Mange av mine observasjoner og opplevelser på denne reisen blir gjenstand for andre og senere blogginnlegg.
Enn så lenge blir denne posten en enkel oversikt over det jeg gjorde på turen.
Bli med da vel!
Fra arkivet
Første stopp var Oslo byarkiv der dokumenter fra (det tidligere) Oslo gipsmakerlaug1 befinner seg.
Det er ikke en veldig stor samling dokumenter, så jeg kunne henvende meg i skranken til byarkivet, og få alle dokumentene utlevert på en og same tralle. Med oppvarmet lesesal (kaldt i Kristiania disse dagene!) og kaffeautomat i vrimleområdet var det bare å starte å bla.
Noe var kjent fra før, og noe ukjent. En ting jeg la særlig merke til var en søknad fra J. O. Johnsen (f. 1875)2 som søker om å avlegge svenneprøve i gipsmakerfaget i 1947. I 1947 var Johnsen hele 72 år! Jeg undrer meg over dette. Hvorfor var det viktig å ta brevet så sent? Kanskje forteller dette noe om rekrutteringen til faget rundt forrige århundreskifte? Mange hadde kanskje uformell bakgrunn, eller bakgrunn som kunstnere eller treskjærere. Dersom de hadde jobbet i faget over mange år, og kravene om formell utdanning ble skjerpet, ble det kanskje nødvendig å formalisere kunnskapen for å få rettigheter til praktisere faget videre?
Ellers er det en del dokumenter fra tiden under andre verdenkrig, og særlig ett brev har en uhyggelig nazi- hilsen.
Under krigen ble det vanskelige kår også for gipsmakerne. Faget ble truet om opphør under krigsårene da det ble påstått å være et «luksusbetonet fag», og det var mangel på et så avgjørende råstoff som gips! Arbeid uteble, og opplæring til faget stoppet opp.
100 tonn materialer
Neste på programmet var en avtale med murmester Terje Berner. Terje driver T. Berner & Co AS, og har årelang erfaring med antikvarisk restaurering av alt som har med mur å gjøre (klosterruiner, historiske murgårder, pussdekor m.m.), og han hadde laget et flott program. Gipsmaker Peter van der Ent3 var også med. Peter og Terje har tidligere jobbet sammen på en rekke prosjekter.
Jeg møtte Terje der han bor i Brinken på Kampen for en kaffe og litt prat før vi hadde avtale om besøk på Gamle Aker kirke. På 1950- tallet ble kirken restaurert innvendig, og selveste Mons Hartvedt utførte omfattende arbeider der4. På murene i interiøret5 har Hartvedt re- modellert steinoverflater i mørtel, i en særpreget «replika- teknikk». Det er gjort arbeider gjennom hele kirkerommet- både stort og smått- og blant annet på de store korbuene. Først ser du det ikke, men så SER DU DET OVERALT!
Små og store «sten», finhogde og mindre pinningsstein6, og til og med etterligninger av teglsten, er lagt opp direkte på veggene7.
Dette er på mange måter helt ulikt det å modellere ornamenter, men likevel synes jeg å kunne ane Hartvedt sin hånd i den kvikke skje- føringen; elegant, overbevisende, og litt frekt!
Fra Gamle Aker kirke gikk turen videre rundt om i byen der vi så på ulike bygg og arbeider som både Terje og Peter har utført.
Lunsjen ble fortært på Åpent bakeri Frydenlund der de har et morsomt interiør med dekor av antikke (franske?) gipsmodeller.
Perfekt!
Stukkmarmor- safari og gammelt krematorium
Følgende dag møttes jeg og Terje for omvisning på Riksantikvaren sine lokaler i Schweigaards gate. Bygget er en kopi av en historisk murgård som brant til grunne tidlig på 2000- tallet. Gården var fredet, og det ble besluttet å bygge opp igjen fasaden som en kopi. Både Terje og Peter deltok i arbeidet med gjenoppbyggingen.
Etter besøket hos Riksantikvaren hadde vi tid til overs før vår neste avtale, og Terje viste meg forskjellige stukkmarmor8– interiører i Oslo sentrum. Fra før hadde jeg sett meg ut interiøret i garderobene på Oslo rådhus9, men en særlig morsom sak var en søyle inne i butikken til Match i Torggata (Realbanken, 1940). Her står en flott stukkmarmor- søyle med karakteristiske relieffer som ser ut som stein eller bronse, men som faktisk er laget i stukk!
