Mons Hartvedt (1884- 1968). Stram krage og enda strammere sleik(1)

Utdanning

Mons Hartvedt var fra Osterøy i Hordaland, og i 1900 startet han som treskjærerlærling hos den kjente treskjærermesteren Lars Kinsarvik. Fra 1886 hadde Kinsarvik stipender å dele ut til aspirerende treskjærere- der lærlingene bodde hos læremesteren i Kinsarvik i Hardanger- og Mons var heldig mottaker av et slikt stipend (2).

Senere hadde Mons et opphold i Bergen- der han lærte under den kjente kulturpersonligheten Johan Christian Koren Wiberg. Opplæringen i Bergen gikk nok fra treskjæring og mer i retning av tradisjonelle billedhoggerteknikker, med modellering i leire og støpning i gips. Kilder skal ha det til at dette var på selve Bergen Kunsthåndverksskole- som Koren Wiberg riktig nok fikk opprettet- men kunsthåndverksskolen ble ikke opprettet før i 1909(3), en stund etter at Mons hadde reist videre fra Bergen til Kristiania. Og senere til Ålesund.

Koren Wiberg var selv utdannet på Bergen tekniske skole(4), så jeg har spekulert på om det kan ha vært noe «kunsthåndverksrettet» i miljøet rundt denne skolen, som Mons fikk ta del i.

Ellers var satsningen på særlig tegning i håndverksfagene stor fra tidlig 1800- tall, med mange såkalte tegneskoler med undervisning på kveldstid(5), og kanskje var det også på en slik kveldsskole at Mons utviklet sine ferdigheter?

En tøff gjeng, ca. 1910. Mons Hartvedt helt til høyre, «billedhugger J.O. Johnsen» sittende fremme. Fra boken Gipsmakerfaget, T. Hartvedt(6)

Etter hvert reiser altså Mons fra Bergen til Kristiania, og jobber en kort periode der som (noe i retning av) gipsmaker, før han reiser videre til Ålesund for å delta i gjenreisingen etter bybrannen. Tiden i Kristiania blir gjenstand for en senere bloggpost (med de mange gipsmakerfirmaene, og alle gipsmakerne og modellørene), men det som kan sies her er at det er store nedgangstider i byggebransjen i Kristiania når Ålesund brenner til grunne en januar-natt i 1904. Og at den kommende byggeaktiviteten i den lille byen langt mot nordvest skal lokke til seg en mengde ulike håndverkere og arkitekter på jakt etter arbeid.

Hell i uhell …

… eller, den enes død, den andres brød (altså, det døde faktisk bare en person i den store brannen!).

Ålesund

Det nye Ålesund reiser seg raskt! Her fra byggingen av Notenesgata 9/ Rønnebergbua (1907)(7). Vi ser murverk av tegl og forblending med marmorstein, pussarbeider og taktekking med skifer.

Mons kommer til Ålesund i 1905, sammen med «billedhugger J.O. Johnsen» (mer om også han senere), og blir i byen til 1908(8).

Det som skjer i Ålesund etter bybrannen- på noen ganske få år- i hovedsak fra 1904- 1907, kan være vanskelig å fatte. Fra å være en tradisjonell kyst- treby, som brenner fullstendig til aske, reiser det seg en helt ny og moderne by av mur!

Med buer, tårn og spir. Skifertak og pussede flater. Smijernarbeider. Blyglass. Elektrisitet og vassklosetter. Og ikke minst dekor. Både inne og ute!

Hest og kjerre i byen: Ålesund reiser seg som en ny og moderne by! Her fra Brosundet og Hellebroa. Latinskolen kneiser i bakgrunnen i senter av bildet med trappegavler og stor kuppel! Sponland Foto(9)

Byggeaktiviteten var enorm, og jeg mener vi må sammenligne gjenreisningen av Ålesund med andre store (moderne) byggeprosjekter på denne tiden, som Bergensbanen og Rjukan- utbyggingen.

Og det er i dette miljøet at Mons utfolder seg. Og han har tydeligvis vært «fremme i skoene», og får lov til å dekorere en rekke- og kanskje de fleste- fasadene i byen.

