{"id":295,"date":"2024-01-10T09:20:30","date_gmt":"2024-01-10T08:20:30","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/?p=295"},"modified":"2024-01-10T09:20:30","modified_gmt":"2024-01-10T08:20:30","slug":"halser-til-torskegarnsbaten-del-3","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/halser-til-torskegarnsbaten-del-3\/","title":{"rendered":"Halser til torskegarnsb\u00e5ten del 3"},"content":{"rendered":"\n

Halshogging<\/h2>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Det er April. Sola steiker, f\u00f8nvinden fra s\u00f8r\u00f8st bl\u00e5ser en frisk bris og jeg skal grovhogge halsene til storb\u00e5ten. <\/p>\n\n\n\n

Det er mange ting jeg egentlig vet godt men som jeg aldri trenger \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r jeg til vanlig hugger f\u00e6ringhalser.<\/p>\n\n\n\n

Jeg vet godt at margen ikke alltid g\u00e5r helt beint inne i stokken. S\u00e6rlig de f\u00f8rste metrene i rotstokken. Dette trenger jeg til vanlig aldri \u00e5 ta hensyn til. B\u00e5de fordi halskubbene ofte blir tatt som andrestokk, og fordi det er begrensa hvor mye sleng margen kan ha i et emne som er 1.5 meter langt.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Men som jeg n\u00e5 har l\u00e6rt er det noe \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r halsemna er fra dr\u00f8ye tre meter lange rotstokker.
Da jeg hadde saga ut emne til bakhalsene s\u00e5 jeg at margen ikke var helt snore bein, men tenkte ikke noe mer over det. men da jeg hadde hogd til konturene av halsen og skulle merke opp den f\u00f8rste halsen fullstendig la jeg merke til en sprekk som ville komme midt i loddsua. Sola steiker, og det er en viss fare for at emna t\u00f8rker raskere enn jeg rekker \u00e5 hogge, men dette er ingen t\u00f8rkesprekk. Jeg snur emnet for \u00e5 finne ut hvor mye sleng margen her egentlig har, og m\u00e5 mer enn to tommer ned i emnet f\u00f8r den kommer til syne. Og ganske riktig stikker margsprekken tvers igjennom der loddsua vil komme.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Helvette.<\/p>\n\n\n\n

Det skal ikke mere til, og med det m\u00e5 et helt halvferdig kjempemessig halsemne kasseres. Jeg har hogd mer t\u00f8mmer enn jeg trenger, s\u00e5 jeg har flere stokker \u00e5 ta av. Jeg har tatt h\u00f8yde for at ikke alle stokkene er av god nok kvalitet, men ikke at jeg skal tabbe meg ut og m\u00e5tte kassere de som er fine. Det er selvf\u00f8lgelig surt, men heldigvis er det bakhalsene som har de minste krava til dimensjon. Resten av dagen g\u00e5r med til \u00e5 finne ny stokk, og sage ut nytt emne.<\/p>\n\n\n\n

En annen ting jeg egentlig vet godt er at riktig fotarbeid har alt \u00e5 si for trygg og god hoggeteknikk. Disse halsemna er s\u00e5 store at jeg ikke kan bruke samme teknikk som jeg er vant med. I tillegg er emna s\u00e5 tunge at jeg vil flytte p\u00e5 dem minst mulig. Da ender jeg opp med en del \u00abkreative\u00bb arbeidsstillinger. Morgenen etter har jeg knapt rukket \u00e5 komme i gang, f\u00f8r jeg setter \u00f8ksa rett i ankelen i det jeg skal hogge vekk klampene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Ett skritt fram og to tilbake. Det gikk heldigvis veldig bra. Det var ikke et kraftig hugg, og etter ei rolig langhelg er jeg tilbake p\u00e5 beina.<\/p>\n\n\n\n

I desperasjon over at ikke halsene skulle t\u00f8rke raskere enn jeg hogg, sausa jeg dem inn i kokt linolje mens jeg holt p\u00e5. Fordelen med s\u00e5 store og tunge emner er at de ligger relativt rolig uten \u00e5 bli gjort fast. Ulempen er at n\u00e5 har jeg jo sausa dem inn i olje, s\u00e5 n\u00e5 er de jo store og tunge OG glatte! Jaja. Mye som skal l\u00e6res.<\/p>\n\n\n\n

