Jeg er utdannet gipsmaker. Eller stukkatør. Altså, ikke enten eller, men begge deler. Gipsmaker og stukkatør er det samme. I Sverige og Danmark holder de fast ved den gamle betegnelsen stukkatør, mens i Norge heter det gipsmaker.
Faget heter gipsmakerfaget.
Men, jeg liker godt ordet stukkatør. Det har en særlig «schvong» over seg. Og jeg lekte en stund med at denne bloggen skulle hete stukkatørens blogg. I stedet for gipsmakerens blogg.
På den andre siden så må man tenke på søkbarheten nå til dags: På søkeord, algoritmer, søketreff og klikk. Kanskje til og med «likes»!
Men hva vet vel jeg! En enkel stukkatør …
Det er vel derfor jeg også skriver på bokmål her i denne bloggen. Etter sigende «treffer» bokmål bedre enn nynorsk på nettet. I motsatt fall hadde det blitt gipsmakaren sin blogg. Litt tungt …
Men jeg kunne skrevet nynorsk altså, og ikke som nå, på sidemål. Vi får sjå kva som skjer!
Men altså- for å komme til poenget:
Hva gjør en gipsmaker?
Gipsmakeren trekker og dreier profiler, modellerer og lager støpeformer. Arbeidsstykkene kombinerer disse ulike teknikkene, og gipsmakeren jobber typisk med produksjon og montering av takrosetter og listverk i gips, restaurering av fasadeornamenter og støpning av figurer og andre dekorative objekter til hage og interiør. Deler av faget strekker seg inn i ulike kunst- og designfag der gipsmakeren lager originalmodeller og støpeformer på oppdrag.
Gips er hovedmaterialet. I tillegg støpes det i kalk- og sementbaserte mørtler og kompositter. Til former brukes for det meste silikongummi.
Det bør fremheves at gipsmakerfaget er et byggfag, og har lenge vært et slags «restaureringsfag», da det er i restaurering av eldre bygninger at de store jobbene for en gipsmaker befinner seg i dag.
For min del har jeg siden 2017 hovedsakelig jobbet med restaurering av fasader, og da særlig i Ålesund. Og med mitt firma Ornamentfabrikken (sjekk ut www.ornamentfabrikken.no) er jeg stolt over å være den første- og eneste- gipsmakeren i byen siden gjenreisningen etter den store bybrannen i 1904.
Jugendbyen Ålesund er mitt viktigste arbeidsmarked, og fra sommeren 2023 har jeg gjort restaureringsarbeider på Latinskolen/ Øwregata 13 i Ålesund (1907). Bygningen har i alt 60 ulike ornamenter som er modellert på frihånd i mørtel direkte på fasaden (egentlig har fasaden 61 ornamenter, men mer om det i en senere bloggpost!), og nettopp frihåndsmodellering i mørtel- eller opplegningsarbeid– som denne teknikken også heter, er utgangspunktet for mitt stipendiatprosjekt.
I bokserien Husbygging skriver modellør Thore Thoresen følgende:
«Med opplegningsarbeid, også kalt andragning, forstår en modellering av f.eks. gesimser, konsoler, ornamenter, figur- relieffer etc. direkte i forskjellige mørtelarter. Andragninsgarbeid kan utføres så vel utvendig (fasader) som innvendig. Dette arbeid er helt forskjellig fra alminnelig støpnings- og stukkarbeid. Det krever en sikker hånd både i tegning og modellering og utføres derfor for det meste av modellører og billedhoggere. En kan ikke gi bestemte regler hverken i praktisk, teknisk eller kunstnerisk henseende. Det må i hvert enkelt tilfelle overlates til den utførende og ligge i hans hånd». (Holmgren, 1955, s.286)
I stil med de rådende arkitektoniske idealene på starten av 1900- tallet, og med inspirasjon fra Arts and Crafts- bevegelsen i England, ble bygningene i jugendbyen Ålesund tegnet som helhetlige kunstverk i seg selv. Dekorative pussteknikker fikk økt status, og derfor ble også ornamentene gjerne modellert rett på fasadene. Teknikken med opplegningsarbeid knytter seg ellers til enda eldre håndverkstradisjoner i gipsmakerfaget, og til tiden før masseproduksjon i støpeformer ble patentert i løpet av 1800- tallet.
Ornamentene på Latinskolen er slik sett et pek tilbake til gipsmakerfaget sine røtter som kunstform!
Den kunstferdige og håndverksmessige kvaliteten til ornamentene på Latinskolen er svært høy, og viser motiver med mytologiske masker, akantusblader og dyre- og menneskefigurer. I dag er kunsten å modellere fasadeornamenter på denne måten tapt lærdom!
Restaureringsarbeidet på Latinskolen har tydeliggjort for meg en mangel på kunnskap om teknikk og utføring av slike ornamenter, og de materialene som var i bruk innenfor gipsmakerfaget på starten av forrige århundre.
For det bygges jo ikke på denne måten lengre i vår tid og i vårt samfunn. I dag restaurerer gipsmakeren det stukkatørene var med på å bygge- for 120 år siden!
Jeg vil i løpet av min stipendiatperiode undersøke teknikken med opplegningsarbeid, for å bedre kunne ta vare på disse arkitektoniske detaljene i fremtiden, og for å- igjen (og igjen og igjen)- løfte frem modellering som en sentral del av gipsmakerfaget!
Min problemstilling er:
Hvordan frihånds- modellere fasadeornamenter i mørtel?
Og i min prosjektbeskrivelse har jeg gitt meg følgende forskningsspørsmål:
- Hva var den historiske konteksten for gipsmakerfaget i Norge og Europa rundt forrige århundreskifte?
- Hvordan ble frihåndsmodellerte fasadeornamenter designet, planlagt og utført?
- Hvilke materialer ble brukt til frihåndsmodellerte fasadeornamenter?
- Hvordan frihåndsmodellere fasadeornamenter i dag ved restaurering og ny design/ formgiving?
Vi får se hvordan disse spørsmålene holder stand, men de viser noen av de tingene jeg er nysgjerrig på, og som jeg vil undersøke i stipendiatperioden min.
Her på denne bloggen vil jeg vise fra stipendiatarbeidet mitt, og i tillegg, gjerne få formidle andre sider ved gipsmakerfaget. Et fag som jeg elsker- og som for meg er en linse til å se, og forstå, resten av vårt rare samfunn og samtid.
Så, slik det ser ut nå, blir dette en blogg med dypdykk ned i et eldgammelt håndverk: et håndverk med antikke røtter (minst!), og med opphav i menneskets ønske og behov for å både avbilde og dekorere! Langsmed vil jeg også børste (gips-)støv av gipsmakerfagets (nyere) historie, materialene som har dinglet med, håndverkerne vi kan finne spor av, og om bygningsvern og bærekraft.
Velkommen til gipsmakerens blogg!
Litteratur:
Holmgren, J. (Red.) (1955). Husbygging 2. Aschehoug.
