På Nasjonalbiblioteket sitt nettbibliotek ligger det en skatt av en film! Filmen «Stukkatøren» er fra 1975, og viser gipsmakerne Jan Kluge og Andro Kjos i deres arbeide med restaureringen av hagesalongen på Rød Herregård1 i Halden.

Gipsmaker Jan Kluge produserer gipsmodeller (ornamenter) på verkstedet i Oslo. Stillbilde fra filmen «Stukkatøren» (Grepp, 1975).

Selv om filmen er femti år gammel, og at noen av metodene og teknikkene vist i filmen blir gjort noe ulikt i dag, synes jeg den viser faget på en suveren måte. Materialene og verktøyene er uansett stort sett de samme i dag, så filmen viser godt gipsmakerfaget sin karakter og estetikk. Språket i filmen er i tillegg svært godt, og filmen evner å forklare komplekse praktiske teknikker med ord.

«Stukkatøren» er regissert av Olav Kyrre Grepp2, og kan sees her.3

Gipsmaker Andro Kjos på byggeplassen på Rød Herregård. Kjos monterer gipsornamenter sammen til en frise. Stillbilde fra filmen «Stukkatøren» (Grepp, 1975).

Selv om tittelen er «Stukkatøren» så blir begrepet gipsmaker brukt i filmen. Det er gipsmaker som er det norske navnet på faget (allerede fra sent 1800- tall4), men det mer kontinentale stukkatør har hengt ved (og gjør det fortsatt). I filmen refereres det også til modellørfaget, «som knapt har noen utøvere mer i Norge»5. Vi har altså tre ulike begreper til kanskje det samme faget, eller i alle fall flere like og tilstøtende fagområder. Mange av de som var gipsmakere og/ eller stukkatører rundt forrige århundreskifte titulerte seg også som modellører, og fagområdet var vel da så stort at det var rom for spesialister innenfor bransjen; noen jobbet på verkstedene med produksjon av modeller, noen med former og utstøpninger i gips og betong, og atter andre jobbet på byggeplass med montering og pussarbeider.

Siden mitt stipendiatprosjekt i essens handler om modellering, det å fremstille plastiske dekorasjoner6, så kommer jeg til å forfølge dette modellørsporet her i denne bloggen, og tidvis fortelle flere historier om koblingen mellom modelløren, stukkatøren og gipsmakeren.

Enn så lenge, SNURR FILM!

  1. Rød Herregård er et av de største og best bevarte lystgårdsanleggene i Norge. Anlegget ligger under Halden Museum/ Østfoldmuseene. https://ostfoldmuseene.no/rod ↩︎
  2. Med minst 100 kortfilmer er Olav Kyrre Grepp en av våre aller mest produktive kort- og dokumentarfilmskapere noensinne. Se mer om annet håndverks- gull, som hovslaging, garnbinding og Budalsstolen her. ↩︎
  3. Her er full link: https://www.nb.no/items/53d735f2e26a56b1e75c6dbf10182e6c?searchText=stukkat%C3%B8ren ↩︎
  4. I boken Gipsmakerfaget skriver Trygve Hartvedt at de norske gipsmakersvennene organiserte seg under namnet «Gipsarbeidernes fagforening Kristiania» allerede i 1880. I 1905 endret de namnet til «Stukkatørenes fagforening Kristiania», før de i 1909 endte opp med namnet «Gips- og stukkatørenes fagforening, Kristiania». «Kristiania Gipsmakerlaug» ble imidlertid stiftet i 1886, og var forbeholdt gipsmakermesterene. Det samme kan leses i Oslos erhvervsliv gjennom hundre år fra 1938. ↩︎
  5. «Stukkatøren»: spiss ørene etter 1min. 20s. spilletid ↩︎
  6. La deg falle ned i denne fine leksikonartikkelen med linker til andre relevante begreper. ↩︎