Jeg kava en del i starten med de halsene, men jeg fant en rytme etter hvert. Jeg rigga meg til med en vannspreder og sto og jobba med oljehyre under den n\u00e5r sola steika som verst. Senere gikk jeg over til \u00e5 vanne halsene med noen minutters mellomrom. N\u00e5r jeg ikke jobba med en hals str\u00f8dde jeg over litt sagma og vann, og tulla den inn i presenning. Da gikk det an \u00e5 jobbe. N\u00e5r en skal hogge s\u00e5 store halsemner for f\u00f8rste gang og i tillegg kun har en sjanse p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 det til, er det best \u00e5 ikke ha det travelt.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

T\u00f8rking<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det jeg er mest spent p\u00e5 med hele byggeprosjektet er t\u00f8rking av halsene. De er oppe i 50 cm breie, og skal ende opp en dr\u00f8y tomme tjukke i b\u00e5ten. De skal t\u00f8rke uten \u00e5 sprekke, og attp\u00e5til uten \u00e5 sl\u00e5 seg for mye til \u00e5 f\u00e5 til riktig fasong. Her st\u00e5r jeg alts\u00e5 overfor et dilemma: hogger jeg halsene for tjukke kommer de til \u00e5 f\u00e5 sprekker p\u00e5 rangsida n\u00e5r de t\u00f8rker. Hogger jeg dem for tynne derimot, risikerer jeg at de sl\u00e5r seg for mye til \u00e5 passe i b\u00e5ten. Halsene skal i utgangspunktet ikke b\u00f8yes i det hele tatt. De blir hogd ut som en skulptur f\u00f8r de t\u00f8rkes, og blir deretter felt og hogd\/h\u00f8vla ferdig. S\u00e5 er det rett og slett bare \u00e5 montere dem p\u00e5 plass.<\/p>\n\n\n\n

Planen min opprinnelig var \u00e5 grovhogge halsene til 2\u00bb tykkelse, for s\u00e5 \u00e5 la de t\u00f8rke s\u00e5 sakte som overhode mulig. jeg hang opp en presenning inne i b\u00e5tbyggeriet og satte bakhalsene til t\u00f8rk inni den. S\u00e5 spadde jeg inn en del spon, og helte p\u00e5 godt med vann. Jeg ville ha luftfuktigheta s\u00e5 h\u00f8y som mulig. 90% relativ luftfuktighet ville v\u00e6rt fint. det er kanskje oppskrifta p\u00e5 mugg og sopp jeg beskriver her, men den muggen er hjertelig velkommen s\u00e5 lenge halsene ikke sprekker. Det verste som kan skje er at de bl\u00e5ner, og med det blir lettere \u00e5 impregnere.<\/p>\n\n\n\n

De neste borda som sto for tur var framhalsene. Det er dem som er breiest, og her hadde jeg bare \u00e9n sjanse. Derfor ringte jeg rundt til andre b\u00e5tbyggere fra andre tradisjoner for \u00e5 sp\u00f8rre om r\u00e5d.<\/p>\n\n\n\n

Hva slags praksis bruker du til grovhogging og t\u00f8rking av halsemner?<\/p>\n\n\n\n

Hvordan ville du ha l\u00f8st utfordringen jeg st\u00e5r ovenfor?<\/p>\n\n\n\n

Tror du dette i det hele tatt kommer til \u00e5 g\u00e5 bra?<\/p>\n\n\n\n

Ikke overraskende var det stor variasjon i hvordan folk forholder seg til dette temaet. Men jeg hadde ikke forventa at s\u00e5 mange var s\u00e5 positive til \u00e5 bygge med r\u00e5 material. P\u00e5 en side representerer det en stor forenkling av fremgangsm\u00e5ten min. P\u00e5 en annen side er det litt ubehagelig \u00e5 stole p\u00e5 en fremgangsm\u00e5te jeg ikke har noen som helst erfaring med.<\/p>\n\n\n\n

Gunnar Eldjarn har bygd kopi av nordlandsfemb\u00f8ringen Drauen, og da ble framhalsene hogd i fasong. Han fortalte at de grovhogg emna i skogen og begynte \u00e5 felle dem i b\u00e5ten mer eller mindre med en gang. Det gikk visstnok for seg ganske uproblematisk med omsyn til b\u00e5de t\u00f8rk og vridning. De halsene var betydelig smalere, men nesten like tjukke som de jeg lager. Vi diskuterte ogs\u00e5 hva hvis<\/em> det f\u00f8rst skulle oppst\u00e5 noen t\u00f8rkesprekker. T\u00f8rkesprekker b\u00f8r selvf\u00f8lgelig unng\u00e5s for enhver pris, men om det s\u00e5 skulle bli en bitteliten sprekk i emnet s\u00e5 er ikke det kritisk. Halsene kommer bl.a. sv\u00e6rt sjeldent til \u00e5 bli utsatt for direkte sollys.
Det kan da g\u00e5 bra det her.<\/p>\n\n\n\n

