En skattekiste

Utrolig nok så har Jugendstilsenteret selveste Mons Hartvedt¹ sine verktøy og tegneblokk! Gjenstandene ble donert til samlingen til opprettelsen av museet i 2003, av Trygve Hartvedt; selv gipsmakermester og Mons Hartvedt sin sønn.

I samlingen finnes følgende gjenstander², 22 objekter:

• En stor gipsmakerspatel/ -skje  
• Et mindre gipsmakerverktøy/ skrape-/ rissenål
• En modellerpinne i tre
• En stor dobbel slynge
• En stor enkel slynge
• En liten slynge
• En liten murskje av typen «kattetunge»
• En liten murskje av typen «flyndreskje»
• Et rissehjul
• En passer
• En meisel
• To små spikkekniver
• En liten pensel med langt skaft
• En kort kraftig pensel (stoplekost)
• En hammer
• En liten hakke
• En liten treklubbe
• Ett lite treskjærerjern
• En sparkelspade
• En tegneblokk
• En trekiste (oppbevaring)

Alle verktøyene er representative for arbeid med forming og modellering i materialer som gips, kalk, sement og leire.

Følgende eksempler kan nemnes:

• Begge gipsmakerverktøyene- den store spatelen/ skjeen og skrapeverktøyet- er tradisjonelle gipsmaker- og stukkatørverktøy. De brukes til å blande, påføre og forme ulike typer mørtler, og brukes også av gipsmakere i dag til alle mulige arbeidsstykker.
• Slynger og modellerpinner brukes til å forme og modellere i leire.
• Rissehjulet og stoplekosten kan brukes for å overføre tegninger til veggflater. Rissehjulet brukes for å lage en punsetegning³, og med stoplekosten føres farge gjennom «punsen» til flaten som skal dekoreres
• Hakken kan brukes for å hakke opp og lage en ru overflate (typisk veggflater) for montering av ornamenter og plastiske detaljer.

Alle verktøyene, bortsett fra den store gipsmakerspatelen, ligger i den lille tre- kisten (oppbevaring). Tegneblokken inneholder (arbeids-) tegninger.

Tegneblokken er kanskje det mest iøynefallende, og inneholder tegninger av ornamentikk av svært høy kunstnerisk kvalitet, og mange av tegningene (designet) er tydelig jugendstil- preget.

Hartvedt var en god tegner, og jeg liker særlig måten han brukte negativt rom for å definere motivene i flaten, og de tegningene der vi ser den raske opptegningen (skissingen) som er gjort før uttegningen av motivet, med detaljer som valør og tone, og definerte konturer.

Noen av motivene i boken ligner på ornamenter på bygg i Ålesund, særlig en vinbladdekor som ligner på dekoren over vinduene på Kirkegata 4.⁴ Ifølge donasjonen skal tegningene være utført i tidsrommet 1904- 1910, noe som passer med den tiden Hartvedt jobbet i byen.

Tegneblokken er ikke fullt ut tegnet i, og mange av sidene er blanke. På de siste sidene- etter flere blanke sider- er det som ser ut som observasjonstegninger av en sjøstjerne; en rask skisse (bevegelsestegning⁵) og en mere presis avbildning. Kanskje var dette ide- tegninger til en ornamentikk med sjøstjerner?

Og kanskje er også sjøstjernen tegnet i fjøra her på Sunnmøre?

Nest er det den store gipsmakerskjeen (spatel) som fanger mitt øye. Denne er mye større enn de gipsmakerspatlene som er i handelen i dag, og godset er tyngre og tykkere. Den er tydeligvis tysk da det er gravert inn «BERLIN» på skaftet, sammen med det som ser ut som tallet «60». Det andre gipsmakerverktøyet (skrapeverktøyet/ rissenålen) har samme kvalitet, og er også merket «BERLIN», og tallet «128».

Tallene er sikkert modellnummer, kanskje fra samme katalog. Jeg vet ikke om noen tyske produsenter av slike verktøy i dag. Det meste av tradisjonelle gipsmakerverktøy i Europa i dag produseres hos en eneste produsent i Italia⁶, men det finnes også produsenter i Frankrike (og kanskje andre steder … jeg tar gjerne imot tips!).

