Så, tirsdag 17.03. var jeg tilbake på Ynglingen/ Parkgata 141 og fortalte om mitt håndverk og stipendiatprosjekt. Det var en liten vitamininnsprøyting for meg, og jeg fikk mange gode innspill og spørsmål til mitt arbeid!
Ekstra morsomt var det å bli vist dekoren øverst under taket i storsalen i bygningen: Jeg har jo spekulert i om det opprinnelig har vært ulik bladdekor på hver side av initialene AAYF (Aalesund Ynglingeforening) i ornamentet over hovedinngangen på Ynglingen, og- utfra et gammelt bilde- syntes å ane at det kan se ut som eikeblader der som dekoren i dag mangler.
Og da, under min presentasjon av problemstillingen, ble jeg pent henvist av publikum til dekoren høyt der oppunder taket i storsalen: dekor med logo og bladdekor, henholdsvis laurbær- OG EIKEBLADER!
Snakk om å «gå over bekken etter vann»!
Her har jeg skrollet side opp og side ned etter bedre bilder og arkitekttegninger av Ynglingen2, lett etter ev. bladdekor og symboler i andre historiske kilder om KFUK- KFUM (historisk Ynglingeforeninger), og så har svaret (… i alle fall ett svar) vært å finne «skrevet rett på veggen».
… altså, det skal sies at jeg hadde en forventning om å få informasjon om den tapte dekoren ved å holde dette foredraget denne tirsdagen (og ved å samtale med de som er aktive i foreningen, og som kjenner bygget).
Men, at jeg skulle få det sånn «rett i fleisen», det hadde jeg ikke sett for meg!
Når det er sagt, så var det ingen i salen denne kvelden som umiddelbart kunne si noe særlig mer om symbolikken bak eik og laurbær, og koblingen til Ynglingeforeningene.
Men- for den som leser Asterix- vet vi at Cæsar alltid har en laurbærkrans på hodet, og at laurbær siden antikken har vært et symbol for visdom og seier.
Når det gjelder eiken, så fant jeg en fin liten tekst i en flott bok jeg har om jugendfasader og ornamenter i Berlin: Fassadendammerung- Berliner Jugendstil (2025), av Heike Maria Johenning3
Johenning skriver at gitt eika sin ofte høye alder, er den symbol for udødelighet og standhaftighet, og overført også lojalitet. I jugendstilen skal eika ha symbolisert styrke og dyd.
I storsalen på Ynglingen omkranser bladdekoren KFUK- KFUM sin gamle logo4: et christogram, Bibelen åpen, og med referanse til Johannes 17:21:
«at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg – at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg.»
Og, rundt hele dekoren i en lunette- formet ramme (lik som lunetten over hovedinngangen på Ynglingen5!) er det sitert fra Salmene 119:9:
«Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord«.
Men kan vel si at begge sitatene er tekster som henviser til enhet og lojalitet, og en slags lovnad om seier (og udødelighet?!).
For meg er denne eike- og laurbær- dekoren i storsalen på Ynglingen i alle fall et sterkt «bevis» på at det også har vært eike- og laurbær- dekor over hovedinngangen; Parkgata 14 ble bygget som Ynglingeforening i 19076, og den symboltunge dekoren ble modellert på fasaden for å pryde den nye bygningen, og for å vise til bygningens innhold.
I jugendbyen Ålesund er det ikke veldig mange bygninger som har eikedekor på fasadene. Men, det er en fin eikedekor øverst på fasaden på Buholmgata 57 rundt et ovalt vindu, og på det som var bygd som Schieldrops Hotel8, med fasader mot Kongens gate og Storgata; henholdsvis Kongens gate 28 og Storgata 319
Og, som det ser ut som nå, også på Parkgata 14/ Ynglingen!
Så da får jeg ta våren vel imot, og glede meg til at eikebladene spretter, slik jeg kan studere de i levende live som del av arbeidet med rekonstruksjonen av denne tapte dekoren.
God påske!
- Se bloggpost I det siste. ↩︎
- Sjekk ut bl.a. Fylkesfotoarkivet og Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal. ↩︎
- Kjøp boken her. ↩︎
- Se mer om logoen her. ↩︎
- Se bloggpost I det siste. ↩︎
- Tegnet av arkitekt John Roald og bygget i 1907. Se artemisia.no for en fin artikkel om bygningen, pluss mange, mange andre bygninger i Ålesund og ellers i Norge! ↩︎
- Akkurat dekoren på Buholmgata 5 er litt tvetydig. Jeg synes den ser ut som eikeblader med nøtter, men vi har diskutert den tidligere på stipendiatsamling; den kan også minne om tistel, eller hva med ruccola? Buholmgata 5 er forøvrig tegnet av arkitekt Sigurd Lunde og bygget i 1906. Se artemisia.no ↩︎
- Kongens gate 28/ Storgata 31 er også tegnet av Sigurd Lunde, også 1906. Og, også å finne på artemisia.no ↩︎
- I følge intervjuet med stukkatøren Mons Hartvedt i Sunnmøre Arbeideravis fra 1956, så modellerte Hartvedt også på «Schieldrops Hotel, det som ble Folkets hus (…)». Se bloggpost Stukkatøren Mons Hartvedt. ↩︎
