Det var murmester Terje Berner1 som satte meg på sporet av den tyske verktøyprodusenten G. Brucklacher Werkzeug- Fabrik i Berlin. Etter å ha dokumentert gjenstandene på Jugendstilsenteret2, og diskutert kvaliteten på gipsmakerverktøyene der med Terje, så var det han som sa at de kunne være produsert av G. Brucklacher.
Etter et enkelt sveip på google innom noe sånt som Brucklacher traditionelle Stuckateur Werkzeug, eller Stuckateur Spachtel Brucklacher historische Werkzeug, ELLER Bruckla … ja, du skjønner … så fant jeg faktisk en gammel verktøy- katalog fra 1913 til salgs på E- bay!
G. Brucklacher finnes fortsatt, som Werkzeugschleiferei Brucklacher, og en jubileumskatalog for bedriftens 150 års- jubileum (1860- 2010) finner du i sin helhet her: https://schleiferei-brucklacher.de/wp-content/uploads/2022/06/150jahre.pdf
G. Brucklacher har tydeligvis, i tillegg til verktøy for Bildhauer und Stuckateure, også produsert og levert verktøy for andre håndverk og håndverkere, som bokbindere, salmakere3 og trykkerier.
Når det gjelder verktøyene i samlingen til Jugendstilsenteret så ser det ut som den store gipsmakerskjeen er lik G. Brucklacher sin Spachtel mit Balleisen nr. 69. Dette kan stemme med inskripsjonen på skjeen: jeg har tidligere tolket inskripsjonen på skjeen som nr. 60– men det er vanskelig å lese- så nr. 69 kan være like riktig …
Uansett så passer den helt med dimensjonene i katalogen, og beskrivelsen fra G. Brucklacher sin katalog passer til stålkvaliteten til skjeen i samlingen:
Spachtel mit Balleisen in Naturlicher Grosse, Blatt leicht gebogen, Balleisen gerade/ Spatles with Ripping chisel in natural sizes, with curved blade and straight chisel
… altså, en spatel med stemjern4, buet skje og rett stemjern.
Skjeen i samlingen er også helt stiv i stålet, i motsetning til andre verktøy i katalogen som har blader med fjærende stål: leicht federnden Blättern/ elastic blades.
Rissenålen fra Jugendstilsenteret har jeg ikke funnet eksakt maken til i katalogen, men det er sikkert at samme type verktøy ble produsert av G. Brucklacher. Rissenålen i samlingen har inskripsjonen 128, men fasongen samsvarer ikke helt med modell 128 i katalogen: i katalogen er begge endene av verktøyet krummet, men den i samlingen har en krummet ende, og en rett ende. Også slyngene fra samlingen kan se ut til å være av lik utførelse som G. Brucklacher, men med litt annerledes materialbruk. Det kan kanskje være andre produsenter, hjemmelagde kopier, eller kanskje originale Brucklacher- slynger som har blitt reparert/ modifisert?
Katalogen har språk på tysk, engelsk, fransk, spansk og det som ser ut som russisk for meg (… kyrillisk?). Katalogen viser altså Bildhauer- und Stuckateur- Werkzeug/ Tools for Sculptores and Plasterers, og det er morsomt å tenke på at når denne verktøyproduksjonen foregikk, så var slike verktøy, og det de ble brukt til, en del av «det vanlige byggeri» i hele Europa. Altså, at det fortsatt i 19135 ble oppført nybygg med skulpturelle og ornamenterte bygningsdeler. Det er ganske langt unna det meste av det som bygges i dag!6.
Disse ornamenterte bygningsdelene skulle formgis og produseres, og rundt omkring i Europa fantes det slike ornamentfabrikker rundt forrige århundreskifte (og før!). Fasadeornamentene kunne så bestilles og fraktes til byggeplass som katalogvare. Varer kunne sendes fra kontinentet, men også i Norden og Norge ble det produsert slike plastiske dekorasjoner i gips og betong.7
Og arbeiderne på ornamentfabrikkene måtte jo selvfølgelig også ha håndverktøy!
Verktøysamlingen i katalogen viser også til det tette båndet mellom billedhoggerfaget og gipsmakerfaget: materialene og verktøyene i de to fagene er mye de samme, og fortsatt i dag vil en billedhogger/ skulptør som modellerer i leire ha nytte av verktøyene vi ser i katalogen.
Jeg har ikke forlatt tanken (les: lysten) om å få laget en kopi av gipsmakerverktøyene i Jugendstilsenteret sin samling8. Denne katalogen gir et bedre kunnskapsgrunnlag til en eventuell slik kopiering: I skivende stund har jeg derfor sendt epost til Werkzeugschleiferei Brucklacher med forespørsel om de har historiske dokumenter med tekniske detaljer om disse verktøyene.
Kanskje de til og med vil ta på seg oppdraget …
Noter:
- Se bloggpost Reisebrev fra Kristiania. ↩︎
- Se bloggpost En skattekiste. ↩︎
- Se en link til en fullstendig salmakerverktøy- katalog fra G. Brucklacher her. ↩︎
- Stemjern eller hva- for- noe- jern? Det er jo ikke helt et ekte stemjern heller dette: det skal ikke skjæres tre med disse verktøyene, men i hovedsak gips, så eggen trenger ikke være så skarp som et (tre-)stemjern, og den trenger heller ikke å holdes ved like på samme måten. Gips har som ALLE VET hardhet 2 på Mohs skala (talk er på bunn med 1), og kan følgelig ripes med neglen …
Men uansett, jeg mangler et ord på dette «skjæreverktøyet»: er det stemjern, så OK, hvis ikke tar jeg gjerne imot tips på mer korrekt betegnelse. ↩︎ - Man kan tenke på at i 1913 er det stadig et «gammelt Europa», som fortsatt har mange, i dag tapte, dynastier og kongehus. Som Det russiske keiserdømme, Det tyske keiserdømme og Østerrike Ungarn ↩︎
- Nå skulle riktignok ting endre seg ganske snart: de store drapstallene i første verdenskrig fra 1914- 1918, og tapet av store deler av den unge generasjonen- eng. The Lost Generation– gjorde at Europa tapte mye tradisjonell håndverks- kunnskap, og især at overføringen av denne til nettopp de unge, ble brutt. Nye ideer, og et nytt og endret Europa vokste frem som følge av traumet av den store krigen, og også arkitekturen og byggeskikkene endret seg drastisk etter «den store krigen». ↩︎
- I Bergen fantes f.eks. Norsk Takrosetfabrik, eid av bl.a. billedhoggeren Ingebrigt Vik: «i den senere Tid har Hr. Vik væsentlig beskjæftiget sig med Modellering (og Støbning i Cement) af Altanfigurer og Ornamenter til flere av Byens største Nybygninger, (…)». Se Billedhuggeren Ingebrigt Vik (A. Brenna, 1967), s. 24. Også i Arvika i Sverige fantes en slik ornamentfabrikk: jeg kjøpe en gang en gammel takrosett på FINN, med et klistremerke med Svenska Ornamentfabriken- ARVIKA klistret på innsiden. ↩︎
- Se bloggpost En skattekiste. ↩︎
