<\/p>\n\n\n\n
Band:<\/strong> Tverrskips forsterkning som «binder» b\u00e5ten sammen. Kan sammenliknes med ribbein i en kropp, eller spant i en kravellbygd farkost. Til forskjell fra spant blir band felt i b\u00e5ten etter at skrogforma er skapt.<\/p>\n\n\n\n Bakhals:<\/strong> Bakerste bord i f\u00f8rste omfar. Se ogs\u00e5 «hals».<\/p>\n\n\n\n Bakkjempa: <\/strong>Bakerste bord i kjempeomfaret. Kjempeomfaret er nederste bordgang i sida. Nesten alltid tredje omfar i b\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n Bakskott:<\/strong> Den delen av skroget som er bak det bakerste bandet, hammelbandet.<\/p>\n\n\n\n Bordmun:<\/strong> Begrep som forklarer hvor h\u00f8yt b\u00e5ten er borda p\u00e5 det laveste. Legg ei fj\u00f8l tvers over b\u00e5ten, fra ripe til ripe midt i b\u00e5t. Avstanden fra fj\u00f8la til kj\u00f8len er det samme som b\u00e5tens bordmun.<\/p>\n\n\n\n Botnm\u00e5let:<\/strong> Samla bredde av f\u00f8rste og andre omfar midt i b\u00e5t. P\u00e5 f\u00e6ringer tilsvarer det som regel 1\/10 l.<\/p>\n\n\n\n Bruna<\/strong>: Den delen av et b\u00e5tbord som blir dekt over av neste bord. <\/p>\n\n\n\n Dragnaggle: <\/strong>Nagle i tre som draget (fallet) festes i.<\/p>\n\n\n\n Drigle: <\/strong>Synonymt med skvettbord. Lause bord som kan monteres p\u00e5 ripa for \u00e5 \u00f8ke fribordet.<\/p>\n\n\n\n Esing:<\/strong> Langskips forsterkning som legges p\u00e5 innnsida av skroget. <\/p>\n\n\n\n Felleplan: <\/strong>Hvis noe skal felles mot flere flanter, og en av dem er plane, kan den plane flata tjene som felleplan. Da blir tingen f\u00f8rst felt mot den plane flata. Deretter felles den parallelt med planet den st\u00e5r p\u00e5, inn mot resten av flatene.<\/p>\n\n\n\n Festbete: <\/strong>Meget kort bete\/langband helt fremst i b\u00e5ten som brukes i forbindelse med fort\u00f8yning eller sleping mm.<\/p>\n\n\n\n Forsete: <\/strong>Se for deg en benk. Enkleste sort sittebenk uten ryggst\u00f8.<\/p>\n\n\n\n Fotst\u00f8:<\/strong> Band som g\u00e5r fra stamnskjerv til toppen av ripa. Ofte er dette laga av ett enkelt rotkne med 90 graders vinkel.<\/p>\n\n\n\n Framhals: <\/strong>Fremste bord i f\u00f8rste omfar. Se ogs\u00e5 «Hals».<\/p>\n\n\n\n Framhalsodden:<\/strong> Fremste punkt p\u00e5 framhalsene.<\/p>\n\n\n\n Framkjempa:<\/strong> Fremste bord i kjempeomfaret. Kjempeomfaret er nederste bordgang i sida. Nesten alltid tredje omfar i b\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n Framlodd: <\/strong>Det fremste av to lodd. Se «Lodd». <\/p>\n\n\n\n Fuckup-faktor<\/strong>: Faktor for hvor store konsekvenser det f\u00e5r hvis noe g\u00e5r galt. Sannsynlighet x fuckup-faktor = risiko<\/p>\n\n\n\n F\u00f8ringsvant: <\/strong>Vant som flyttes fra side til side i vendingene, slik at det alltid st\u00e5r i lo.<\/p>\n\n\n\n Graxe:<\/strong> Slanguttrykk som ungdommen bruker. Kan brukes om glatte ting som glir godt, eller generell god arbeidsflyt. Kan ogs\u00e5 brukes om diverse former for bestikkelse. <\/p>\n\n\n\n Hals:<\/strong> Bord som utgj\u00f8r f\u00f8rste og til dels andre bordgang i b\u00e5ten. Disse hugges i fasong, og blir ikke b\u00f8yd eller vridd i det hele tatt. <\/p>\n\n\n\n Hammelband:<\/strong> Bandet som skiller hammelrommet fra bakskotten. P\u00e5 de aller fleste geitb\u00e5ter ligger hammelbandet over bakkverken. Den bakerste tofta i b\u00e5ten ligger opp\u00e5 hammelbandet. N\u00e5r en ror uten at styret er i bruk kan styrmannen sitte p\u00e5 hammeltofta \u00e5 hamle for \u00e5 holde retningen.