{"id":77,"date":"2021-02-08T11:02:00","date_gmt":"2021-02-08T11:02:00","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/2021\/08\/25\/oversikt\/"},"modified":"2021-08-25T11:07:02","modified_gmt":"2021-08-25T11:07:02","slug":"oversikt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/oversikt\/","title":{"rendered":"Oversikt"},"content":{"rendered":"\n

No har eg reist eindel rundt og sett p\u00e5 korger og pr\u00f8ver \u00e5 skaffe meg ein oversikt over kva som finnes. Eg er absolutt ikke ferdig med \u00e5 reise rundt, og full oversikt er det heller ikkje mulig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 desse tre \u00e5ra – men no vil eg fortelle litt om kva eg ser etter og korleis eg kategoriserer korgene eg har sett. 
Kanskje veit du om ei korg eg b\u00f8r kikke p\u00e5? Eg vert veldig glad for tips! <\/p>\n\n\n\n

Dei profesjonelle korgmakarane slik me kjente dei fram til 60-70 talet, spring utifr\u00e5 ein ny tilgang p\u00e5 material rundt midten av 1800. Den industrielle revolusjonen og maskindreven foredling gjorde det enklare \u00e5 f\u00e5 tak i store kvanta med jamne material. Import fr\u00e5 Asia gjorde at material som peddik, manilla og bambus ble meir vanleg. Industrielle h\u00f8vlar gjorde sponproduksjon enklare. Store \u00e5krar og maskiner til avbarking gjorde pil billigare \u00e5 importere fr\u00e5 Europa og enklare \u00e5 flette med. <\/p>\n\n\n\n

Dette st\u00e5r i kontrast til den tradisjonelle korgmakaren som var aktiv i bygde-Noreg. B\u00f8nder og husmenn laga det dei trengte \u2013 ting som gjorde kvardagen enklare; kiper, meiser og andre ting \u00e5 b\u00e6re i, fangstreiskapar m.m. og ting for sal som att\u00e5tn\u00e6ring til garden. <\/p>\n\n\n\n

Der det profesjonelle korgmakarfaget er mykje basert p\u00e5 europeiske tradisjonar og importerte material, baserer bygdehandverket seg p\u00e5 nedarva kunnskap og lokale ressursar. Dette er kunnskap som er i ferd med \u00e5 d\u00f8y ut med tradisjonsberarane. <\/p>\n\n\n\n

Den overordna problemstillinga lyder slik: 
Eg ynskjer \u00e5 skaffe meg oversikt over norske tradisjonelle korger \u2013 med hovedfokus p\u00e5 fletta korger i splitta materiale.  Kunnskap om korger laga av splitta materiale som er hausta lokalt er i ferd med \u00e5 forsvinne. Prosjektet skal dokumentere og vidaref\u00f8re handlingsb\u00e5ren kunnskap om splitting og bruk av slikt materiale.<\/em><\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 skaffe meg ein oversikt har eg kategorisert korgene i tre hovedtyper utifr\u00e5 fletteteknikk.<\/p>\n\n\n\n

Desse typene er:
– Rammekorger
– Kiper\/korger med trebotn 
– Korger med fletta bunn<\/strong>
Og s\u00e5 kjem fangstredskaper som \u00e5leteiner og hummerteiner utanom, d\u00e5 dei ikkje passer i nokon av desse kategoriene. <\/p>\n\n\n\n

I denne oversikten har eg ikkje tatt med bindingskorger i t\u00e6ger \u2013 dette fordi bindingsteknikken er noko anna enn fletting, og fordi eg ikkje klarer \u00e5 rekke over alt p\u00e5 tre \u00e5r… Bindingskorgene i t\u00e6ger er likevel ein sv\u00e6rt viktig korgtype i v\u00e5r historie, og det finnes heldigvis eindel litteratur og fortsatt nokon som held kunnskapen levende. <\/p>\n\n\n\n

