{"id":399,"date":"2025-02-03T21:56:46","date_gmt":"2025-02-03T20:56:46","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/?p=399"},"modified":"2025-02-03T21:56:46","modified_gmt":"2025-02-03T20:56:46","slug":"sida","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/sida\/","title":{"rendered":"Sida"},"content":{"rendered":"\n

Vi har kommet til Januar (2024) , og det er sida i b\u00e5ten som st\u00e5r for tur. Sida bygges av vanlige plansaga bord, og det er kanskje den delen av byggeprosessen hvor man ser mest fremgang fra dag til dag. Det er n\u00e5 skroget, og fasongen som helhet blir ferdigstilt.<\/p>\n\n\n\n

Borddeling<\/a><\/h2>\n\n\n\n

Geitb\u00e5ten har en veldig markert knekk mellom andre og tredje omfar. \u00abBotn\u00bb og \u00absida\u00bb blir dermed tydelig definert som to separate ting, som begge langt p\u00e5 vei tenkes og bygges som hver sin enhet. Framhalsen i en geitb\u00e5t ser bare rar ut aleine, men sammen med overhalsen er det plutselig et innl\u00f8p. F\u00e6ringen har to omfar i botn, og 1 \u00bd omfar i sida.<\/p>\n\n\n\n

De som bygger \u00e5fjordsb\u00e5t snakker gjerne om at den og den bordgangen blir delt n\u00e5r b\u00e5tene kommer opp i en viss st\u00f8rrelse. Da kan man si at to bord «deler p\u00e5 samme oppgave», og dermed blir tenkt p\u00e5 som ett bord.
Slik er det ikke med geitb\u00e5ten. Borda i henholdsvis sida og botn deler p\u00e5 samme oppgave fra f\u00f8r. Da gir det mer mening \u00e5 presisere hvor mange bord botn eller sida er gjort av. P\u00e5 st\u00f8rre b\u00e5ter, som den jeg bygger, er det plutselig tre bord som deler p\u00e5 oppgavene til to, uten at en enkelt bordgang blir delt.
P\u00e5 fyringer og femringer kan det bli litt knapt med 1 \u00bd bordgang i sida. Det l\u00f8ses gjerne ved at en smal renning blir klinka p\u00e5 i overkanten av ripa. I slike tilfeller tenker jeg fortsatt p\u00e5 det som ett bord.
N\u00e5r botn eller sida f\u00e5r en ekstra bordgang blir borda relativt jamnbreie. Om de nye bordgangene har noe navn vites ikke.<\/p>\n\n\n\n

Stamndeling<\/a><\/h2>\n\n\n\n

Stamndelinga p\u00e5 en vanlig s\u00f8fjordsf\u00e6ring er slik: Avstanden fra snora ned til tuppen p\u00e5 framkjempa er halvparten av avstanden fra snora til overhalsodden. P\u00e5 samme m\u00e5te er avstanden fra snora til tuppen p\u00e5 rembordet halvparten av avstanden fra snora til bakhalsodden. Avstanden fra halsodd til snor blir alts\u00e5 delt p\u00e5 to, og merka av p\u00e5 stamn. Jeg valgte \u00e5 bruke n\u00f8yaktig samme metode, bare at avstanden ble delt p\u00e5 tre i stedet. Skulle jeg ha gjort det om igjen, hadde jeg ikke fulgt den tredelinga like slavisk. Det viste seg \u00e5 ikke v\u00e6re optimalt mtp. Materialutnyttelse. Nesten alle borda b\u00e5de framme og bak hausa litt som konsekvens av det. Remma og framkjempa kunne godt ha blitt strekt litt lenger opp p\u00e5 stamn.<\/p>\n\n\n\n

