{"id":397,"date":"2025-10-20T16:36:41","date_gmt":"2025-10-20T14:36:41","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/?p=397"},"modified":"2026-03-31T13:39:49","modified_gmt":"2026-03-31T11:39:49","slug":"hvordan-modellere-fasadeornamenter-i-mortel","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/peder-alme-gipsmaker\/hvordan-modellere-fasadeornamenter-i-mortel\/","title":{"rendered":"Hvordan modellere fasadeornamenter i m\u00f8rtel?"},"content":{"rendered":"\n

<\/p>\n\n\n\n

Jeg er utdannet gipsmaker. Eller stukkat\u00f8r. Alts\u00e5, ikke enten eller, men begge deler. Gipsmaker og stukkat\u00f8r er det samme. I Sverige og Danmark holder de fast ved den gamle betegnelsen stukkat\u00f8r, mens i Norge heter det gipsmaker.<\/p>\n\n\n\n

Faget heter gipsmakerfaget.<\/p>\n\n\n\n

Men, jeg liker godt ordet stukkat\u00f8r<\/em>. Det har en s\u00e6rlig \u00abschvong\u00bb over seg. Og jeg lekte en stund med at denne bloggen skulle hete stukkat\u00f8rens blogg.<\/em> I stedet for gipsmakerens blogg.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 den andre siden s\u00e5 m\u00e5 man tenke p\u00e5 s\u00f8kbarheten n\u00e5 til dags: P\u00e5 s\u00f8keord, algoritmer, s\u00f8ketreff og klikk. Kanskje til og med \u00ablikes\u00bb!<\/p>\n\n\n\n

Men hva vet vel jeg! En enkel stukkat\u00f8r \u2026<\/p>\n\n\n\n

Det er vel derfor jeg ogs\u00e5 skriver p\u00e5 bokm\u00e5l her i denne bloggen. Etter sigende \u00abtreffer\u00bb bokm\u00e5l bedre enn nynorsk p\u00e5 nettet. I motsatt fall hadde det blitt gipsmakaren sin blogg<\/em>. Litt tungt \u2026<\/p>\n\n\n\n

Men jeg kunne skrevet nynorsk alts\u00e5, og ikke som n\u00e5, p\u00e5 sidem\u00e5l. Vi f\u00e5r sj\u00e5 kva som skjer!<\/p>\n\n\n\n

Men alts\u00e5- for \u00e5 komme til poenget:<\/p>\n\n\n\n

Hva gj\u00f8r en gipsmaker?<\/p>\n\n\n\n

Gipsmakeren trekker og dreier profiler, modellerer og lager st\u00f8peformer. Arbeidsstykkene kombinerer disse ulike teknikkene, og gipsmakeren jobber typisk med produksjon og montering av takrosetter og listverk i gips, restaurering av fasadeornamenter og st\u00f8pning av figurer og andre dekorative objekter til hage og interi\u00f8r. Deler av faget strekker seg inn i ulike kunst- og designfag der gipsmakeren lager originalmodeller og st\u00f8peformer p\u00e5 oppdrag.<\/p>\n\n\n\n

Gips er hovedmaterialet. I tillegg st\u00f8pes det i kalk- og sementbaserte m\u00f8rtler og kompositter. Til former brukes for det meste silikongummi.<\/p>\n\n\n\n

Det b\u00f8r fremheves at gipsmakerfaget er et byggfag, og har lenge v\u00e6rt et slags \u00abrestaureringsfag\u00bb, da det er i restaurering av eldre bygninger at de store jobbene for en gipsmaker befinner seg i dag.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fra Ornamentfabrikken sitt restaureringsarbeid p\u00e5 Latinskolen i \u00c5lesund. I bakgrunnen skimtes en gipsmaker. Foto: Peder Otto Dybvik.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

For min del har jeg siden 2017 hovedsakelig jobbet med restaurering av fasader, og da s\u00e6rlig i \u00c5lesund. Og med mitt firma Ornamentfabrikken<\/strong> (sjekk ut www.ornamentfabrikken.no<\/a>) er jeg stolt over \u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste- og eneste- gipsmakeren i byen siden gjenreisningen etter den store bybrannen i 1904.<\/p>\n\n\n\n