Rammekorga <\/strong>er ei korg som ofte vert kalla urkorga. Den er bygd opp p\u00e5 ein ring laga av ein grein, eventuelt to ringer, der den eine danner handtak. Ut fr\u00e5 ringer bygger ein opp korga med spiler som ein fletter p\u00e5. Ein fletter fr\u00e5 kvar side av korga og avslutter fletten p\u00e5 midten. Denne typen korg finnes over heile verda i forskjellige variantar. 
Her i landet kjenner me desse korgene som flisfat, kolfat, vombakorger og rassbaillkorger, og dei er laga i mange forskjellige materialer. Vombakorgene er laga i t\u00e6ger av bj\u00f8rk eller gran, men flisefat og kolfat oftast er laga i selje, vier og hassel. 
I Sverige lagar dei slike korger ogs\u00e5 i grankvister, desse kalles stavarkorger.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/
Vombakorg p\u00e5 Nordfjord Folkemuseum. Her ser ein tydelig at korga er flettet ut i fr\u00e5 to ringer, den eine utgjer hanken og botnen og den andre kanten p\u00e5 korga. Med desse som begynnelse er det satt inn spiler og fletta fr\u00e5 begge sider til korga vert tett.   <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\/
Kolfatet er bygd opp rundt ein ring som utgjer ramma. Her er laga handtak ved \u00e5 sette inn ein tverrpinne. Fletten begynner fr\u00e5 kvar tverrpinne og m\u00f8tes p\u00e5 midten, spiler settes inn til korga er tett  <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Kipa<\/strong> har fellesnevner at dei har botn i tre, og spiler som er festa i denne. Her er eit enormt mangfold av korger i forskjellige st\u00f8rrelser og form, med og uten hank, til \u00e5 bere p\u00e5 ryggen og med handtak. Kipa er ogs\u00e5 laga i mange forskjellige materialer, som brakje (einer), selje, hegg, rogn og bj\u00f8rk. Det vanligste er spiler av furu, men ogs\u00e5 kvister av bj\u00f8rk, splitta greiner av brakje og selje er brukt, samt streng (st\u00e5ltr\u00e5d). 
Kipa finnes fleire stader i verda, i Tyskland heiter det kiepe og ser ut til \u00e5 f\u00f8rst \u00e5 fremst vere ryggsekker\/korger til ryggbering. <\/p>\n\n\n\n

\"\"\/
Kipa er bygd opp p\u00e5 ein botn av tre der spilene er satt fast i denne  <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Korger med fletta bunn<\/strong> kaller eg dei som har ei fletta botn der spilene i botnen utgjer stakene i korga. Dei finnes i fleire varianter og inneb\u00e6rer korgene vedmeis, aktarkorg, snik og sponkorger. Dei er laga i selje, hassel, furu og hegg. 
P\u00e5 aktarkorg, snik og vedmeis brukes spilene som utgjer botnen til spiler som ein fletter rundt \u2013 ein m\u00e5 alts\u00e5 ha band til \u00e5 flette med for \u00e5 danne sidene. P\u00e5 sponkorger legger ein spona som utgjer botnen diagonalt og fletter dei i kvarandre \u2013 her treng ein alts\u00e5 ikkje fleire spon enn dei ein legg opp i botnen for \u00e5 danne sidene. Sponkorger kan og flettes ved \u00e5 legge inn nye spon som p\u00e5 dei andre korgene. 
Eg har vore usikker p\u00e5 om eg skulle ta med sponkorger i denne oversikta, siden framstillinga av spon er ganske annleis enn splitting av selje, hassel og einer. Eg har kommet fram til at sponkorgene m\u00e5 med, sidan det er korger eg finn overalt, og dei er s\u00e5pass like i oppbygning – eg kjem til \u00e5 skrive meir om framstilling av spon seinare. <\/p>\n\n\n\n

\"\"\/
P\u00e5 aktarkorga er spilene (flatgj\u00f8lene i aktarkorg) som utgjer botnen ogs\u00e5 spiler i sidefletten.  <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\/
Korg fletta i furuspon. Her ser ein at dei spona som utgjer botnen fortsetter opp og utgjer ogs\u00e5 sidene.   <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Fangstredskaper<\/strong> eg har sett \u00e5leteiner og hummerteiner fletta i brakje, men det kan godt v\u00e6re fleire typer fanstredskaper som er fletta i andre materialer. Desse eg har sett er bygd opp rundt ein mal<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/
\u00c5leteine fletta i brakje. Bygd opp rundt ein mal  <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Eg har eit norgeskart der eg plotter inn dei forskjellige korgtypene der eg finn dei. H\u00e5pet er at eg skal kunne sj\u00e5 nokre linjer p\u00e5 kartet etterkvart. Sj\u00f8lv om eg ikkje klarer \u00e5 feie over heile Norge p\u00e5 3 \u00e5r – s\u00e5 kan eg kanskje danne meg eit bilde av kor og korleis kunnskapen har reist.
Kanskje veit du om ei korg eg b\u00f8r kikke p\u00e5? Eg vert veldig glad for tips!!<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/
Eg plotter inn kor eg finn dei forskjellige korntypene p\u00e5 kartet – kanskje kan eg sj\u00e5 nokre linjer etterkvart?  <\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

No har eg reist eindel rundt og sett p\u00e5 korger og pr\u00f8ver \u00e5 skaffe meg ein oversikt over kva som finnes. Eg er absolutt ikke ferdig med \u00e5 reise rundt, og full oversikt er det heller ikkje mulig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 desse tre \u00e5ra – men no vil eg fortelle litt om kva eg ser etter og…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":85,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[2],"tags":[],"class_list":["post-77","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/77","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=77"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/77\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media\/85"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=77"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=77"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=77"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}