<\/p>\n\n\n\n Hammelrommet: <\/strong>Det bakerste ordin\u00e6re rommet i b\u00e5ten. Hammelrommet er b\u00e5tens cockpit. <\/p>\n\n\n\n Hausing:<\/strong> Begrep om bordforl\u00f8p og linjef\u00f8ring. De aller fleste b\u00e5tbord svinger litt den ene eller den andre veien. Om et bord svinger ned i det det m\u00f8ter stamn kan vi si at bordet hauser. Alternativt kan det beskrives som at bordgangen danser litt over skyteplanet sitt i skotten(e).<\/p>\n\n\n\n Jutulbandet:<\/strong> Bandet som befinner seg bak seglbandet, hvor masta st\u00e5r. Jutulbandet er \u00e5pent, dvs. uten langband (bete). P\u00e5 sm\u00e5 b\u00e5ter er jutulbandet det nest bakerste bandet, ca. 32″ framom bakkverken.<\/p>\n\n\n\n Kjerring: <\/strong>En stokk som ligger p\u00e5 langs over flere botnband, og tjener som underlag for masta. Huskeregel: masta st\u00e5r i kjerringa.<\/p>\n\n\n\n Kj\u00f8lfj\u00f8r:<\/strong> Kj\u00f8lfj\u00f8ra er den delen av kj\u00f8lgattet som \u00f8rhuen eller f\u00f8rste omfar blir klinka fast i.<\/p>\n\n\n\n Kj\u00f8lgatt:<\/strong> Mellom kverkene p\u00e5 kj\u00f8len g\u00e5r ei renne som kalles kj\u00f8lgattet. Kj\u00f8lgattet har et tverrsnitt som likner en Y, og utgj\u00f8r mesteparten av lengda til kj\u00f8len. <\/p>\n\n\n\n Kj\u00f8lspord:<\/strong> I begge ender av kj\u00f8len er den utforma som en jamntjukk plank. Disse kalles kj\u00f8lspord. Kj\u00f8lsporden fremme kan ogs\u00e5 kalles «hau».<\/p>\n\n\n\n Knape:<\/strong> En slags pinne\/kloss som holder bord inntil stamn ved hjelp av spiker og skrutvinge.<\/p>\n\n\n\n Koller: <\/strong>De oppstikkende «horna» p\u00e5 festbeten. Se «Festbete». Kan ogs\u00e5 forekomme p\u00e5 b\u00e5ter uten festbete. Da som enkle band p\u00e5 hver side av b\u00e5ten som stikker opp over ripa.<\/p>\n\n\n\n Krystokk:<\/strong> Et tre som er festa p\u00e5 innsida av stamn, som ligger p\u00e5 tvers over ripa. Brukes i forbindelse med reising\/felling av mast, eller til \u00e5 hale tau ved sleping osv.<\/p>\n\n\n\n Kverk:<\/strong> Viktig m\u00e5lepunkt i begge ender av kj\u00f8lgattet.<\/p>\n\n\n\n l:<\/strong> Ofte kalt «liten l» p\u00e5 folkemunne, er grunnm\u00e5let i en geitb\u00e5t. M\u00e5let g\u00e5r fra ytterste spiss p\u00e5 bakloddet til ytterste spiss p\u00e5 framloddet. Alle andre forholdstall i b\u00e5ten springer ut fra dette grunnm\u00e5let.<\/p>\n\n\n\n Lalomp:<\/strong> Horisontal hoggestabbe\/stokk\/halvkl\u00f8yvning utstyrt med flere vertikale hull med pinner i. Kort sagt en slags hoggestabbe som brukes ved tilhogging av bord.<\/p>\n\n\n\n Langband<\/strong>: Synonymt med «bete», band som g\u00e5r tvers over b\u00e5ten og binder sidene i b\u00e5ten sammen. Toftene blir liggende opp\u00e5 langbanda.<\/p>\n\n\n\n Langis: <\/strong>Forsterkningslist som ligger utenp\u00e5 ripa i overkant. Forvirrende nok det Tr\u00f8nderne kaller esing.<\/p>\n\n\n\n Lodd:<\/strong> kj\u00f8len er skj\u00f8tt i begge ender til noen stykker tre som svinger seg opp og i sin tur skj\u00f8tes til stamn. P\u00e5 Nordm\u00f8re kalles disse lodd, nordafor og s\u00f8rafor kalles de henholdsvis lott eller lot.<\/p>\n\n\n\n Lodding:<\/strong> begrep om i hvor stor grad loddet svinger seg opp. Normalt tilsvarer loddinga h\u00f8yden p\u00e5 loddet slik at siktelinja langs overkant kj\u00f8l treffer underkant lodd I endene.