Tre bord i lengda<\/a><\/h2>\n\n\n\n

P\u00e5 de st\u00f8rste geitb\u00e5tene jeg har m\u00e5lt opp er alle bordgangene skj\u00f8tt p\u00e5 minst to plasser. Jeg valgte ogs\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det slik. Eller jeg hadde kanskje ikke s\u00e5 mye valg. \u00c5 gj\u00f8re det slik var det eneste fornuftige med tanke p\u00e5 materialutnyttelse. For ikke \u00e5 snakke om at borda skulle v\u00e6re greie \u00e5 h\u00e5ndtere aleine. Mot slutten av bordinga ble det litt trangt i b\u00e5tbyggeriet. Jeg hadde virkelig slitt med \u00e5 f\u00e5 b\u00f8yd p\u00e5 framripa om den var stort lenger.
Det at alle bordganggene var delt i tre ga noen fordeler jeg ikke s\u00e5 komme.
Da jeg var med \u00e5 bygge b\u00f8rsab\u00e5t ved museet kystens arv gjorde vi det ogs\u00e5 slik. Da var det en forutsetning for at fire personer kunne jobbe selvstendig med bording p\u00e5 samme b\u00e5t samtidig. Vi sto \u00e5 bygde i hvert v\u00e5rt «hj\u00f8rne» av b\u00e5ten. F\u00f8rstemann som fikk p\u00e5 bordet p\u00e5 ei side laga medika i full fart. Da hadde vi et m\u00e5leskjema som vi fulgte slavisk. Det fl\u00f8yt veldig greit. Fantastisk opplevelse egentlig.
N\u00e5r jeg n\u00e5 skulle borde opp b\u00e5ten alene var det sp\u00f8rsm\u00e5l om det var frambordet eller medika som burde settes p\u00e5 til slutt. Jeg valgte sistnevnte.
Da jeg hadde b\u00f8yd p\u00e5 bakkjempa sto jeg \u00e5 spekulerte litt p\u00e5 hvordan den skulle se ut. Etter som at jeg for f\u00f8rste gang bygde med tre bord i sida i stedet for to, s\u00e5 det litt uvant ut. Jeg b\u00f8yde like gjerne p\u00e5 framkjempa f\u00f8r jeg tok noen endelige valg. s\u00e5 strakk jeg like gjerne ei rei mellom fram- og bakbordet fordi det kunne jeg jo. Det jeg s\u00e5 ga meg mildt sagt bakoversveis. Vanligvis er en avhengig av \u00e5 til en viss grad kunne se for seg hvordan neste bord eller bordgang kommer til \u00e5 bli n\u00e5r en bestemmer seg for noe. Men n\u00e5 kunne jeg se hvordan hele bordgangen faktisk kom til \u00e5 bli, og det rett foran meg p\u00e5 lyse dagen! Slik en makt var jeg ikke forberedt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 i fanget. Jeg tok meg selv i \u00e5 st\u00e5 \u00e5 finjustere m\u00e5la i flere timer utover kvelden.<\/p>\n\n\n\n

Malbord<\/a><\/h2>\n\n\n\n

Borda jeg brukte var ganske dyrebare. Derfor brukte jeg malbord som jeg b\u00f8yde p\u00e5 f\u00f8rst for \u00e5 bestemme forma, og gj\u00f8re et omriss. Malbordet er gjerne litt tynnere en bordet skal bli, og av for d\u00e5rlig kvalitet til \u00e5 brukes i b\u00e5ten. N\u00e5r en bruker slike malbord blir det minimalt med svinn, og en sikrer at bordet blir utnytta best mulig mtp. fiberforl\u00f8p, stygge kvister osv. I tillegg f\u00e5r en gjort mye mer av forminga til det faktiske bordet f\u00f8r f\u00f8rste pr\u00f8ving, noe som gj\u00f8r livet lettere for b\u00e5de b\u00e5t, bord og b\u00e5tbygger. Ettersom at malbordet er litt tynnere enn de endelige borda skal bli, er det fort gjort \u00e5 v\u00e6re litt vel optimistisk n\u00e5r en bestemmer seg for hvor hardt en vil presse bordet. P\u00e5 den andre sida er det en effektiv medisin mot \u00e5 ta for feige valg.<\/p>\n\n\n\n

Rytmen jeg etter hvert fant da jeg borda opp sida s\u00e5 noe slik som dette ut:<\/p>\n\n\n\n