Typisk for de (moderne) italienske gipsverktøyene er at de har en særpreget fleksibilitet i stålet, og bladene er spesielt tynne (OG sterke!). De gamle (tyske) verktøyene i samlingen har en tyngre utførelse, og jeg ser for meg at de har vært mer egnet til (og laget for) å arbeide med tyngre mørtler med tilslag av sand, typisk for fasadearbeid med sement- og kalkmørtler.

Også modellerpinnen i tre er kraftigere enn de som er i handelen i dag. Nå er riktignok alle modellerpinner i salg i dag å finne i hobbybutikker, og det er lenge siden modellerverktøy ble assosiert til byggefagene og verktøy- og byggevarehandel.

Modellerpinnen er sikkert brukt til å modellere leiremodeller til fasadeornamenter, og kan hende også i gips (og kalk og sement). Fasadeornamenter på bygg er selvfølgelig større og kraftigere modellert enn «mormors trolldeignisser» siden de skal sees på «langt der oppe», og da trengs det verktøy som kan forme korrekt og effektivt; uten å bli pirkete!

Alle verktøyene har blitt dokumentert med foto og tegninger. De tradisjonelle gipsmakerverktøyene (den store skjeen og skrapeverktøyet), den store dobbelslyngen og modellerpinnen har blitt dokumentert med målsatte tegninger og vekten er målt, slik at det kan lages kopier (replika) av disse.

Det enkleste er å lage kopi av modellerpinnen. Den skal jeg klare å spikke selv ut av et egnet stykke tre. Også slyngen skal jeg klare å lage selv; den ser faktisk hjemmelaget ut med et hånd-«smidd» (spikket) skaft, og tvinning med kobbertråd. Skjæretråden er derimot noe uvanlig; en kraftig rund/ oval tråd med en svak profil som gir et sterkt skjær.

Gipsmakerverktøyene derimot må lages i smia. Av smeden.

Jeg har fått justert mine moderne gipsmakerverktøy av en smed tidligere, så jeg tror det skal være mulig å få laget komplette kopier av Hartvedt sine verktøy.

Nå er det imidlertid lenge til jul, så jeg får nok ta en vurdering først på om jeg virkelig trenger akkurat disse verktøyene nå. Kanskje en gang senere i stiendiatperioden min…

En annen morsom liten «skatt» i Jugendstilsenteret sin samling er en medlemsbok i Murmestrenes Forening i Aalesund fra 1906, for den danske mureren Peder Marius Tønnesen.

I boken finner vi foreningens lover, Tønnesen sine kvitteringer på medlemskontingent, og et kraftig kamprop helt først i boken om at «Enighed gjør stærk. Vankelmod og Splid viser Svaghed og Forfald».

Videre kan vi lese:

«Betingelsen for at existere og for at kunne optage Konkurancen i Nutidens, (…) er, at Parterne mødes under lige Vilkaar; at der settæs Sammenslutning mot Sammenslutning».

Sammenslutning mot sammenslutning. Et uhyggelig aktuelt kamprop i lys av dagens politiske situasjon …

1. Se bloggpost Stukkatøren Mons Hartvedt ↩︎
2. I samlingen så har Jugendstilsenteret også flere tegninger av Hartvedt som er brukt til treskjærerarbeider (M. Hartvedt skar også i tre), og de er derfor ikke behandlet videre i dette studiet/ omtalen. ↩︎
3. Se bloggpost I det siste ↩︎
4. Kirkegata har jeg nevnt før, se bloggpost Stukkatøren Mons Hartvedt. Kirkegata 4 er en av mine absolutt favoritter i Jugendbyen Ålesund. Kirkegata 4 er tegnet av arkitekt Christian Fürst. ↩︎
5. Se boken The Natural Way to Draw (Kimon Nicolaisdes, 1941) for mer om bevegelsestegning, kontur, negativt rom m.m. Den er en klassiker og kan lastes ned i sin helhet her. ↩︎
6. Se Milani Utensili. De samme og lignende verktøy kan kjøpes fra andre leverandører av verktøy og utstyr til skulptur- og kunst, håndverk og arkeologi/ konservering. ↩︎