{"id":378,"date":"2024-07-02T15:36:19","date_gmt":"2024-07-02T13:36:19","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/?p=378"},"modified":"2025-01-30T21:11:37","modified_gmt":"2025-01-30T20:11:37","slug":"andre-omfar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/andre-omfar\/","title":{"rendered":"Andre omfar"},"content":{"rendered":"\n

Vi er i Desember. F\u00f8rste omfar er helt ferdig, og det andre st\u00e5r for tur. Det er n\u00e5 de f\u00f8rste og tjukkeste borda som skal b\u00f8yes p\u00e5 b\u00e5ten skal b\u00f8yes p\u00e5 b\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n

Tur til Kystens Arv<\/h2>\n\n\n\n

F\u00f8r jeg gikk l\u00f8s p\u00e5 remborda trengte jeg litt faglig innput. Derfor dro jeg til Rissa en uke for \u00e5 bygge b\u00f8rsab\u00e5t i lag med Einar og Ola Borgfjord. B\u00f8rsab\u00e5ten har ikke spesielt mye til felles med geitb\u00e5ten, men jeg fikk \u00f8vd p\u00e5 \u00e5 bygge med Tjukke stive bord som b\u00f8yes p\u00e5 plass. Det var ei utrulig artig og l\u00e6rerik uke. Vi var 5 b\u00e5tbyggere i sving, og vi fikk gjort en hel del. Blei vel s\u00e5 mye som fire omfar. Jeg dro dit med utrolig mange sp\u00f8rsm\u00e5l, og i l\u00f8pet av alle kaffepausene den uka fikk jeg tatt opp stort sett alle sammen en etter en. Da jeg reiste heim igjen var jeg ved godt mot for fortsettelsen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Jeg benytta anledningen til \u00e5 diskutere en del problem og l\u00f8sninger med Ola og Einar. Det dreide seg ofte om utfordringer knytta til \u00e5 b\u00f8ye p\u00e5 stive bord aleine. Bildet viser en av l\u00f8sningene som Ola demonstrerte. Ved \u00e5 snurre p\u00e5 pinnen f\u00e5r man stramma stroppa slik at bordet legger seg litt mer.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Remma<\/h2>\n\n\n\n

Spenningen er stor n\u00e5r jeg skal g\u00e5 i gang med remborda. Remma er det f\u00f8rste bordet som b\u00f8yes p\u00e5 plass, og attp\u00e5til det som blir vridd mest. Jeg b\u00f8yde f\u00f8rst p\u00e5 et malbord for \u00e5 bestemme fasongen. Da blir det mye lettere \u00e5 velge akkurat passelig breie bord slik at man utnytter materialen maksimalt. Malbordet er litt tynnere enn de endelige borda skal bli. Dermed er det fort gjort \u00e5 v\u00e6re litt vel optimistisk n\u00e5r en bestemmer seg for hvor hardt en vil presse bordet. P\u00e5 den andre sida er det en effektiv medisin mot \u00e5 ta for feige valg.<\/p>\n\n\n\n

Oppheng i stamn<\/h2>\n\n\n\n

Jeg pr\u00f8vde litt forskjellige metoder for \u00e5 henge opp bordet i stamn. Festemidlene jeg tidligere har brukt p\u00e5 sm\u00e5b\u00e5ter er stamnhake, bordtvinge, knape, og en enkel treskrue med ei skive p\u00e5. Sistnevnte er det jeg har brukt mest i det siste. N\u00e5r en bruker stamnhake trengs det gjerne et par kiler, skrutvinge, og en tvarre i tillegg. Treskruen gj\u00f8r akkurat det samme helt p\u00e5 egen h\u00e5nd. Bordet havner da p\u00e5 n\u00f8yaktig samme plass hver gang det pr\u00f8ves p\u00e5, noe som er en fordel n\u00e5r det finfelles. N\u00e5r det grovfelles derimot, er det en ulempe \u00e5 ikke kunne kakke bordet litt i den ene eller andre retningen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Eksempelbilde fra sm\u00e5b\u00e5tbygging. Stamnhaken slik jeg har l\u00e6rt \u00e5 bruke den. Haken er sl\u00e5tt inn i ryggen p\u00e5 stamn, og f\u00e5r st\u00f8tte av kilen over. bordets plassering blir fiksert av en tvarre eller liknende, og klemt intill stamn av kilen til h\u00f8yre.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Her er stamnhaken erstatta med en knape etter at bordet ble b\u00f8yd p\u00e5 slik at stamnhaken kan brukes p\u00e5 den andre sida. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