    \n
  1. b\u00f8y p\u00e5 et malbord bak for \u00e5 bestemme forma og gj\u00f8re et omriss.<\/li>\n\n\n\n
  2. bruk malbordet til \u00e5 plukke ut begge bakborda s\u00e5 de kan dimensjoneres.<\/li>\n\n\n\n
  3. form til borda etter beste evne, og tynn litt p\u00e5 strategiske punkt.<\/li>\n\n\n\n
  4. t\u00f8m kokende vann p\u00e5 rangsida av bordet<\/li>\n\n\n\n
  5. b\u00f8y p\u00e5 bordet<\/li>\n\n\n\n
  6. t\u00f8m kokende vann over rettsida av bordet et par ganger<\/li>\n\n\n\n
  7. la st\u00e5<\/li>\n\n\n\n
  8. gjenta punkt 1-6 for framborda<\/li>\n\n\n\n
  9. strekk ei rei fra bakbordet til frambordet slik at hele omfaret kan sees under ett<\/li>\n\n\n\n
  10. Juster med skordinga til du blir forn\u00f8yd<\/li>\n\n\n\n
  11. merk deg hva slags bredde som trengs til midtstykket<\/li>\n\n\n\n
  12. fell og gj\u00f8r fast bakborda<\/li>\n\n\n\n
  13. fell og gj\u00f8r fast framborda<\/li>\n\n\n\n
  14. fell og gj\u00f8r fast midtstykket<\/li>\n\n\n\n
  15. skyt til<\/li>\n\n\n\n
  16. hogg og h\u00f8vle bruna<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
    \"\"
    Bakbordet er gjort fast, og framme st\u00e5r malbordet p\u00e5b\u00f8yd. Reia hjelper til \u00e5 visualisere hvordan bordgangen blir. N\u00e5 kan forma p\u00e5 frambordet justeres f\u00f8r det blir gjort et omriss.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    \n
    \"\"<\/figure>\n\n\n\n
    \"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

    N\u00e5r en jobber aleine har en jo et begrensa antall hender og muskler. Fordelen er at man p\u00e5 sett og vis har mer tid. Tid til \u00e5 la borda st\u00e5 i spenn mens en holder p\u00e5 med noe annet. Denne rytmen var b\u00e5de effektiv og behagelig i denne situasjonen, men var vi flere i lag er det klart at noe annet ville v\u00e6rt mer hensiktsmessig.<\/p>\n\n\n\n

    \n
    \"\"<\/figure>\n\n\n\n
    \"\"<\/figure>\n
    Utrulig hvor mye form borda tar etter noen dager i spenn.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

    Borddimensjoner<\/a><\/h2>\n\n\n\n

    Jeg m\u00e5lte tykkelsen flere steder p\u00e5 alle borda i Torskegarnsb\u00e5ten p\u00e5 romundseth. Ingen av dem var like tjukke som hverken seg selv eller noen av de andre borda i b\u00e5ten. M\u00e5leresultatene bar preg av at borda var dimensjonerte for h\u00e5nd. Likevel kan mye av variasjonen tilskrives en baktanke.
    Som p\u00e5 f\u00e6ringer var det tjukkeste bordet (framhalsen) dobbelt s\u00e5 tjukt i unnerkant, som det tynneste bordet (ripa) i overkant. Der imellom gikk tykkelsen gradvis ned for hver bordgang. I tillegg var alle medikene markert tjukkere enn borda som gikk til stamn. Jeg tolker det som ledd i elastisitetstilpasning. Jeg valgte \u00e5 bygge med det dobbelte av dimensjonen jeg bruker i f\u00e6ringer. Borda ble dimensjonert gradvis tynnere fra 5\/4″ i botn, til 7\/8″ i ripa. Jeg hadde tenkt \u00e5 h\u00f8vle ned ripa til \u00be\u00bb i overkant, men fikk meg ikke til det. Jeg tror det kommer til \u00e5 bli mer enn mjukt nok uansett. Midtstykkene fikk samme dimensjon som fram- og bakborda i forrige bordgang.<\/p>\n\n\n\n

