{"id":21,"date":"2020-10-18T11:01:00","date_gmt":"2020-10-18T11:01:00","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/2021\/08\/25\/samle-sanke-og-hauste\/"},"modified":"2021-08-25T11:04:26","modified_gmt":"2021-08-25T11:04:26","slug":"samle-sanke-og-hauste","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/samle-sanke-og-hauste\/","title":{"rendered":"Samle, sanke og hauste"},"content":{"rendered":"\n<p>No er hausten i anmarsj og selja, hegg, raun og hassel begynner \u00e5 miste lauvet &#8211; det betyr&nbsp;haustetid av lauvtre. Mi erfaring er at lauvtre er best \u00e5 hauste n\u00e5r det er minst mulig sevje i trea. D\u00e5 er dei seigast og kan flettes med direkte.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2021\/08\/IMG_4129.jpg\" alt=\"\"\/><figcaption>I skogen etter pinner ein klar haustdag. Idag er eg p\u00e5 leit etter hegg som er god til boger i vedmeisen &nbsp;<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Skogen lokkar med fine pinner og krystallklart haustv\u00e6r. Men eg har mykje informasjon \u00e5 samle innimellom hausting og fletting. Eg prioriterer \u00e5 prate med fagfolk, reise til museer og andre stader der det finnes korger.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Kan eg klare \u00e5 skaffe meg ein oversikt over kva som finnes av korger rundt omkring i norge?<br>Kva likheter finnes med korger over landegrensene?<br>Kjem eg til \u00e5 finne fleire tradisjonsb\u00e6rere som er i live?<br>Korleis kan eg best&nbsp;kategorisere korgene? Geografisk, fletteteknisk, eller etter materiale?<br>Forel\u00f8pig er det mest p\u00e5 telefon og skype eg&nbsp;f\u00e5r kontakt &#8211; i desse rare tider. Det er faktisk veldig moro \u00e5 snakke p\u00e5 nett med korgmakarar som har mange flotte korger \u00e5 vise fram og stadig spring for \u00e5 finne nye korger, men ikkje heilt det same \u00e5 f\u00e5 sj\u00e5 ei&nbsp;korg gjennom ein skjerm som \u00e5 f\u00e5 halde den. Eg hadde ein god prat med Steen Madsen i Danmark, som er utrulig dyktig og engasjert i korghistorie, men eg ser fram til \u00e5 verkeleg f\u00e5 sj\u00e5 alle korgene han fann fram.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Eg skiller&nbsp;mellom &laquo;byhandverk&raquo; og &laquo;bygdehandverk&raquo; &#8211; og arbeider f\u00f8rst og fremst med \u00e5<br>dokumentere bygdehandverket i dette prosjektet.&nbsp;<br>&#8211; Byhandverkarane&nbsp;hadde&nbsp;verkstader i byer der dei oftast fletta korger i importerte materialer. Desse laga ogs\u00e5 mykje&nbsp;m\u00f8bler i for eksempel manila og rotting. Peddik kom til Europa allerede p\u00e5 1600 talet!&nbsp;Dei laga mykje&nbsp;korger&nbsp;p\u00e5 maler eller former, i pil, peddik og manila. Noko pil vart dyrka i Norge, mens det mykje var importerte materialer som vart nytta.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>&#8211;&nbsp;Bygdehandverkaren var oftast bonde, med&nbsp;korgmaking som vinterarbeid. B\u00f8ndene laga oftast det dei trengte til forskjellige form\u00e5l, men nokre spesialiserte seg og laga korger for sal eller som byttemiddel. Dei laga korger av materialer dei hausta lokalt. Ofte laga dei ei type korg&nbsp;og korgene var gjerne lokale varianter. Bygder eller omr\u00e5der kunne vere kjend for ei type korg, slik som vedmeisen er kjend i Hedmark og kipa kjend p\u00e5 vestlandet.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2021\/08\/IMG_6364-rotated.jpg\" alt=\"\"\/><figcaption>Byrjinga p\u00e5 ein vedmeis i vier henta i V\u00e5g\u00e5. Nydelige fargar i dette materiale! &nbsp;<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Eg fletter ein vedmeis for \u00e5 kjenne korleis materiale eg henta i V\u00e5g\u00e5 kjennes ut. Det er mykje flotte farger i dette materiale og det kjennes&nbsp;greit \u00e5 jobbe med.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2021\/08\/IMG_6360.jpg\" alt=\"\"\/><figcaption>Bunnen best\u00e5r av 5 langstikker og 9 kortstikker etter Arne Jensens oppskrift.&nbsp; &nbsp;<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2021\/08\/IMG_5866.jpg\" alt=\"\"\/><figcaption>Forberedelsene for \u00e5 flette ein vedmeis er tidkrevande. Ein treng to boger, 5 langstikker, 9 kortstikker, 12 hj\u00f8rnestikker og ein stor bunke med band til \u00e5 flette med. I tillegg til tynne band til \u00e5 sy kant med.&nbsp; &nbsp;<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-content\/uploads\/sites\/7\/2021\/08\/IMG_7100.jpg\" alt=\"\"\/><figcaption>Vedmeiser i tre forskjellige st\u00f8rrelser. To stk st\u00f8rrelse nummer 3, to i nummer 4 og ein i nummer 6. Ein vestlandsvariant i brakje (einer), resten laga i selje &nbsp;<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Vedmeisen&nbsp;er&nbsp;ein tradisjonell korg&nbsp;som vart&nbsp;mykje brukt&nbsp;p\u00e5&nbsp;Hedmarken. Meisen vart brukt til mange ulike ting, som ved, h\u00f8y og ull, og p\u00e5&nbsp;et tidspunkt var&nbsp;det&nbsp;standardisert masseproduksjon av desse s\u00e6regne korgene.&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Eg samler informasjon, korger og materialer<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":27,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[2],"tags":[],"class_list":["post-21","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/21","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=21"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/21\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media\/27"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=21"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=21"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=21"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}