F\u00f8rst pr\u00f8vde jeg med stamnhaken. Det fungerte bare s\u00e5nn passe. Borda var s\u00e5 stive at n\u00e5r jeg b\u00f8yde dem p\u00e5 ga stamnhaken etter. Jeg stolte ikke nok p\u00e5 stamnhaken, og satte derfor p\u00e5 ei tvinge i tillegg. Det gjorde nytten den f\u00f8rste pr\u00f8vinga, men det var ikke noen varig l\u00f8sning. Med s\u00e5 breie, tjukke og stive bord tenkte jeg det var verdt \u00e5 gj\u00f8re en innsats for \u00e5 f\u00e5 felt borda med f\u00e6rrest mulig pr\u00f8vinger. Da er du n\u00f8dt til \u00e5 kunne flytte litt p\u00e5 bordet mens det st\u00e5r i spenn. Ved bruk av stamnhake kan du det om du lar v\u00e6re \u00e5 sette i tvarren, men moro er det ikke. \u00c5 kakke bordet ned p\u00e5 nakken g\u00e5r kanskje greit, men om du kakker bordet mot stamn er det fare for at hele spetakkelet l\u00f8sner og flyger veggimellom. Torskegarnsb\u00e5ten p\u00e5 Romundseth har tydelige merker i stamn etter stamnhaken, s\u00e5 det er jo absolutt mulig \u00e5 f\u00e5 til. <\/p>\n\n\n\n

Jeg m\u00e5 tilst\u00e5 at jeg ikke er spesielt dreven p\u00e5 bruk av stamnhake. Jeg innser at det er noe jeg burde mestre, og p\u00e5 ett eller annet tidspunkt kommer til \u00e5 l\u00e6re meg det skikkelig. Men det vil jeg heller gj\u00f8re p\u00e5 prosjekter hvor fuckup-faktoren er mye mindre enn p\u00e5 denne sv\u00e6re b\u00e5ten. Til mitt forsvar finns det mange Geitb\u00e5ter uten merker etter stamnhake ogs\u00e5. Hva som er brukt der vites ikke.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Mange av dem som bygger \u00c5fjordsb\u00e5t benytter seg av en kloss som blir klemt fast i stamn, med ei hempe som bordet stukes inn i. Jeg har Pr\u00f8vd dette p\u00e5 Geitb\u00e5t tidligere, men uten hell. Stamnen er vanligvis alt for alt for butt\/avsmalende til at det er praktisk mulig \u00e5 klemme fast klosser p\u00e5 sidene uten at de glipper. P\u00e5 denne b\u00e5ten er det annerledes. Stamnen holder 2 3\/4″ innvendig i stedet for 3 1\/2″ slik det ville v\u00e6rt p\u00e5 en oppskalert f\u00e6ring. Jeg kunne godt ha gjort den gr\u00f8vre, men det var det emnet tillot. Stamnen til Torskegarnsb\u00e5ten p\u00e5 Romundseth er enda smekrere etter st\u00f8rrelsen.
At stamnene ble som de ble var med andre ord ganske tilfeldig, men det muliggjorde bruk av stamnkloss. De stamnklossene ville jeg ikke ha v\u00e6rt foruten alts\u00e5. De gjorde felling av nakken mange ganger lettere. N\u00e5r nakken og stamnsua begynte \u00e5 bli grei gikk jeg over til \u00e5 feste med treskrue som normalt.<\/p>\n\n\n\n