    Formskaping<\/a><\/h2>\n\n\n\n

    Noe av det mest p\u00e5fallende som kom fram da jeg m\u00e5lte opp de to gamle Torskegarnsb\u00e5tene var hvor enkelt sida var konstruert. Avstanden fra overkant bord til snor var tiln\u00e6rma lik for 2., 3, 4., og 5. bordgang. Dette gjaldt alle steder jeg m\u00e5lte mellom hammelbandet og framhalsodden. Slik hoppes det effektivt bukk over sp\u00f8rsm\u00e5l som dukker opp n\u00e5r man skal dele to bordganger i tre.
    Jeg tolka disse m\u00e5la til at b\u00e5tbyggeren f\u00f8rst har bygd botn for seg, og deretter tatt utgangspunkt i at sida skal danne et sirkelslag fra overkant andre omfar og oppover, med snora som sentrum. Jeg tror ikke de har hatt et like bevisst forhold til avstanden til snora da 1. og 2. bordgang ble lagt. Der tror jeg de har konsentrert seg om bordbredder, og h\u00f8yde over kj\u00f8l.
    N\u00e5r det er mulig \u00e5 bygge sida som et sirkelslag rundt snora, er det fordi snora ligger mye lavere enn den gj\u00f8r i sm\u00e5b\u00e5tene. I en f\u00e6ring ligger snora s\u00e5 h\u00f8yt at ripa m\u00e5 komme n\u00e6rmere snora enn utmedika. Ellers blir b\u00e5ten seende ut som en suppetallerken.<\/p>\n\n\n\n

    Det kan virke som at det \u00e5 krympe ronm\u00e5let er et bevisst valg de har gjort for \u00e5 forenkle arbeidet n\u00e5r b\u00e5tene blir store og fasongen uoversiktlig. Med et slikt opplegg er det bare \u00e5 lefse p\u00e5 med bord helt til en er kommet h\u00f8yt nok, for s\u00e5 \u00e5 hogge og h\u00f8vle vekk det overfl\u00f8dige. Det er ikke sikkert at det blir pent helt av seg selv, men det fremst\u00e5r som en veldig enkel og rasjonell m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 til en brukbar fasong uten \u00e5 beregne s\u00e5 mye.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"
    Overkant andre omfar ble lagt p\u00e5 niv\u00e5 med loddinga. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

    Begge torskegarnsb\u00e5tene jeg m\u00e5lte opp er sv\u00e6rt flate i botn. Un\u00f8dvendig flate etter min mening. Det er begrensa hvor mye skroget kan ha forandra seg med \u00e5ra, men om noe s\u00e5 har det kanskje blitt litt flatere i botn enn opprinnelig.
    Flatere betyr ikke alltid st\u00f8digere. Det \u00e5 reise noen av borda i botn kan i noen tilfeller f\u00f8re til at vasslinja kryper oppover i skroget, og at vasslinja dermed blir breiere. Samtidig har en skapt et dypere og mer effektivt kj\u00f8lskj\u00e6r.
    Jeg valgte \u00e5 reise b\u00e5de 1. og 2. omfar litt mer enn p\u00e5 de andre torskegarnsb\u00e5tene, slik at 2. omfar i fremre halvdel av b\u00e5ten kom p\u00e5 h\u00f8yde med loddinga. Overhalsen fikk likevel en liten stigning ved at den g\u00e5r litt forbi stamnskjerven.<\/p>\n\n\n\n

    S\u00e5 gjorde jeg en tabbe. Jeg begynte \u00e5 bygge blindt videre p\u00e5 dette uten \u00e5 tenke p\u00e5 ringvirkningene som ville komme av at 2. omfar kom ut s\u00e5pass h\u00f8yt. Jeg blei kanskje litt lurt av at knekken mellom andre og tredje omfar blei redusert n\u00e5r utmedika sto litt mer. Avstanden fra utmedika til snora var noen tommer mindre enn det ville v\u00e6rt p\u00e5 en oppskalering av b\u00e5ten p\u00e5 romundseth. Om ikke det ble tatt h\u00f8yde for kunne b\u00e5ten ha blitt 4″ smalere i nesten hele sin h\u00f8yde og lengde, og i tillegg bli borda noen tommer h\u00f8yere opp.<\/p>\n\n\n\n