<\/p>\n\n\n\n Loddskjerv:<\/strong> Skj\u00f8t mellom kj\u00f8l og lodd. Ytterste spiss p\u00e5 kj\u00f8len er et m\u00e5lepunkt.<\/p>\n\n\n\n Loddsu<\/strong>: Su mellom hals og kj\u00f8l\/lodd<\/p>\n\n\n\n Lyrodd:<\/strong> Liten bordbit som felles inn i ripa og stamn og danner en snerten overgang. F\u00f8rst og fremst til stas.<\/p>\n\n\n\n L\u00f8fting:<\/strong> Lite krypinn bak i b\u00e5ten som kan l\u00f8ftes av ved behov.<\/p>\n\n\n\n Medik:<\/strong> Midtstykket i f\u00f8rste omfar. Blir skj\u00f8tt med fram- og bakhalsene.<\/p>\n\n\n\n Nagell\u00f8e:<\/strong> Verkt\u00f8y som brukes til \u00e5 dreie trenagler.<\/p>\n\n\n\n Overhals: <\/strong>Andre bordgang fremst i b\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n Overhalsodden: <\/strong>Fremste spiss p\u00e5 overhalsen<\/p>\n\n\n\n ‘Punnbord og P\u00e5bord:<\/strong> En klinkbygd b\u00e5t har bordganger som overlapper hverandre. Et p\u00e5bord er et bord som ligger utenp\u00e5 et annet bord. Det andre bordet i den sammenhengen kalles ‘punnbord. Alle bord i b\u00e5ten er slik sett b\u00e5de p\u00e5bord og ‘punnbord, med unntak av f\u00f8rste og siste bordgang.<\/p>\n\n\n\n Rangsida:<\/strong> Den sida av et bord som er lengst fra margen.<\/p>\n\n\n\n Rei:<\/strong> Lang tynn list som brukes til \u00e5 trekke ei jamn linje gjennom flere punkt.<\/p>\n\n\n\n Reiset:<\/strong> Reiset er satt sammen av kj\u00f8len, fram- og baklodd, og fram- og bakstamn. sammen danner de «ryggraden» eller senterlinja til b\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n Rem:<\/strong> andre bordgang bakerst i b\u00e5ten<\/p>\n\n\n\n Rettsida:<\/strong> Ogs\u00e5 kalt margsida. den sida av et bord som er nermest margen.<\/p>\n\n\n\n Rong:<\/strong> De st\u00f8rre Geitb\u00e5tene har ofte et ekstra band mellom hammelbandet og fotst\u00f8a som kalles rong.<\/p>\n\n\n\n Ronm\u00e5let:<\/strong> Avstand fra loddskjerv (skj\u00f8t mellom kj\u00f8l og lodd) til snora. Dette m\u00e5let gj\u00f8res b\u00e5de bak og fram, men ronm\u00e5let fremme f\u00e5r et tillegg tilsvarende 1\/10 av ronm\u00e5let bak. Snora og kj\u00f8len er derfor ikke parallelle. <\/p>\n\n\n\n Sett:<\/strong> Begrep om b\u00e5tens trimvinkel. Normalt for nordm\u00f8rsb\u00e5ten er at kj\u00f8len stikker dypere bak, s\u00e5 mye at b\u00e5ten blir ca. 1\u00b0 \u00abattsett\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Si<\/strong>: Tettemiddel mellom sulagte bord. Gjerne l\u00f8st spunnet ull, hamp eller bomull.<\/p>\n\n\n\n Skjerv\/skaring\/skar:<\/strong> Skj\u00f8t. B\u00e5de borda og reiset er skj\u00f8tt p\u00e5 skr\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Skorde: <\/strong>Stang som brukes til \u00e5 fiksere bordas fasong f\u00f8r innveden kommer p\u00e5 plass. Enten ved \u00e5 st\u00f8te i mot gulvet, eller ved \u00e5 st\u00f8te mot skordstokken som henger over b\u00e5ten. \u00c5 presse et bord ved hjelp av ei skorde heter «\u00c5 skorde».<\/p>\n\n\n\n Snorfeste:<\/strong> M\u00e5lepunktet hvor overkanten av ripa m\u00f8ter stamn, og der snora festes under bygging.<\/p>\n\n\n\n Snorm\u00e5let \/ L:<\/strong> Innvendig totallengde. Mellom stamnene strekkes ei snor som definerer hvor h\u00f8yt b\u00e5ten bordes til stamns. Snorm\u00e5let er avstanden mellom punktene der snora er festa.