I det siste har jeg jobbet med å klargjøre underlag for å modellere på, og tegninger å modellere etter.
Opplegningsarbeid (i den formen jeg vil undersøke det- i alle fall foreløpig …) krever en glatt og plan flate for å legge mørtelen på (les: modellere). På denne flaten kan det først overføres en tegning, og mørtelen påføres- legges opp– etter tegningen.
Jeg har prøvd meg frem med to ulike typer underlag: gipsplater med gips- og kalkgips- mørtel, og trerammer med stålnetting med kalksementmørtel.
Gipsmørtel hefter godt på gipsplater. En grunning med grov gipsmørtel (sandstørrelse 0- 4mm) ble kastet på platene med murskje. Etter binding trakk jeg på med stålbrett et tynnere lag med gipskalkmørtel. Med tilslag av fin marmorsand ble resultatet i dette tilfellet en helt hvit flate.
Trerammen har en grovere/ kraftigere innerramme av trekantlekter. Denne ble skrudd og limt i sammenføyningene. På innerrammen spikret jeg tynnere sløyfelekter, og på disse ble det festet stålnetting (masker 4mm) med kramper.
Kalksementmørtel ble kastet på nettingen med murskje og rettet av før binding. Et andre pusslag ble trukket på med stålbrett og glattet til.
På disse underlagene kan jeg overføre tegninger, og jeg bl.a. har kopiert og tegnet av et tistelornament fra en bygning i Ålesund. Tistelornamenter er vanlige i Ålesund; tistelen kalles Nordens akantus, og tistel er forresten også Skottlands nasjonalblomst!
Ellers har jeg også tegnet et slags blomster- /blad- ornament etter egen design.
Tisteldekoren ble tegnet med blyant på frihånd fra fotografi, og blåst opp (skalert) til ønsket størrelse. På bygningen måler den ca. 20x15cm, og jeg skalerte opp til 40x60cm. Den store tegningen ble gjort med blyant og tegnekull på tynt tegnepapir (disk- rull). Samme fremgangsmåte ble brukt for den mindre blomsterdekoren.
De ferdige kulltegningene ble fiksert med skjellakk, og lakkert et par tre ganger til for å styrke papiret. Deretter ble de viktigste konturene i tegningene gjennomhullet med en syl- punset– og resultet er det som kalles (jeg kaller det i alle fall …), en punsetegning.
En punsetegning kan legges på flaten som det skal overføres til, og gjennom hullene kan tegningen overføres til underlaget.
Ved på prikke med blyanten på nytt i hvert eneste lille hull?
Neida! Ved hjelp av en sudd selfølgelig. Sudden- en liten tøypose med pigment/ kullstøv i- dyttes over tegningen, og fargestoffet fyker gjennom hullene i tegningen, og fester seg til underlaget under. Papiret med tegningen kan så tas bort- og Voilà! – der står tegningen!
SÅ VIDT!
Som regel- på en pusset og grå flate- er overføringen svakt synlig, og må tegnes opp på nytt med en ny runde med tegnekull. Men, punsetegningen hjelper tross alt til med å få alt overført på riktig sted på det feltet som skal dekoreres!
Det er gøy å jobbe på verkstedet på denne måten. Men likevel er det noe som «mangler» når det ikke står et faktisk («ordentlig») oppdrag på et faktisk bygg og venter i andre enden.
Kan hende denne responsen er en yrkesskade som jeg må kjempe for å overvinne nå i stipendiatperioden min, men likevel så har jeg i det siste tenkt mye på hvordan jeg kan inkludere faktiske bygg og restaureringsobjekter inn i prosjektet mitt.
Et objekt som jeg har sett på i flere år nå er dekoren over inngangen til Parkgata 14/ Ynglingen i Ålesund. Der er det rester av opprinnelig bladdekor, og ellers synlige skjolder i pussen som avslører hele den opprinnelige formgivningen: en lav halvmåneformet nisje- en lunette– med bladdekor i form av laurbærblader til venstre, tekst/ initialene AAYF i midten og (tilsvarende?) bladdekor til høyre.
Parkgata 14 eies av Ålesund KFUK KFUM som før het Aalesund Ynglingeforening. Derav initialene over døren.
Restene etter den opprinnelige dekoren og de karakteristiske skjoldene i pussen levner ingen tvil: klassisk opplegningsarbeid à la jugendbyen Ålesund!
Så, etter å ha kontaktet huseier med forespørsel om å undersøke og tilbakeføre dekoren som del av mitt stipendiatprosjekt- og med JA til svar! – var det i forrige uke opp med stillas på Parkgata 14 for et par dager med undersøkelse av tilstand, oppmåling, fotografering, avstøpning og avtegning.
Dekoren på Parkgata 14 er livlig modellert, likt som ornamentene på Latinskolen (mer om det en annen gang!). Dekoren er ikke (og har nok aldri heller vært) malt, så overflater og detaljer er godt synlig. I tillegg til skjolder i pussen er det også rester av kulltegningen som håndverkeren har modellert etter (særlig i/ rundt bokstavene), og på gamle fotografier er dekoren synlig med tekst «og det hele».
På foto ser det ellers ut som bladdekoren til høyre har vært ulik den eksisterende dekoren til venstre. Kan det ha vært eikeblader?
Hva som er årsak til at dekoren mangler i utgangspunktet er usikkert, men jeg mistenker at den har blitt hogd bort en gang i tiden for å sette opp en lampe. Lampefoten/ -festet var der fortsatt, og jeg fjernet det før avtegninger m.m. Lampen har vært festet med treplugger/ -kiler som er slått inn i murlivet, og jeg tipper dette er gjort for lenge, lenge siden (før krigen …).
Dette er ikke rart eller uvanlig i det hele tatt! Mye dekor er dessverre forsvunnet, og mange bygg er endret opp igjennom tidene. I Ålesund og i landet ellers!
Men det som ER litt rart er at den lille resten av den opprinnelige dekoren har fått lov til å henge med videre.
Kanskje vandalene ble lei av å meisle bort kulturminner, eller at det var andre bygg som også ventet på å bli ramponert. Eller, kanskje det var i et øyeblikk av klarsyn; at en liten rest skulle få henge med videre for så en dag å danne grunnlaget for tilbakeføring.
Som en gave til stipendiaten!
Jeg velger å tro det siste …
Alle mål og opptegninger fra forrige uke er gjort for å kunne lage 1:1 kopier, både som tegninger og som modellerte kopier på underlag og rammer likt som beskrevet over.
Og med det kan jeg nå trekke meg tilbake til verkstedet og jobbe med rekonstruksjoner der.
Nå kan vinteren bare komme.
Kilder:
Sponland, J. (1912- 1920). Aalesunds museum/ Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal. https://fylkesfotoarkivet.mrfylke.no/foto/preview.php?id=AM-95003.369187
Romersk stucco relieff (50- 100 evt.). Stucco relief panel. The Met, New York. https://www.metmuseum.org/art/collection/search/245833