    \n
    \"\"<\/figure>\n\n\n\n
    \"\"<\/figure>\n
    Skyting av 3. omfar handler om en eneste ting: \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 se s\u00e5 lite rart ut som du klarer. Alt som heter skyteplan eller faste holdepunkt er fullstendig frav\u00e6rende. Her er det bare \u00e5 jevne ut de dansende linjene som best du kan uten \u00e5 miste alt for mye bordbredde. Det kommer til \u00e5 se bedre ut n\u00e5r b\u00e5ten er ferdig.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
    \"\"<\/figure>\n\n\n\n

    Hele 3. omfar var p\u00e5 plass da jeg oppdaga feilen. Jeg skorda ut s\u00e5 mye jeg turte p\u00e5 medika, (som ikke var s\u00e6rlig mye) og valgte \u00e5 kompansere ved \u00e5 legge 4. og 5. omfar litt mer enn planlagt. Resultatet ble en b\u00e5t med samme bredde p\u00e5 ripa som planlagt, men litt smalere ved vasslinja. Ganske rank rett og slett. En tanke mer lik en sundm\u00f8rsb\u00e5t. Framme gikk jeg helt bort i fra \u00e5 f\u00f8lge prinsippet med sirkelslag, til fordel for en mye drygere framskott. Det er en fristelse jeg har det med \u00e5 falle for, og jeg ser ikke noen problemer med det.<\/p>\n\n\n\n

    Selv om jeg ikke fulgte m\u00e5la slavisk s\u00e5 var de suverent praktiske st\u00f8ttehjul \u00e5 ha. Denne m\u00e5ten \u00e5 m\u00e5le p\u00e5 var lettere \u00e5 forholde seg til og forst\u00e5 enn de m\u00e5la som brukes p\u00e5 f\u00e6ringer.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure>\n\n\n\n

    Skottm\u00e5la<\/a><\/h2>\n\n\n\n

    De fleste skordene i b\u00e5ten settes i n\u00e6rheten av der det kommer et band. Skottene er et unntak i den sammenhengen. Standard prosedyre i skottene p\u00e5 f\u00e6ringer er \u00e5 sette ei skorde ett b\u00e5tm\u00e5l fra stamn, og s\u00e5 ei til skorde en alen n\u00e6rmere midten. Begge steder blir fasongen kontrollert ved at man m\u00e5ler avstanden inn til snora. I skottene er det kun p\u00e5 ripa at dette punktet sammenfaller med plasseringa av et band, fotst\u00f8a. Fasongen til remma og framkjempa blir fiksert av bordet over i stedet for et band.
    Torskegarnsb\u00e5tene f\u00e5r mange flere band. Stamnene gj\u00f8res tverrere, og skottene krymper i forhold til resten av skroget. Framskotten reduseres til nesten ingen ting. Hele det fremste rommet i b\u00e5ten havner i det som ville v\u00e6rt framskotten i en f\u00e6ring. I tillegg til fotst\u00f8 kommer det festbete i framskotten, og rong i bakskotten.
    M\u00e5lepunktet som skulle v\u00e6rt ett b\u00e5tm\u00e5l fra stamn p\u00e5 ripa er dermed milevis i fra \u00e5 sammenfalle med det som blir en fornuftig plassering av fotst\u00f8a. Til gjengjeld er det generelt lettere \u00e5 plassere skordene i n\u00e6rheten av et band n\u00e5r det blir s\u00e5 mange band.
    I begge torskgarnsb\u00e5tene jeg m\u00e5lte opp ligger toppen av fotst\u00f8a mye n\u00e6rmere stamn en ett b\u00e5tm\u00e5l. Jeg tror m\u00e5lepunktet og skorda ogs\u00e5 da er blitt flytta n\u00e6rmere stamn. Men n\u00e5r en flytter p\u00e5 et m\u00e5lepunkt m\u00e5 ogs\u00e5 m\u00e5let endres. Det m\u00e5let hadde jeg ikke.
    Jeg valgte \u00e5 ta alle skottm\u00e5la med samme avstand fra stamn som det toppen av fotst\u00f8a hadde i den aktuelle skotten p\u00e5 b\u00e5tene jeg m\u00e5lte opp. Jeg brukte disse m\u00e5la som referanse da jeg bestemte form i skottene p\u00e5 nyb\u00e5ten, men mye ble gjort p\u00e5 skj\u00f8nn. I praksis ble de fleste borda skorda og m\u00e5lt omtrent 170 cm fra stamn, i stedet for 209 cm, som b\u00e5tm\u00e5let skulle tilsi.
    resultatet syns jeg ble bra. Bakskotten blei litt innhul helt bakerst. Det visste jeg ikke at gikk an n\u00e5r stamnen er s\u00e5pass rund, og jeg skj\u00f8nner ikke helt hvordan det skjedde. Men det er neppe en ulempe, og flott ser det ut.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure>\n\n\n\n