Kai linde ville ha satset p\u00e5 \u00e5 hogge halsene s\u00e5 n\u00e6rme endelig dimensjon som overhode mulig, og hvis de skulle sl\u00e5 seg litt, lure dem \/ b\u00f8ye dem p\u00e5 plass.
utfordringen da er \u00e5 greie \u00e5 v\u00e6re presis nok med oppmerking og hogging.<\/p>\n\n\n\n

Peter Helland-Hansen har pr\u00f8vd mye forskjellig. Han har generelt gode erfaringer med \u00e5 bruke halsemner som ikke er helt t\u00f8rre. I Hardanger finns det mange l\u00f8er oppe i liene som har v\u00e6rt brukt til t\u00f8rking av halsemner, men det \u00e5 bygge med r\u00e5 material g\u00e5r ogs\u00e5 fint forteller han. Peter bruker \u00e5 vassg\u00e5 emnene. Det gj\u00f8r dem b\u00e5de roligere, og mer tolerante for t\u00f8rk mener han. P\u00e5 b\u00e5ten som bygges n\u00e5 ble halsene grovhogd i skogen, og deretter senka ned p\u00e5 15 meters djup i 14 dager. S\u00e5 ble de felt, ferdigstilt og gjort fast mens de enn\u00e5 er dryppende v\u00e5te omtrent. Peter sm\u00f8rer dem s\u00e5 daglig med linolje, og vanner spondungen jevnlig for \u00e5 opprettholde en viss luftfuktighet. Det skal ha g\u00e5tt bra.
I min situasjon ville Peter ha hogd emna nesten ned p\u00e5 dimensjon, og lagt dem i sj\u00f8en frem til de skulle brukes.<\/p>\n\n\n\n

Einar Borgfjord la stor vekt p\u00e5 at det er ei risikabel \u00e5rstid \u00e5 grovhogge halser p\u00e5, noe jeg m\u00e5tte si meg enig i. Ogs\u00e5 han ville ha lagt emnene i sj\u00f8en fram til de skulle brukes. Det vil si i fj\u00e6ra, under flom\u00e5let slik at de blir fl\u00f8dd over to ganger i d\u00f8gnet. Einar mente at emna vil t\u00f8rke selv om de ligger i sj\u00f8en. Det er i alle fall hans erfaring med gran. Det er kanskje satt veldig p\u00e5 spissen, men det er noe i det. Mye av sevja blir vaska ut og erstattet med saltvann. Man kan tenke seg at osmose vil trekke noe fukt ut av treet, men det kan i s\u00e5 fall bare v\u00e6re gjeldende f\u00f8r emnet rekker \u00e5 bli f\u00e6rdig saltinpregnert. Men om saltet f\u00e5r tid til \u00e5 trenge helt inn, s\u00e5 vil halsene kanskje stabilisere seg p\u00e5 et h\u00f8yere fuktniv\u00e5 n\u00e5r de t\u00f8rker enn om de ikke var vassg\u00e5tt.
Hvor rart det enn h\u00f8res ut s\u00e5 kan det tenkes at halsene er nermere s\u00e5 t\u00f8rre som de kommer til \u00e5 bli n\u00e5r de tas opp fra sj\u00f8en, enn de var da de ble lagt uti.
den st\u00f8rste Geitb\u00e5ten som er blitt bygd i nyere tid er en 16-alning som Einar bygde da han var stipendiat. Han lagra planken unner flom\u00e5let over sommeren og grovhogg emna kort tid f\u00f8r de ble lagt i b\u00e5ten. Einar bruker \u00e5 felle halsene uten \u00e5 t\u00f8rke dem skikkelig f\u00f8rst, og har sjeldent opplevd at de sl\u00e5r seg problematisk mye.<\/p>\n\n\n\n