Jugendbyen <\/em>\u00c5lesund er mitt viktigste arbeidsmarked, og fra sommeren 2023 har jeg gjort restaureringsarbeider p\u00e5 Latinskolen\/ \u00d8wregata 13 i \u00c5lesund (1907). Bygningen har i alt 60 ulike ornamenter som er modellert p\u00e5 frih\u00e5nd i m\u00f8rtel direkte p\u00e5 fasaden (egentlig har fasaden 61 ornamenter, men mer om det i en senere bloggpost!), og nettopp frih\u00e5ndsmodellering i m\u00f8rtel- eller opplegningsarbeid<\/em>– som denne teknikken ogs\u00e5 heter, er utgangspunktet for mitt stipendiatprosjekt.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Latinskolen i \u00c5lesund en gang tidlig p\u00e5 1900- tallet. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I bokserien Husbygging skriver modell\u00f8r Thore Thoresen f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n

\u00abMed opplegningsarbeid, ogs\u00e5 kalt andragning, forst\u00e5r en modellering av f.eks. gesimser, konsoler, ornamenter, figur- relieffer etc. direkte i forskjellige m\u00f8rtelarter. Andragninsgarbeid kan utf\u00f8res s\u00e5 vel utvendig (fasader) som innvendig. Dette arbeid er helt forskjellig fra alminnelig st\u00f8pnings- og stukkarbeid. Det krever en sikker h\u00e5nd b\u00e5de i tegning og modellering og utf\u00f8res derfor for det meste av modell\u00f8rer og billedhoggere. En kan ikke gi bestemte regler hverken i praktisk, teknisk eller kunstnerisk henseende. Det m\u00e5 i hvert enkelt tilfelle overlates til den utf\u00f8rende og ligge i hans h\u00e5nd\u00bb. (Holmgren, 1955, s.286)<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fra boken Husbygging<\/em> med modell\u00f8r Th. Thoresen sin beskrivelse av opplegningsarbeid.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I stil med de r\u00e5dende arkitektoniske idealene p\u00e5 starten av 1900- tallet, og med inspirasjon fra Arts and Crafts- bevegelsen i England, ble bygningene i jugendbyen<\/em> \u00c5lesund tegnet som helhetlige kunstverk i seg selv. Dekorative pussteknikker fikk \u00f8kt status, og derfor ble ogs\u00e5 ornamentene gjerne modellert rett p\u00e5 fasadene. Teknikken med opplegningsarbeid knytter seg ellers til enda eldre h\u00e5ndverkstradisjoner i gipsmakerfaget, og til tiden f\u00f8r masseproduksjon i st\u00f8peformer ble patentert i l\u00f8pet av 1800- tallet.<\/p>\n\n\n\n

Ornamentene p\u00e5 Latinskolen er slik sett et pek tilbake til gipsmakerfaget sine r\u00f8tter som kunstform!<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
Akantus- ornament fra Latinskolen. Foto: Peder Alme\/ Ornamentfabrikken.<\/figcaption><\/div><\/div>
\"\"<\/figure>
Akantus- ornament fra Latinskolen. Foto: Peder Alme\/ Ornamentfabrikken.<\/figcaption><\/div><\/div>
\"\"<\/figure>
Akantus- ornament fra Latinskolen. Foto: Peder Alme\/ Ornamentfabrikken.<\/figcaption><\/div><\/div>
\"\"<\/figure>
Maske- ornament fra Latinskolen. Foto: Peder Alme\/ Ornamentfabrikken.<\/figcaption><\/div><\/div>
\"\"<\/figure>
Prinsesse- motiv fra Latinskolen. Foto: Peder Alme\/ Ornamentfabrikken.<\/figcaption><\/div><\/div>
\"\"<\/figure>
<\/figcaption><\/div><\/div><\/div>