    Berit Osmundsen og Jon Godal snakker om at framskotten skal st\u00e5 til bakskotten. Det er en bastant p\u00e5stand, men vanskelig \u00e5 argumentere mot. Det skal godt gj\u00f8res \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for at framskotten for all del ikke skal st\u00e5 til bakskotten. Jeg har ikke h\u00f8rt s\u00e5 mye diskusjon rundt hva det egentlig betyr. Men om jeg skal v\u00e6re enig i p\u00e5standen m\u00e5 jeg tolke den slik: framskotten m\u00e5 st\u00e5 til bakskotten, men bakskotten trenger ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 st\u00e5 til framskotten. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: framskotten m\u00e5 v\u00e6re stor nok. Gj\u00f8res bakskotten drygere, m\u00e5 framskotten gj\u00f8res drygere.<\/p>\n\n\n\n

    Lange bord og trangt i b\u00e5tyggeriet<\/a><\/h2>\n\n\n\n

    I takt med at b\u00e5ten vokste ble det bare trangere og trangere i b\u00e5tbyggeriet. Et sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til utforminga av verkstedet kom sv\u00e6rt tydelig til uttrykk.
    N\u00e5r et bord i en geitb\u00e5t er ferdig sufelt blir det tynna p\u00e5 utsida slik at halve bordtykkelsen st\u00e5r igjen i underkant. Det skaper en illusjon som f\u00e5r alle borda til \u00e5 se halvparten s\u00e5 tjukke ut som de egentlig er. I verkstedet mitt er det to lange arbeidsbenker som st\u00e5r inntil begge langveggene i rommet. N\u00e5r jeg for eksempel arbeider med et bord p\u00e5 styrbord side ligger det veldig fint p\u00e5 benken n\u00e5r jeg h\u00f8vler sua, skaringa til frambordet, og n\u00e5r bordet pussh\u00f8vles mm. Men n\u00e5r bordet skal tynnes i unnerkant fra utsida, m\u00e5 hele bordet endevendes. P\u00e5 sm\u00e5b\u00e5ter er ikke det noe problem. Jeg fikk det ogs\u00e5 til p\u00e5 denne storb\u00e5ten, men om vi skal snakke om \u00e5 optimalisere bygginga, s\u00e5 er det helt opplagt at det ikke g\u00e5r an \u00e5 holde p\u00e5 slik.<\/p>\n\n\n\n

    Problemet hadde v\u00e6rt l\u00f8st om jeg kunne st\u00e5 p\u00e5 begge sider av arbeidsbenken, eller om jeg i stedet hadde brukt forsete. Forsete virker \u00e5 ha v\u00e6rt et popul\u00e6rt hjelpemiddel stort sett overalt. B\u00e5de Peter Helland-Hansen i Hardanger, og Ulf Mikalsen med bakgrunn fra Rana forteller om forsete som en essensiell del av b\u00e5tskottet.
    STRANDEBARMAREN, Peter Hellan-Hansen 2014
    Treb\u00e5tbygging -Bygging av spissb\u00e5t i Rana, Ulf Mikalsen, 2006
    \u00a0
    P\u00e5 Nordm\u00f8re er vi velsigna med relativt mange bevarte b\u00e5ter, men dessverre ingen intakte b\u00e5tskott. Forsetets rolle her har kanskje g\u00e5tt litt under radaren.<\/p>\n\n\n\n

