl.no. Hentet 27. november 2025 fra https:\/\/nbl.snl.no\/Christian_Koren_Wiberg<\/a><\/li>\n\n\n\n
  5. Nyen T. og T\u00f8nder A.H. (2014). Yrkesfagene under press.<\/em> Universitetsforlaget.<\/li>\n\n\n\n
  6. Hartvedt, T. (1999). Gipsmakerfaget<\/em>. Almater Forlag.<\/li>\n\n\n\n
  7. Simonn\u00e6s, E.O. (1904- 1910). Aalesunds museum\/ Interkommunalt arkiv for M\u00f8re og Romsdal.https:\/\/fylkesfotoarkivet.mrfylke.no\/foto\/preview.php?id=FAKf-100187.142037<\/a><\/li>\n\n\n\n
  8. LUGGEN, (1956, 14. jul.). Gjensyn med \u00c5lesund 50 \u00e5r etter brannen. Sunnm\u00f8re Arbeideravis<\/em>. https:\/\/www.nb.no\/items\/025d38ffeab59720908341faba438092?page=0&searchText=mons%20hartvedt<\/a><\/li>\n\n\n\n
  9. Sponland, J. Sponland foto\/ Gamle bilder fra \u00c5lesund. https:\/\/www.sponlandfoto.no\/gamle-bilder-fra-aalesund\/?p=4<\/a><\/li>\n\n\n\n
  10. Sponland, J. (1910- 1915). Aalesunds museum\/ Interkommunalt arkiv for M\u00f8re og Romsdal. https:\/\/fylkesfotoarkivet.mrfylke.no\/foto\/preview.php?id=AM-95003.333702<\/a><\/li>\n\n\n\n
  11. Bergen byleksikon. (2001, 25. jan.). Jernbanestasjonen.<\/em>https:\/\/www.bergenbyarkiv.no\/bergenbyleksikon\/arkiv\/1421647<\/a><\/li>\n\n\n\n
  12. Hartvedt T. (2007). Et fri\u00e5r. Oster\u00f8y i soge og samtid. Sogeskrift for Oster\u00f8y, 2007<\/em>, s. 95. <\/li>\n\n\n\n
  13. Elise S. (2013, 23. okt.). Oslo R\u00e5dhus- Garderobe\/ Toaletter. I Can Only Give You Everything<\/em>. https:\/\/icanonlygiveyoueverything.blogspot.com\/2013\/10\/oslo-radhus-garderobetoaletter.html<\/a><\/li>\n\n\n\n
  14. Dale, A. (1961). Interkommunalt arkiv for M\u00f8re og Romsdal. https:\/\/fylkesfotoarkivet.mrfylke.no\/foto\/preview.php?id=FAKf-100532.256076<\/a><\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    En viktig kilde for mitt arbeid er stukkat\u00f8ren Mons Hartvedt (1884- 1968), og hans omfattende aktivitet med opplegningsarbeid p\u00e5 starten av 1900- tallet. Det var Mons som modellerte p\u00e5 Latinskolen i \u00c5lesund, og en rekke andre bygg her i byen. Og det er hans arbeid med modellering i m\u00f8rtel, og hans \u00abh\u00e5nd\u00bb og kunstneriske uttrykk som har inspirert mitt stipendiatprosjekt.<\/p>\n","protected":false},"author":18,"featured_media":517,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[18,14,16,8,13,17,10,19,22,23,9,12],"class_list":["post-499","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tag-alesund","tag-fasade","tag-fasaderestaurering","tag-gipsmaker","tag-handverk","tag-jugendstil","tag-ornament","tag-ornamentfabrikken","tag-stipendiat","tag-stipendiatprosjekt","tag-stukkator","tag-tradisjonshandverk","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/499","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/users\/18"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=499"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/499\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/media\/517"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=499"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=499"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=499"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}