Mjukgj\u00f8ring<\/strong>
Utenom steaming fins det mange forskjellige praksiser for \u00e5 mjukgj\u00f8re borda ved hjelp av vann. Noen legger borda i bl\u00f8yt, noen stryker kaldt vann p\u00e5 innsida av bordet mens det st\u00e5r i spenn, og noen sl\u00e5r kokende vann p\u00e5 begge sider av bordet f\u00f8r pr\u00f8ving. Jeg bruker til vanlig \u00e5 legge en h\u00e5ndduk over rangsida\/utsida av bordet og sl\u00e5 kokende vann over f\u00f8r f\u00f8rste pr\u00f8ving. Om borda skal spikres med en gang de blir gjort fast f\u00e5r de en ekstra omgang kokende vann f\u00f8rst.
Jeg har ingen anelse om hvilken metode som virker best eller p\u00e5 hvilken m\u00e5te, men her er ressonementet jeg gjorde under arbeidet med remborda:<\/p>\n\n\n\n

    \n
  • Det \u00e5 sl\u00e5 over kokende vann kan p\u00e5 ingen m\u00e5te sammenliknes med steaming. Joda, vannet som treffer bordet er varmt. Men uansett hvor rask man er med \u00e5 b\u00f8ye p\u00e5, om enn p\u00e5 en liten b\u00e5t, vil bordet i beste fall v\u00e6re pisslunka n\u00e5r det kommer p\u00e5 plass. I verste fall rekker vannet \u00e5 fryse til is. Hvis det er noen fordel \u00e5 bruke kokende vann framfor kaldt vann m\u00e5 det v\u00e6re at det raskere trekker inn i veden. <\/li>\n\n\n\n
  • Tjukke bord kan med fordel legges i bl\u00f8yt lenger enn tynne bord, slik at vannet trekker lenger inn i veden. Samme form for «oppskalering» lar seg vanskelig gj\u00f8re med kokende vann. <\/li>\n\n\n\n
  • Ved \u00e5 p\u00e5f\u00f8re vann p\u00e5 kun ei side kan man hjelpe bordet med \u00e5 troe seg riktig vei.<\/li>\n\n\n\n
  • Hvis m\u00e5let bare er \u00e5 mjukgj\u00f8re bordet tror jeg det har like stor effekt \u00e5 kun fukte innsida som \u00e5 kun fukte utsida.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    Jeg endte opp med \u00e5 sl\u00e5 kokende vann over rangsida f\u00f8r jeg b\u00f8yde borda p\u00e5. Deretter fikk de et par et par omganger til med kokende vann p\u00e5 rettsida mens de sto oppspent. S\u00e5 fikk borda st\u00e5 i noen dager. Denne behandlinga viste seg \u00e5 v\u00e6re effektiv. De tok overraskende mye form, og videre felling ble derfor mye lettere. Mesteparten av effekten tror jeg kom av at borda fikk t\u00f8rke litt mens de sto i spenn. Akkurat i dette tilfellet kan det og hende det kokende vannet varma opp bordet nok i noen sekunder til at ligninet ble oppl\u00f8st littegrann, men det blir rein spekulasjon.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"
    To bukker og tre skorder m\u00e5tte til utvendig for \u00e5 f\u00e5 bordet helt opp til halsen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