    S\u00e5 vidt jeg vet er geitb\u00e5ten den eneste b\u00e5ttypen hvor borda blir h\u00f8vla ned p\u00e5 utsida etter at sua er felt. Slik sett er det ogs\u00e5 den eneste b\u00e5ttypen hvor en er n\u00f8dt til \u00e5 endevende alle borda i b\u00e5ten under bearbeiding om man ikke jobber p\u00e5 et forsete eller frittst\u00e5ende h\u00f8velbenk. N\u00e5r s\u00e5 mange andre b\u00e5tbyggere har sverget til forsete m\u00e5 i hvertfall geitb\u00e5tbyggerne ha gjort det!
    Jeg tar en kjapp telefon til Jon Godal. Jon tar en kjapp telefon til en etterkommer. Joda, B\u00e5tbyggerne der p\u00e5 g\u00e5rden hadde brukt forsete. Da kunne de bare snu seg selv i stedet for \u00e5 snu hele bordet.
    Da jeg borda opp b\u00e5ten hadde jeg ikke like klare tanker om dette som jeg har i skrivende stund. Det ble til at jeg brukte arbeidsbenkene som vanlig. Etter som at de sitter fast i veggen, og b\u00e5ten ble s\u00e5pass stor, hadde det blitt upraktisk trangt med et forsete i tillegg. Likevel har jeg l\u00e6rt noe. Og jeg tror jeg skal slutte med \u00e5 endevende b\u00e5tbord i b\u00e5tbyggeriet.<\/p>\n\n\n\n

    Esingen er et svakt punkt<\/a><\/h2>\n\n\n\n

    Stort sett alle tradisjonsb\u00e5ttypene i Norge har etter min mening noen aspekter ved seg som er s\u00e5 geniale at de for lengst skulle blitt plukka opp av de andre typene. P\u00e5 den andre sida har ogs\u00e5 de fleste b\u00e5ttypene noen svake ledd som det er helt merkelig at ikke har d\u00f8dd ut. Geitb\u00e5ten briljerer blant annet med et vanvittig effektivt seil, og praktiske vantn\u00e5ler mm. Den st\u00f8rste svakheten jeg kan se er esingen. Esingen er en aldri s\u00e5 moderat avstivning av skroget langskips. Den ligger som oftest under alle langbanda i b\u00e5ten, i en slik h\u00f8yde at toftene st\u00f8ter mot den. Esingen beskytter derfor ripa mot toftene. I hammelrommet gj\u00f8res esingen tjukkere, slik at dragnaglen kan festes i den. So far so good.
    problemet er at esingen p\u00e5 f\u00e6ringer starter p\u00e5 bakkjempa, og p\u00e5 et eller annet tidspunkt blir n\u00f8dt til \u00e5 krysse over til ripa framme. Det resulterer i en liten meter hvor esingen ligger over saumranda. P\u00e5 noen f\u00e6ringer er den gjort s\u00e5 kort at hele blir liggende p\u00e5 kjempa, men p\u00e5 de fleste g\u00e5r den helt fram til framskotten. Dette er \u00e5penbart et svakt punkt for r\u00e5te. F\u00e6ringer flest ble kanskje brukt p\u00e5 en slik m\u00e5te at de ble slitt ut f\u00f8r de rakk \u00e5 r\u00e5tne opp, men likevel. Om det f\u00f8rst er skjedd en skade p\u00e5 noen av borda esingen ligger p\u00e5, s\u00e5 m\u00e5 alle langbanda av, skal en f\u00e5 skifta noe som helst. Nei, \u00e5 gj\u00f8re esingen slik kan jeg faktisk ikke st\u00e5 for. Heldigvis er b\u00e5ten s\u00e5 stor at jeg kanskje kunne f\u00e5 plass til hele esingen p\u00e5 ripa.<\/p>\n\n\n\n

