Inspirasjonen (innfallet?) har kommet fra litt ulike kanter. Først og fremst fra en parallell jobb jeg hadde i fjor på Ornamentfabrikken1 der jeg bl.a. modellerte noen modeller i nettopp leire. Nest, så har jeg vært veldig opptatt av den rå og frie modelleringen i gipsmodellene fra Vestre gravlund gamle kapell2 – som jo minner om arbeidet på fasaden på Latinskolen. OG til sist- men ikke minst!- fra min kjære partner Stine, som fabulerte om muligheten for at Mons Hartvedt kanskje hadde små modeller (i tillegg til tegninger) å jobbe etter når han arbeidet på Latinskolen3.
Jeg har modellert mye i leire før, og er mer bekvem med det enn å formgi direkte i mørtel. Men sant å si, ikke mer bekvem enn at jeg har veldig godt av mer modelleringstrening også i leire! Jeg ser på denne leiremodelleringen som en studie i det å modellere raskt (les: hensiktsmessig), og å oversette materialet til et formspråk som også passer til å modellere i mørtler.
I den store «gipsmaker- bibelen» Plastering Plain and Decorative (1899) av William Millar4 (blir aldri ferdig med den!) inngår både leiremodellering og mørtelmodellering i samme kapittel, kap. 8 Modelling. Om leiremodellering skriver Millar:
Clay modelling is a seductive art. When once begun, it is not easily left of. (…) using nature’s tools, the fingers, to add the clay when required. Never begin to put in detail or finish until the whole is blocked out, and proved correct in size and proportion. Fine details and smooth finish are of secondary consideration. (…) The rough zigzag strokes which occur in unfinished sketches, whether drawn or modelled, have an artistic effect5.
Mmmm, poesi!! Fine details and smooth finish are of secondary consideration!
Og om modellering i mørtel:
With a little practice with the material, it is just as easy to model in cement or stucco as in clay (…) Hand work is simply modelling direct with stucco, cement, or plaster. The work may be done in situ or on slabs, and then fixed. The art of hand work in the past had a wider range than at present, when all the ornamental work was done by hand, executed in the freest manner in soft plaster, and with excellent effect on the walls and ceilings of which they form the decorations6.
Etter å ha modellert et par modeller fikk jeg sendt bud på veilederen min, Leon Roald, for en prat forrige fredag. Leon er keramiker og billedhogger, og har modellert en rekke skulpturer og portretter i det offentlige rom7.
Leon hadde med sitronkake og jeg hadde kaffen klar.
Praten gikk om plan, relieff, kontur og lys.
Vi ble kanskje ikke helt kloke på dette med modellering av ornamenter…
Hvor grovt skal det modelleres? Hvor dype er tegningene? Hvordan er balansen mellom kontur, form og overflate?
Jeg viste bl.a. et blomster-/ bladornament8 som jeg hadde jobbet med. Leon snudde med det samme gipsmodellen på hodet, og viste til at noen detaljer «falt i skygge» når han gjorde dette!
«Det som faller i skyggen er ikke med i lesningen av motivet!»
Konklusjonen var at detaljene- noen små «vinger»- som falt i skygge, enten måtte modelleres annerledes; bli større, kraftigere m.m.
Eller fjernes helt!
Og DET er et clue …
… ornamenter skal ikke være så detaljerte. De kan riktig nok gi inntrykk av dette, noe som jeg tror heller handler om rytme, gjentakelse og symmetri … Men selve formgivningen er ofte enkelt artikulert!
På blomster-/ bladornamentet som jeg har modellert flere ganger nå, har jeg i den siste versjonen fjernet disse små «vingene» som «havnet i skyggen», som vist på bildene under (gule piler): motivet er forenklet, og jeg synes med det at lesningen er bedre.
«Vingene» var også vanskelige å se på avstand inne på verkstedet, og da ville de helt sikkert også forsvinne fullstendig på en eventuell fasade.
Jeg har også modellert et lite maskeornament (ca. 12x15cm) inspirert av Latinskolen (eller Vestre gamle kapell?); en slags «grønn mann»9. Jeg synes den ble litt kul, og av en eller annen grunn er jeg mere komfortabel med å modellere (ut fra) figurer, enn f.eks. plantedekor. Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Jeg har nok mer erfaring fra før med figur- modellering, så det kan nok være en del av grunnen …
Også Leon syntes denne var bedre enn det andre ornamentet, men gav kritikk på munnen til masken:
«Det er ingen grunn til at den skal være lukket på den måten der!».
Og det er jeg enig i … og det handler vel om det samme som for blomsterornamentet: at lesningen blir utydelig!
Et slikt uhyre må selvfølgelig ha en gapende eller ulende munn! Og ikke et slikt snålt Mona Lisa- smil!
… så, jakten fortsetter, og også denne uken har jeg modellert i leire. Og slik det ser ut nå blir leiremodellering et viktig verktøy videre inn i prosjektet mitt.
Så, et steg til siden, men fremdeles på stien!
- https://www.ornamentfabrikken.no/ ↩︎
- Se bloggpost Reisebrev fra Kristiania og En sammenligning ↩︎
- … i den sammenheng spekulerte vi mest i om han kunne ha laget seg små modeller i tre, som små kort, skåret i tre for å utforske den overordnede designen til ornamentene … ↩︎
- Plastering Plain and Decorative er et must for en gipsmaker, og vi kaller den ofte bare for «Millar» … som i: «jeg leste i Millar» eller «i Millar står det». Du kan finne boken i sin helhet her. ↩︎
- W. Millar, Plastering Plain and Decorative, s.236 og s.235. ↩︎
- W. Millar, Plastering Plain and Decorative, s.229 og 230. ↩︎
- Leon Roald har blant annet laget portrett av Roald Amundsen på Kolbotn og skulpturen Bøkkeren i på Harald Torsviks plass i Ålesund sentrum. ↩︎
- Se bloggpost I det siste. ↩︎
- «Green Man» eller «Den Grønne Mand»: en menneskeaktig figur omgitt- og del av- vekster og bladverk. Det kan være eik eller akantus, eller en helt annen vekst, eller mer stiliserte former. Et symbol på gjenfødelse … les mer her. ↩︎