    B\u00f8ying<\/strong>
    Det viste seg at kun to av bordtvingene mine var store nok til \u00e5 n\u00e5 over borda, men det gjorde ingen ting. F\u00f8rste omfar var uansett s\u00e5peglatt av linolje. I tillegg var de r\u00e5 halsene s\u00e5 mjuke sammenlikna med remborda at jeg ikke hadde turt \u00e5 belage meg p\u00e5 \u00e5 klemme dem sammen uansett. i stedet ble strategien \u00e5 skorde fra utsida for \u00e5 komme inn til halsen. Bukkene jeg brukte til felling av halsene viste seg \u00e5 v\u00e6re uhorvelig nyttige her. De var naturligvis akkurat passelig h\u00f8ye, og kunne enkelt sklis inn fra sida og p\u00e5 den m\u00e5ten «kile» bordet p\u00e5 plass. i tillegg bidro de til \u00e5 holde bordet langt nok inn mot midten. Det ble i det hele tatt mye mer trygt og st\u00f8dig enn om jeg kun hadde brukt skorder.
    Bordet var innmari hardt \u00e5 b\u00f8ye, men litt etter litt kom det p\u00e5 plass. Blei nesten overraska over at ingenting r\u00f8yk. Spennende dag p\u00e5 jobb!
    selv om jeg fikk bordet p\u00e5, s\u00e5 var det nok med litt sm\u00e5 marginer. Jeg tynna nok s\u00e5 mye b\u00e5de i over- og underkant f\u00f8r neste pr\u00f8ving.<\/p>\n\n\n\n

    \n
    \"\"<\/figure>\n\n\n\n
    \"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n
    \"\"
    Remborda st\u00e5r oppspent og «godgj\u00f8r seg» mens overhalsene felles.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

    S\u00e5 snart begge remborda var satt i spenn begynte jeg \u00e5 felle overhalsene. Jeg la opp til at h\u00f8yden av andre omfar f\u00f8lger loddinga, slik jeg vanligvis gj\u00f8r. Etter at overhalsene var felt og ei helg hadde passert fortsatte jeg med remborda. Fire dager i spenn gj\u00f8r underverker alts\u00e5. N\u00e5 gikk det an \u00e5 b\u00f8ye dem p\u00e5 p\u00e5 folkelig vis.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"
    H\u00f8yden av 2. omfar blir lagt p\u00e5 niv\u00e5 med spissen p\u00e5 framloddet<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

    Resten av arbeidet med remborda gikk veldig greit. Jeg fikk omsider gjort dem fast, og valgte \u00e5 bruke skruer til midlertidig innfesting i stamn. Resten av arbeidet med andre omfar gikk i grunn ut p\u00e5 mye av det samme som med f\u00f8rste. Utmedika blei som medika laga av et saga og t\u00f8rka 9\/8″ bord. Jeg var p\u00e5passelig med \u00e5 legge skaringa mot overhalsen i vinkel p\u00e5 fibrene i overhalsen s\u00e5 ikke vinkelen skulle endre seg n\u00e5r overhalsene krymper. I tillegg hadde jeg tenkt \u00e5 bl\u00f8yte framenden av utmedikene f\u00f8r montering slik at de ville krympe likt med overhalsene, men det glemte jeg i farta. Tror ikke det spilte noen vesentlig rolle egentlig.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure>\n\n\n\n

    Klokka 19:30 p\u00e5 lille julaften kom endelig de ferdige overhalsene p\u00e5 plass. Botn kunne ha blitt \u00f8rlitegrann breiere, og remma kunne ha blitt lagt litt mer i skotten, men alt i alt var jeg veldig forn\u00f8yd og stolt. Jaggu blei det ikke Jul fjor \u00e5r og.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure>\n\n\n\n
    \"\"<\/figure>\n\n\n\n
    \"\"<\/figure>\n\n\n\n
    \"\"<\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Vi er i Desember. F\u00f8rste omfar er helt ferdig, og det andre st\u00e5r for tur. Det er n\u00e5 de f\u00f8rste og tjukkeste borda som skal b\u00f8yes p\u00e5 b\u00e5ten skal b\u00f8yes p\u00e5 b\u00e5ten. Tur til Kystens Arv F\u00f8r jeg gikk l\u00f8s p\u00e5 remborda trengte jeg litt faglig innput. Derfor dro jeg til Rissa en uke for…<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":393,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-378","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/378","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=378"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/378\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/media\/393"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=378"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=378"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=378"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}