{"id":209,"date":"2022-05-20T12:06:52","date_gmt":"2022-05-20T10:06:52","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/?p=209"},"modified":"2022-05-20T12:06:52","modified_gmt":"2022-05-20T10:06:52","slug":"om-korgmaterialer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/om-korgmaterialer\/","title":{"rendered":"Om korgmaterialer"},"content":{"rendered":"\n

Korgene eg jobber med er fletta med delte materialer. Eg deler hatl (hassel), selje, brakje (einer), vier, hegg og pil. Til sponkorger deler eg ogs\u00e5 furu, og til vombakorger deler eg t\u00e6ger, men det tar eg for meg i eigne avsnitt. <\/p>\n\n\n\n

Felles for alle materialene er at pinnene eg deler m\u00e5 v\u00e6re ferske. Etter at materialet er delt og ferdig til \u00e5 flette med kan eg t\u00f8rke og bl\u00f8yte opp igjen. Men erfaringsmessig er materialet aller best \u00e5 flette med n\u00e5r det er ferskt. Det er ogs\u00e5 mogleg \u00e5 leggja det i vatn og halde det v\u00e5tt til eg skal bruke det.
Eg deler p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter og tykkelsen p\u00e5 pinnene varierer fr\u00e5 1,5 cm opp til ca 6 cm. <\/p>\n\n\n\n

Husk \u00e5 alltid f\u00e5 tillatelse fr\u00e5 grunneigar f\u00f8r du hauster<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Materialet finn eg oftast langs vegkanten, langs \u00e5krer og i omr\u00e5der som er hogd for 4-8 \u00e5r siden og det har vakse opp mange nye renninger som har konkurrert om lyset slik at dei er mest mulig kvistfri og rettvokst.
<\/p>\n\n\n\n

Hatl \/ hassel<\/h2>\n\n\n\n
\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Her ser ein hatlekjerr tett i tett. Mykje grovt og gamalt s\u00e5 ikke heilt ideelt, men eg finn materiale her <\/figcaption><\/figure>\n
I hatleskogen. Foto Arne Fykse<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n


I hardanger der eg bur er det store omr\u00e5der med hatleskog, der hatlekjerra st\u00e5r tett i tett, dei vart nytta til produksjon av t\u00f8nneband som var ein stor eksportvare fr\u00e5 Kvam. Hatleskogen er oftast kalt bandaskog her, og i Kvam stelte dei hasselen like fint som aldetrei (frukttre). <\/p>\n\n\n\n

Hatl veks som busk, med mange renningar fr\u00e5 same rot, og det er det ein har nytta til t\u00f8nneb\u00e5nd og korger. Tidlegare vart hatleskogen vedlikeholdt for \u00e5 heile tida ha tilgang p\u00e5 beine fine og jamntjukke stakar til t\u00f8nneb\u00e5nd. Dette kalles stubbeskudd, d\u00e5 ein hogger skudda nede ved rota, for at stubben setter nye skudd derfr\u00e5. I England kalles dette coppice, og det er fortsatt levende tradisjon for denne typen skogbruk til mange forskjellige form\u00e5l, deriblant korgfletting. Her i distriktet er tradisjonen utd\u00f8ydd, og det er vanskelig \u00e5 finne nokon som veit korleis dei skj\u00f8tte hatleskogen. Eg har oppigjennom prata med folk og pr\u00f8vd meg fram p\u00e5 eigen hatleskog og har kommet til at eg trur ikkje det er gjort p\u00e5 same m\u00e5te her som i England – kanskje klimaet speler ein rolle i den samanheng? I England hogger dei heilt ned eit st\u00f8rre omr\u00e5de for s\u00e5 \u00e5 la det vakse til stakene er brukande til sitt form\u00e5l, gjerne 4-8 \u00e5r.
Her trur eg dei har heile tida holdt hatlestubbene nede ved \u00e5 hogge ut litt og litt, d\u00e5 mi erfaring er at dei ikke toler s\u00e5 godt \u00e5 bli hogd heilt ned.
Idag er dei fleste felt med hatl overgrodd og har mest grove stokker med nokre f\u00e5 tynne stakar som er brukende til fletting innimellom. <\/p>\n\n\n\n

Vinteren er den tida som er mest nytta til \u00e5 hauste hatl, tradisjonelt har bandasmiiing (\u00e5 lage t\u00f8nneb\u00e5nd) vore vinterarbeid, slik som korgfletting og kipebinding. <\/p>\n\n\n\n