<\/p>\n\n\n\n Spunning:<\/strong> I b\u00e5de kj\u00f8l, lodd og stamn kan det p\u00e5 noen b\u00e5ttyper tas ut en fals som borda felles inn i. Denne falsen kalles spunning.<\/p>\n\n\n\n Stamnhake:<\/strong> Hake som sl\u00e5s inn i stamn for \u00e5 holde p\u00e5 plass bord ved pr\u00f8ving.<\/p>\n\n\n\n Stamnkne:<\/strong> Kne som forbinder ripborda p\u00e5 styrbord og babord helt inntil stamn. Blir lagt helt i overkanten av ripa.<\/p>\n\n\n\n Stamnkloss:<\/strong> Kloss som klemmes fast i stamn, med ei hempe som bord kamn stukes inn i, og dermed holdes inntil stamn ved pr\u00f8ving.<\/p>\n\n\n\n Stamnskjerv:<\/strong> Skj\u00f8t mellom lodd og stamn. \u00d8verste og ytterste spiss p\u00e5 loddet er et viktig m\u00e5lepunkt.<\/p>\n\n\n\n Stamnsu:<\/strong> Sua der borda i sida m\u00f8ter stamn.<\/p>\n\n\n\n Styresaum<\/strong>: N\u00e5r et bord som blir felt er p\u00e5 helt riktig plass men ikke ferdig felt kan man «borre for styresaum». Da kan man ved neste pr\u00f8ving sette en midlertidig saum i hullet, og p\u00e5 den m\u00e5ten v\u00e6re sikra at bordet kommer p\u00e5 rett plass.<\/p>\n\n\n\n Su<\/strong>: N\u00e5r b\u00e5tbord legges med overlapp kalles omlegget su. P\u00e5 det enkelte b\u00e5tbordet er det omlegget i nedkanten som er sua.<\/p>\n\n\n\n Sufelt:<\/strong> Felt i sua. <\/p>\n\n\n\n Svinerygg:<\/strong> Slitekloss som ligger opp\u00e5 ripa helt fremme ved stamn. fort\u00f8yningstau eller slepetau legges ofte over svineryggen.<\/p>\n\n\n\n Tvarre:<\/strong> Firkanta og konisk Jernspiral med skaft som kan brukes til s\u00e5 mangt. Blant annet til \u00e5 borre hull.<\/p>\n\n\n\n Vant:<\/strong> Tau som holder masta oppreist og som er festa bak masta.<\/p>\n\n\n\n VMG:<\/strong> Velocity made good, et begrep om hvor raskt man beveger seg rett mot vinden.<\/p>\n\n\n\n \u00d8rhu:<\/strong> Smalt bord som klinkes fast i kj\u00f8lgattet og ter seg som en utvidelse av kj\u00f8len.<\/p>\n\n\n\n Lalomp<\/strong>: Stokk eller halvkl\u00f8yvning med vertikale pinner som popul\u00e6rt brukes ved hogging av bord.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 skyte til<\/strong>: Ytterkant\/overkant av b\u00e5tborda blir vanligvis h\u00f8vla til etter at hele omfaret er p\u00e5 plass. Det heter \u00e5 skyte til.<\/p>\n\n\n\n Nakke:<\/strong> Inn mot stamn ligger borda kant i kant samtidig som de overlapper hverandre. P\u00e5bordet kviler p\u00e5 ei «hylle» som kalles nakke.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Band: Tverrskips forsterkning som «binder» b\u00e5ten sammen. Kan sammenliknes med ribbein i en kropp, eller spant i en kravellbygd farkost. Til forskjell fra spant blir band felt i b\u00e5ten etter at skrogforma er skapt. Bakhals: Bakerste bord i f\u00f8rste omfar. Se ogs\u00e5 «hals». Bakkjempa: Bakerste bord i kjempeomfaret. Kjempeomfaret er nederste bordgang i sida. Nesten…<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-381","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/381","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=381"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/381\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=381"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=381"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=381"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}