Neste avtale var på Vestre Gravlund gamle kapell, en jugendstilbygning fra 1908- 1909. I interiøret har Emmanuel Vigeland utført freskomalerier og detaljer av frihånsmodellert plantedekor. Der ble vi møtt av Mari Bjørge, konservator ved Gravplassetaten i Oslo kommune. Mari viste oss rundt, og særlig interessant var det å få se de originale gipsmodellene til steinhoggerarbeidene på fasaden!
Modelleringen på disse gipsmodellene er helt suveren- og særlig en modell, en løvemaske- minner om detaljer på fasadeornamentene på Latinskolen i Ålesund.
Skal tro om …
Mer om det en annen gang!
Gamle skatter
De siste par dagene i Kristiania gikk jeg på Norsk folkemuseum, Historisk museum og Nasjonalmuseet.
På Norsk folkemuseum har de utstilt to store gipstak trolig laget av den danske stukkatøren Jens Jensen Vind fra midten av 1600- tallet. Det ene taket viser de syv kardinaldyder, og det andre viser klodens fire verdensdeler; Europa, Asia, Afrika og Amerika.
Før Australia ble «oppdaget» dette altså …
Takene er laget i en frihåndsteknikk med veldig dype relieffer. Særlig morsomt er hvordan det er brukt fysiske objekter i motivene, som faktiske lenker der motivet viser en lenke, og der relieffene får en særlig skulpturell utførelse: enkelte figur- ben for eksempel, stikker langt ned fra taket i sin helhet, og en pil og bue «fra Amerika» svever også nærmest fritt.
På Historisk museum var interiøret og arkitekturen særlig interessant (i tillegg til vikingsverd, brakteater og totemer selvfølgelig!). Bygningen fra 1902 er blant Norges flotteste jugend- bygninger, og er tegnet av arkitekt Henrik Bull. Og også her finnes et flott stukkmarmorinteriør som går gjennom hele hoved- trapperommet. Utpreget er det at det er risset inn linjer for å gi inntrykk av murverk med kvaderstein10.
Nasjonalmuseet har så mye!
Jeg legger ved noen bilder under …
Morsomt å se et skap skåret av Mons hartvedts treskjærer- læremester Lars Kinsarvik.
Ganske frisk og litt frekk han også!
Takk for turen!
- Lauget opprettes i 1886, og holder «det gående» til en tid utpå 1960- tallet. Se Gipsmakerlauget. ↩︎
- Dette er den samme Johnsen som «billedhugger J.O. Johnsen» som var i Ålesund under gjenreisningsperioden sammen med Mons Hartvedt. Se bloggpost Stukkatøren Mons Hartvedt. ↩︎
- Sjekk ut gipsmakern.no ↩︎
- Hartvedt nevner restaureringsarbeidet i intervjuet med Sunnmøre Arbeideravis som «sitt livs oppdrag». Det er brukt «ikke mindre enn 100 tonn materialer på Gamle Aker kirke. Se bloggpost Stukkatøren Mons Hartvedt. ↩︎
- Arkitekt Peter Daniel Hofflund hadde ansvaret for restaureringen av kirken i årene 1950- 1955. Blant annet ble veggpussen innvendig hogget av, murverket frilagt, og «de ødelagte detaljene reparert med kunststein». Uttrykket i dag viker fra det opprinnelige uttrykket fra middelalder, da veggene helt sikkert var pusset og/ eller hvit- kalket. Se Gamle Aker kirke på Store norske leksikon. ↩︎
- Der det var store og dype fuger i murverk ble det satt inn i mørtelen- pinnet– mindre stein for å redusere mørtelvolumet. ↩︎
- Jeg må undersøke om det finnes teknisk dokumentasjon/ rapporter på dette arbeidet. Trolig er det- der det har manglet mye stein- murt opp med tegl, for så å legges opp et lag med mørtel som etterligner den «middelalderske overflaten». man kan se for seg at det som ser ut som innmurte tunge og dype steiner bare er et lag på et par tre centimeter … ↩︎
- «Stukkmarmor ser ut som marmor og lages av gips, dolomitt, limvann og fargepigmenter. Det er en svært arbeidskrevende prosess som omfatter blanding, elting, opplegging, grovsliping, mange omganger med finere sliping, boning og polering. Stukkmarmorteknikk har vært mye brukt til vegger og søyler som skal se ut som steinmaterialer«. Fra Gips og stukk – samme sak?Inger Smedsrud, Norsk Håndverksinstitutt 2016. ↩︎
- Igjen og igjen: Mons Hartvedt utførte stukkmarmorarbeider i Olso rådhus. Se bloggpost Stukkatøren Mons Hartvedt. ↩︎
- Kvaderstein er hogd eller saget naturstein. På Historisk museum ser det da ut som veggene er murt opp av en grønn marmorstein med tynne tynne fuger. ↩︎