    Mer borddeling<\/a><\/h2>\n\n\n\n

    Jeg m\u00e5tte fintenke litt for \u00e5 f\u00e5 ripa brei nok til at esingen l\u00e5 p\u00e5 den, spesielt ved hammelbandet. Til syvende og sist slo det feil. Jeg kunne ikke annet enn \u00e5 legge hele esingen p\u00e5 ripa likevel, selv om den kom ut litt h\u00f8yt.
    Ripa til en geitb\u00e5t kan skytes til med hausing, eller den kan skytes under ett. Jeg bruker \u00e5 skyte under ett. Det vil si at hele overkanten av ripa sammen med snora danner et usynlig plan. hvor dette planet kommer avhenger av h\u00f8yden og retningen til snora, samla h\u00f8yde og bredde til borda i botn midt i b\u00e5t, og samla bredde og legg p\u00e5 borda i sida midt i b\u00e5t.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure>\n\n\n\n
    \"\"<\/figure>\n\n\n\n

    I praksis blir overkant ripe bestemt ved at en merker av sidem\u00e5let p\u00e5 innsida av ripa midt i b\u00e5t. Fra motsatt side av b\u00e5ten sikter vi slik at snora g\u00e5r gjennom merket for sidem\u00e5let. Det som n\u00e5 er synlig over snora skal vekk. Det som er under f\u00e5r st\u00e5 igjen.
    Det vil si at det kun er midt i b\u00e5t at jeg som bygger b\u00e5ten kan vite hva samla bredde av borda i sida kommer til \u00e5 bli. Den samla bredden alle andre steder er det bare snora som kan fortelle meg, og det etter at borda er p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

    For \u00e5 f\u00e5 til en fornuftig borddeling trengte jeg likevel en viss pekepin p\u00e5 hvordan det kom til \u00e5 bli. L\u00f8sningen ble f\u00f8lgende: jeg konstruerte opp et tverrsnitt midt i b\u00e5t med div. pinner og skrutvinger, og bestemte meg for et punkt hvor overkanten av ripa skulle komme. Jeg la meg bittelitt over det egentlige m\u00e5let for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 nok bredde overalt. jeg sikta med snora, og merka meg hvor skyteplanet traff veggen. Jeg laga et hakk i en av stenderne der. P\u00e5 den m\u00e5ten kunne jeg n\u00e5r som helst seinere i bordinga sikte snora mot hakket i veggen for \u00e5 se hvor langt det var igjen til topp rip. <\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure>\n\n\n\n

    Dette hakket i veggen var veldig greit \u00e5 forholde seg til underveis i bygginga, men det kunne absolutt blitt gjort mer gjennomtenkt. Da jeg gjorde beregningene og merka av hakket i veggen var jeg mest opptatt av \u00e5 f\u00e5 nok bordbredde overalt. jeg definerte et «midlertidig» skyteplan som slettes ikke var veldig n\u00f8yaktig tenkt ut, men i alle fall h\u00f8yt nok opp. S\u00e5 glemte jeg at det var nettop det: en midlertidig referanse. Resultatet var at da ripomfaret var p\u00e5, s\u00e5 b\u00e5ten alt for h\u00f8y ut. Jeg tror jeg hogg vekk s\u00e5 mye som 1 1\/2″- 2″ f\u00f8r jeg ble forn\u00f8yd.<\/p>\n\n\n\n

    Dette spolerte naturligvis de h\u00e5rfine beregningene jeg ellers hadde gjort for \u00e5 f\u00e5 plassert hele esingen p\u00e5 ripbordet, og samtidig p\u00e5 rett plass. Jeg besluttet \u00e5 legge hele esingen p\u00e5 ripbordet likevel, selv om den p\u00e5 det viset havna vel h\u00f8yt ved hammelbandet. Om det skal lages ei tofte der vil den bli unormalt h\u00f8y, men man sitter ikke der og ror uansett, s\u00e5 det burde g\u00e5 bra.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Vi har kommet til Januar (2024) , og det er sida i b\u00e5ten som st\u00e5r for tur. Sida bygges av vanlige plansaga bord, og det er kanskje den delen av byggeprosessen hvor man ser mest fremgang fra dag til dag. Det er n\u00e5 skroget, og fasongen som helhet blir ferdigstilt. Borddeling Geitb\u00e5ten har en veldig…<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":414,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-399","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/399","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=399"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/399\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/media\/414"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=399"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=399"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=399"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}