Sikkert er det at han m.a. modellerte på Øwregata13/ Latinskolen, Parkgata 1, Kongens gate 16 og Fiskarheimen (nå revet). Han hadde også treskjæreroppdrag, m.a. på Borgund kyrkje og Rønnebergvillaen (også revet).

Kirkegata 4 (/Chr. Fürst, 1904) i Ålesund. Dekoren er trolig modellert at Mons Hartvedt. Foto: Peder Alme v/ Ornamentfabrikken 2024.

Men Mons sin «hånd» (og ånd?) kan også anes på m.a. Kirkegata 3, Kirkegata 4, Parkgata 14, Skaregata 3, Kongens gate 11, Kongens gate 17, Nedre Strandgate 1, Lorkenesgata 2/ Arbeidern og Korsegata 6.

Og mange flere!

Dekor på Kirkegata 3 (Chr. Fürst, 1904). Dekoren er svært likt utført som på Latinskolen/ Øwregata 13, også Chr. Fürst. Foto: Peder Alme v/ Ornamentfabrikken 2024.

Arkitektene

Det er vanskelig å finne helt ut av hvilke bygg Mons modellerte på, og trolig var det flere gipsmakere i sving i Ålesund på denne tiden, i tillegg til Mons og Johnsen. Det omfattende dekorasjonsarbeidet både inn- og utvendig må helt sikkert ha engasjert flere hender. Men, Mons kan i alle fall kobles til to viktige arkitekter i Ålesund, og verkene deres, nemlig Christian Fürst (1860- 1910) og Jens Zetlitz Monrad Kielland (1866- 1926).

Christian Fürst tegner Latinskolen i Ålesund, og det er helt sikkert at Mons modellerte der. Dekor som er svært lik som den på Latinskolen er også å finne på bygningene Kirkegata 3 og Løvenvoldgata 6, som også er signert Christian Fürst.

Liv og røre i byen: her fra Kirkegata med Kirkegata 3 (Chr. Fürst, 1904) sentralt i bildet(10). Legg merke til dekoren rundt tårnet. Den er tapt i dag, men resterende og tilsvarende dekor finnes andre steder på bygningen. Kirkegata 4 kan så vidt skimtes mot høyre.

Jens Zetlitz Monrad Kielland tegner i Bergen både før og etter sitt oppholdt i Ålesund. I 1913 tegner Kielland Bergen Stasjon(11), og hyrer selveste Mons Hartvedt til å modellere de mange frisene i avgangshallen der. Kan Mons og Jens ha møttes allerede i Ålesund? Eller kanskje til og med i Bergen FØR tiden i Ålesund? Mange av Kiellands hus i Ålesund har dekor som minner om Mons sitt uttrykk.

Fra avgangshallen til Bergen stasjon (J.Z.M. Kielland, 1913). Mons Hartvedt modellerte de mange relieffene med motiver fra Bergensbanen. Møttes Kielland og Mons i Ålesund?

Etter Ålesund, og tilbake igjen

Utover på 1900- tallet går arkitekturen og byggeskikkene gjennom store endringer. Oppdragene med fremstilling av plastiske dekorasjoner for gipsmakere minsker, og særlig opplegningsarbeid går fullstendig av moten.

Mons fikk andre store oppdrag i mellomkrigstiden, og på midten av 30- tallet så dekorerte han garderoben i underetasjen i Oslo Rådhus med stukkmarmor(12). Stukkmarmor er en marmorimitasjon av gips og pigmenter, som kan fargesettes på alle mulige slags måter.  

Vakkert interiør i stukkmarmor i underetasjen på Oslo Rådhus(13). Spørs om det ikke melder seg en studietur til Oslo snart!

I tillegg gjorde han også restaureringsarbeider på Gamle Aker kirke i løpet av 50- tallet.

Mons kom til og med tilbake til Ålesund i 1956- i en alder av 72! – for å dekorere interiøret til Privatbanken/ Notenesgata 2. Også interiøret på Privatbanken ble dekorert med stukkmarmor i et særpreget geometrisk svart/ hvitt- mønster. Interiøret er dessverre tapt, men bygget står fremdeles.

Friskt interiør fra Privatbanken i Ålesund(14). Vi ser de svarte og hvite søylene som Mons Hartvedt hadde oppdrag med i 1956.

