I det siste har jeg snekret en lettvegg på verkstedet for få riktigere lys når jeg modellerer. Veggen er plassert litt lengre fra lysrørene i taket enn tilfellet med arbeid på benken, og dette gjorde mye for modelleringslyset.
Og i tillegg – uten å ha planlagt for det, og da kanskje enda bedre! – fikk jeg en liten «huk» bak veggen til å gjemme unna plater og materiell som ellers alltid står i veien på verkstedet. BONUS!
Først ut på den nye modelleringsveggen var et lite eplemotiv. Motivet var «fritt etter» eplemotivene (eller er det plommer?) på Kirkegata 4 i Ålesund (se forrige post om Stukkatøren Mons Hartvedt). Jeg tegnet fritt opp på den for- vannede pussgrunnen med trekull, og la opp motivet i flere ulike lag og blandinger.
Jeg modellerte i en kalkgipsmørtel med fin sand på en gipsplate med gipspuss. Jeg har notert meg følgende:
- Gipsmørtelen virket noe seig, treg eller «trå» å modellere med. Den sklir ikke av verktøyet slik «den burde» , og ved modellering av fine detaljer kan den «rive» og bli flisete. Er dette fordi gips er grovere malt enn sement? Kan det hjelpe å tilsette marmormel? Nest ut blir er øvelse med sement for sammenligning …
- Opplegget bør skje ulikt og tilpasset for det enkelte motiv. Kanskje i tilfellet med eplemotivet at grenen burde legges opp først, deretter bladene? Man kan se for seg at deler (motiver) som skal følge lange linjer kan legges opp tidlig «og i ett», deretter detaljer oppå/ inntil. Slik kan de lange linjene (og den store komposisjonen) «dras» mer presist og virkningsfullt før detaljene legges til …
- Konturer bør legges opp forholdsvis stramt og presist i tidlige opplegg (lag) før siste opplegg (detaljlag). Dette kan anes på ornamentene på Latinskolen og Parkgata 14. Dette ser jeg for meg «hjelper» det siste laget til å legges mer «fritt» men samtidig presist …
Ellers kunne jeg jobbet glattere og mer «blokkete» med motivet (som fasadeornament hadde det tålt mye mer «blokking»), og komposisjonen kunne vært bedre studert innenfor formatet til rammen (platen med puss): formatet kunne vært mere utfylt, med tettere avstand mellom bladene, og flere blader/ frukter.
Ved å sammenligne mitt motiv med eple- plomme- motivet fra Kirkegata 4 er dette tydelig; motivet fra Kirkegata «flyter» mer i rammen, og er bedre å se på.
Foto: Venstre: Peder Alme v/ Ornamentfabrikken 2024. Høyre: Peder Alme v/ Norsk Håndverksinstitutt 2025.
Det er mange fine bladmotiver i Ålesund. Blad- og frukt- motivene fra Kirkegata 4 er nok en favoritt for meg med sitt litt enkle og naive uttrykk. Særlig bladene her er ganske likt modellert som på rosebladdekoren som var på Kongens gate 16 (nå tapt), men som finnes på foto.
På Parkgata 14 er bladene annerledes oppbygd, og mine blader ligner mer på disse.
Jeg ser for meg at de håndverkerne som jobbet med opplegningsarbeid «den gang da» hadde et repertoar av blader de kunne modellere (og andre motiver som roser, knapper m.m.). Og som de kombinerte til ulike motiver på ulike bygg.
Det er vel litt som modelløren og arkitekten George P. Bankart3 skrev om i en av sine bøker tidlig på 1900- tallet: know what you are to do, and do it!
… altså at ornamenter skal formidle et innhold (se ut som noe) umiddelbart og enkelt! De skal ikke være et bildende motiv som et maleri eller foto, men vise tydelig og klart til hva de er et motiv av. Det er ikke behov for blader i alle ulike vendinger og retninger som i naturen ellers, og perspektiver og skygger er heller ikke særlig relevant.
Det er ikke naturalisme med ornamentikk!
Dette krever derimot en strengere studie av hva som karakteristisk og typisk med motivet. Hva er det som skiller et eikeblad fra laurbær?
Og når ser vi et eple og ikke en plomme?
Og ikke minst krever det kjennskap til materialet og verktøyet. Og hva som skal til å forme noe. Høyt der opp på fasaden. Et blad. Og enda et til. Pent på linje, eller i sirkler og buer … eller for å fylle en liten rektangulær ramme …
Noter:
- Skjermdump fra NRK- programmet Bruddstykker av en stilart, https://tv.nrk.no/program/FFIL00001174
Programmet gir en fin introduksjon til jugendstilen, og kobler denne utviklingen fint til gjenreisningen av Ålesund etter bybrannen i 1904. Programmet gir fine blikk fra murbebyggelsen i Ålesund for omtrent femti år siden, og avslutter med interessante refleksjoner til vern av vår bygde arv. ↩︎ - Bildet er en skjermdump som jeg har hatt på min datamaskin en tid nå. Jeg har forsøkt å finne igjen bildet på internett, men finner ikke kilden. Trolig er det fra Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal, https://fylkesfotoarkivet.mrfylke.no/ ↩︎
- George P. Bankart var en engelsk arkitekt og modellør (eng. modeller/ plasterer) som var aktiv rundt forrige århundreskifte. Bankart var inspirert av ideene til Arts and Crafts- bevegelsen. Sitatet er hentet enten fra The Art of the Plasterer (G. Bankart, 1908) eller fra Plastering Plain and Decorative (W. Millar and G. Bankart, 1897/ 1927). ↩︎