Det virkar som hatlen vert litt spr\u00f8are og knekk lettare n\u00e5r den er saftsprengt\/har mykje sevje p\u00e5 v\u00e5r og sommar. Men det fungerer \u00e5 bruke den d\u00e5 ogs\u00e5, og om den f\u00e5r t\u00f8rke nokre dagar etter hausting kan den verte meir smidig \u00e5 jobbe med. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n
Nokre korgar i hatl – hassel<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Selje, vier og pil<\/h2>\n\n\n\n

Selje, vier og pil veks over store deler av landet og har vorte nytta til korgfletting mange stader.
I vestland vart selja nytta til b\u00e5de spilar og fletting p\u00e5 kiper i forskjellige varianter. P\u00e5 Havr\u00e5tunet p\u00e5 Oster\u00f8y lagar dei stakene av grov selje, og flettinga av tynnere seljekvister. P\u00e5 Ask\u00f8y er det meir vanleg \u00e5 bruke furu til stakene, mens flettinga oftast er av selje.
I Hedmark er selja brukt til vedmeiser og \u00f8verst i Gudbrandsdalen er vieren brukt til aktarkorger. I Alvdal er vier, og d\u00e5 s\u00e6rlig istervier, brukt til \u00e5 flette kolvfat. <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 same m\u00e5te som med hatl ynskjer ein \u00e5 finne selje som er hogd ned og som har satt nye skudd, og gjerne st\u00e5r tett og undersolt slik at dei ikke veks for fort. Om selja veks for fort vert det mykje marg i, og meir jobb med \u00e5 fjerne denne d\u00e5 den ikke kan nyttast til flettinga, den er spr\u00f8 og mjuk og faller fr\u00e5 kvarandre. <\/p>\n\n\n\n

Salix er ei stor slekt som innbefatter b\u00e5de selje, vier og pil og det er helt umulig \u00e5 skille dei forskjellige sortene for untrente som meg. I Norge har me meir enn 50 arter!
I korgflettingssamanheng er viktige kriterier at pinnene er s\u00e5 rette og lange og kvistfrie som mogleg og helst med s\u00e5 lite marg som mogleg. Her er det stor variasjon rundt om i landet!
Langs Glomma og Folla i Alvdal har eg funne nokre flotte bestandar av forskjellige sorter vier, og tilogmed doggpil! Her veks det tett i tett langs elvebanken og er beine og fine med lite marg. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n
Hausting av vier langs Glomma<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I mitt n\u00e6romr\u00e5det i Hardanger er det selja me kan bruke, dei fleste viersortene er kortvokste og krokete. Her har ofte selja mykje marg og er gr\u00f8nare p\u00e5 farge enn den selja me finn p\u00e5 Hedmarken, men her er variasjoner her og! <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n
Ein fin bestand av selje p\u00e5 eit omr\u00e5det som har vore rydda for ca 6-8 \u00e5r sida. Her har seljen vokst opp tett og er utruleg lange og beine og kvistfrie. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n
Nokre korgar i selje og vier<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Brakje\/brisk\/einer<\/h2>\n\n\n\n

Brakjen – som den kalles her i Hardanger har mange navn rundt om i landet og har vore nytta til utallige form\u00e5l – alt fr\u00e5 kledning p\u00e5 l\u00f8evegger til vask av folk og kj\u00f8rald og medisin. Men ogs\u00e5 korger. <\/p>\n\n\n\n

Det er eit utruleg holdbart materiale og t\u00e5ler mykje fuktighet. Mange stader er kiper fletta med brakje nederst – der det er mest fuktig og fletten vert mest utsatt og fortast \u00f8ydelagt. Somme stader er brakje brukt b\u00e5de i spilar og flett, men mest vanleg er flett av einer p\u00e5 stakar av furu.
Brakje er ogs\u00e5 nytta til \u00e5 flette fangstredskaper som \u00e5leteiner og hummerteiner. <\/p>\n\n\n\n

Brakjen er naturleg nok mest vanleg \u00e5 finne i flett p\u00e5 vestlandet, d\u00e5 det er sjelden \u00e5 finne dei lange rakvokste bestandene andre stader i landet.
I Sverige har dei ogs\u00e5 tradisjonar for fletting med brakje. <\/p>\n\n\n\n