Tilbake i Ålesund ble Mons intervjuet av Sunnmøre Arbeideravis om oppholdet i byen 50 år tidligere.

I intervjuet omtaler Mons noen av byggene han jobbet på i Ålesund, hvor han bodde, litt om stiluttrykk og byens estetikk, og han bemerker at de fleste av arbeidene hans står like fint som da de ble laget. Han avslutter med å fremholde viktigheten av å «spise lite, sove godt, leve måteholdent».

Sikkert et godt råd tatt i betraktning den aldrende, men svært aktive håndverkeren!

Mons Hartvedt dør i 1968, 84 år gammel.

Faksimile fra Sunnmøre Arbeideravis(8). Vi ser Mons Hartvedt og kompanjongen Christian Martens (73!!) ved siden av en av de svarte og hvite stukkmarmor– søylene fra Privatbankens interiør.

Gammel og ny tid

Når jeg skriver dette, og egentlig alltid når jeg tenker på Mons Hartvedt, så tenker jeg på at han bare var 23 år i 1907 når han modellerte på Latinskolen! Og de mange andre bygningene i Ålesund …

En arkitektur i verdensklasse!

Håndverket er så presist, og kvaliteten er så høy …

… og så sitter jeg her- i en statsstøttet forskerstilling- i en alder av 40 år, og forsøker å forstå hvordan Mons klarte å modellere slik han gjorde for 120 år siden.

Trolig var Mons blant de siste gipsmakerne i Norge med tilsvarende kunnskap og erfaring om dette håndverket, og mye gikk tapt med han. Men objektene står der fremdeles; rosene, maskene, akantusen og tistelen.

Og de skal vi ta vare på. Og for å ta vare på de, må vi forstå.

Jeg bare må …

Kilder:

  1. Grytten, H. Arkitekter og gipsmakere- gamle og nye. (2024, 22. jun.). Aesby. https://www.aesby.no/grytten/i/AvLv73/arkitekter-og-gipsmakere-gamle-og-nye
  2. Hindar, A. (2025, 27. nov.). Bok III. torgunnslekt.com https://www.torgunnslekt.com/bok-ii-kommer
  3. Fakultet for kunst, musikk og design, UiB. (2025, 27.nov.). Kunst- og designhøgskolen i Bergens historie. https://kmd.uib.no/no/om-Fakultet-for-kunst-musikk-design/khibs-historie
  4. Skreien, Norvall: Christian Koren Wiberg i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 27. november 2025 fra https://nbl.snl.no/Christian_Koren_Wiberg
  5. Nyen T. og Tønder A.H. (2014). Yrkesfagene under press. Universitetsforlaget.
  6. Hartvedt, T. (1999). Gipsmakerfaget. Almater Forlag.
  7. Simonnæs, E.O. (1904- 1910). Aalesunds museum/ Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal.https://fylkesfotoarkivet.mrfylke.no/foto/preview.php?id=FAKf-100187.142037
  8. LUGGEN, (1956, 14. jul.). Gjensyn med Ålesund 50 år etter brannen. Sunnmøre Arbeideravis. https://www.nb.no/items/025d38ffeab59720908341faba438092?page=0&searchText=mons%20hartvedt
  9. Sponland, J. Sponland foto/ Gamle bilder fra Ålesund. https://www.sponlandfoto.no/gamle-bilder-fra-aalesund/?p=4
  10. Sponland, J. (1910- 1915). Aalesunds museum/ Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal. https://fylkesfotoarkivet.mrfylke.no/foto/preview.php?id=AM-95003.333702
  11. Bergen byleksikon. (2001, 25. jan.). Jernbanestasjonen.https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421647
  12. Hartvedt T. (2007). Et friår. Osterøy i soge og samtid. Sogeskrift for Osterøy, 2007, s. 95.
  13. Elise S. (2013, 23. okt.). Oslo Rådhus- Garderobe/ Toaletter. I Can Only Give You Everything. https://icanonlygiveyoueverything.blogspot.com/2013/10/oslo-radhus-garderobetoaletter.html
  14. Dale, A. (1961). Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal. https://fylkesfotoarkivet.mrfylke.no/foto/preview.php?id=FAKf-100532.256076