Idag er brakje ofte eit gjengroingsproblem mange stader p\u00e5 vestlandet, der b\u00f8er og utmark gror igjen.
Brakjen eg er ute etter til fletting veks i h\u00f8greiste tette tuer, inni ei slik tue finn ein greiner som strekk seg etter lyset og har mindre kvist (for det er alltid kvist i brakken). Vanligvis 2-3 cm i diameter til fletting, st\u00f8rre om ein skal ha det til spiler. Brakjen veks sakte og desse pinnene er ofte 10-15 \u00e5r gamle! <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Nyhausta brakje<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n
Nokre korger i brakje<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hegg<\/h2>\n\n\n\n

Det er ikke s\u00e5 mange korger som tradisjonelt er fletta med hegg, men den er likevel viktig \u00e5 ta med. Eg har funne nokre eksempel p\u00e5 korger i hegg, blant dei snik som vart nytta til \u00e5 b\u00e6re l\u00e5g\u00e5sild under fisket i Gudbrandsdalsl\u00e5gen. Ei kipe har eg funne p\u00e5 Agatunet, fletta i halvkl\u00f8yvingar av hegg.
Ellers har hegg ofte vore nytta til boger og hanker d\u00e5 den er seig og ganske grei \u00e5 b\u00f8ye til jamne fine boger.
<\/p>\n\n\n\n

Hegg veks villig og det er lett \u00e5 finne tynne skudd sj\u00f8lv om dei sjeldent er veldig lange utan kvist. Dei er greie \u00e5 dele, og lukter fantastisk n\u00e5r ein jobber med det!<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
hasselkorg med boge av hegg<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Snik fletta i hegg<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Vedmeis med boge av hegg<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n


<\/p>\n\n\n\n

Splitting, knekking og deling<\/h2>\n\n\n\n

Dei materiala eg no har nemd deler eg hovedsakelig p\u00e5 to forskjellige m\u00e5tar. Her forteller eg litt om dei. <\/p>\n\n\n\n

Dele i<\/b> to<\/b>
N\u00e5r ein ynskjer breie band til spiler eller flett er det vanligst \u00e5 dele i to. Det er denne metoden som er den vanligste p\u00e5 dei forskjellige korgene som har vore laga i b\u00e5de selje, vier, brakje og hegg.
Nokre stader deler ein tynne pinner i to og smir (spikker) til ein f\u00e5r ynskja tjukknad, andre stader deler ein st\u00f8rre greiner fleire gonger og lager mykje materiale ut av ein pinne.
I hovudsak deler ein p\u00e5 midten, s\u00e5 p\u00e5 midten, s\u00e5 p\u00e5 midten igjen og sit d\u00e5 igjen med flate band i pinnens bredde. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n
F\u00f8rst i to, s\u00e5 i to, s\u00e5 i to igjen – har ein ein god pinne kan ein f\u00e5 4-8 band ut av ein<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Knekke ut band<\/strong>
Den andre hovedmetoden for deling er \u00e5 «knekke» ut band fr\u00e5 utsida av pinnen ved \u00e5 b\u00f8ye den s\u00e5 \u00e5rringene slipper. Ein lager d\u00e5 eit hakk og b\u00f8yer pinnen over noko for \u00e5 l\u00f8sne \u00e5rringene og f\u00f8lger desse nedover langs pinnen. Denne metoden er mest kjent fr\u00e5 Larvikomr\u00e5det her i landet. Der gjer dei det p\u00e5 det viset n\u00e5r dei fletter flisfat.
Men teknikken er vanleg mange stader i verden med forskjellige innretninger \u00e5 b\u00f8ye pinnene over.
Teknikken er hovedsakelig nytta p\u00e5 hatl, men fungerer p\u00e5 selje og hegg og vier ogs\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n
Om ein har ein god pinne kan ein knekke to lag og f\u00e5 opptil 16 band av ein pinne!<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Korgene eg jobber med er fletta med delte materialer. Eg deler hatl (hassel), selje, brakje (einer), vier, hegg og pil. Til sponkorger deler eg ogs\u00e5 furu, og til vombakorger deler eg t\u00e6ger, men det tar eg for meg i eigne avsnitt. Felles for alle materialene er at pinnene eg deler m\u00e5 v\u00e6re ferske. Etter at…<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":250,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-209","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/209","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=209"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/209\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media\/250"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=209"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=209"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/kurvmakeren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=209"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}