Berit Osmundsen ser ogs\u00e5 p\u00e5 det \u00e5 bygge med r\u00e5 material som temmelig uproblematisk. Hun forteller at det i Os er vanlig \u00e5 grave halsene ned i spon n\u00e5r de ikke jobbes med. Hun synes det er vanskelig \u00e5 t\u00f8rke emner tjukkere enn 1 1\/2″ uten at de sprekker. Det stemmer bra med mine egne erfaringer.
Berit p\u00e5pekte at furu ikke b\u00f8r ligge for lenge i sj\u00f8en. Da blir veden laus. Helst ikke mer enn to m\u00e5neder. Dette har hun fra Harald Dalland, s\u00e5 vel som egne erfaringer. Hun sa ogs\u00e5 at temperatur har mye \u00e5 si. Den effekten som vannet har p\u00e5 veden skjer mye raskere om sommeren. Dette er interessant. Mange er sv\u00e6rt begeistra for vassg\u00e5ing, men ingen andre har s\u00e5 mye som nevnt at det kan bli for mye av det gode. Ikke som jeg har f\u00e5tt med meg i alle fall.
Dette er besynderlig. Jeg vet ikke om det som Berit sier stemmer, og det er litt synd, for det er ganske viktig \u00e5 vite om det stemmer eller ikke.<\/p>\n\n\n\n

Selv har jeg ved enkelte anledninger hogd halser av emner som har ligget opptil fem \u00e5r i sj\u00f8en. Veden endrer fullstendig karakter. Den blir litt lausere, men jeg opplevde den ikke som skj\u00f8r. Den ble f\u00f8rst og fremst seigere \u00e5 jobbe med.<\/p>\n\n\n\n

Jon godal mener noe cellulose blir vaska ut under vassg\u00e5ing.<\/p>\n\n\n\n

Einar ga uttrykk for at han har stor sans for \u00e5 la masteremner ligge flere \u00e5r i sj\u00f8en. Da blir t\u00f8rkesprekkene sv\u00e6rt sm\u00e5. Mulig det er forskjell p\u00e5 gran og furu i denne sammenhengen, men hvis ikke s\u00e5 ville det v\u00e6re synd om styrken til ei mast svekkes p\u00e5 grunn av vassg\u00e5inga. N\u00e5r det er sagt vil jo store t\u00f8rkesprekker ogs\u00e5 svekke litt. Hva svekker mest mon tro?<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Oppsummering om vassg\u00e5ing<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 er det p\u00e5 sin plass med en redegj\u00f8relse av praksisen her p\u00e5 Geitb\u00e5tmuseet, f\u00f8r jeg dr\u00f8fter ny kunnskap om vassg\u00e5ing og oppsumerer.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r jeg hogger t\u00f8mmer og sager material bruker jeg alltid \u00e5 sage plank av noen av toppstokkene p\u00e5 3\u00bb og 4\u00bb tykkelse. Disse blir s\u00e5 lagra i vann helt til noen bestiller en b\u00e5t. Jeg s\u00f8rger for alltid \u00e5 ha liggende et sortiment av emner til forskjellige b\u00e5ter, og siden det kan variere hvilke b\u00e5ter som blir bestilt er det helt vilk\u00e5rlig om et emne blir liggende i noen uker eller flere \u00e5r. N\u00e5r jeg mottar en bestilling tar jeg opp s\u00e5 mye plank jeg trenger og grovhogger halsene til ca. 5\/4\u00bb tykkelse. Jeg sm\u00f8rer halsene med kokt linolje i endeveden og midt for margen p\u00e5 rangsida for \u00e5 bremse t\u00f8rkinga der den skjer raskest. S\u00e5 settes halsene inntil en vegg med margsida ut. Overhalsene er de siste som blir lagt i b\u00e5ten, og de blir ofte litt tjukkere enn resten. Dem setter jeg innerst s\u00e5 de t\u00f8rker litt saktere. Slik st\u00e5r halsene i to m\u00e5neder eller mer f\u00f8r de blir brukt i en b\u00e5t.
f\u00f8r lagra jeg plank til halser fort\u00f8yd under flom\u00e5let, men n\u00e5 har jeg g\u00e5tt over til \u00e5 lagre dem i et kar med ferskvann. Problemet med \u00e5 lagre dem lenge i fj\u00e6ra er at om sommeren har man en liten risiko for p\u00e5lemakkangrep, og om vinteren utsettes de for mye slitasje. Jeg har flere ganger mista plank enten fordi tauet r\u00f8yk, eller fordi veden rundt hullet som tauet var festa i rett og slett ble slitt vekk. Mulig det er helt uproblematisk \u00e5 vassg\u00e5 i sj\u00f8en om man har en lun havn med en elvos, men her p\u00e5 Geitb\u00e5tmuseet er det s\u00e5 v\u00e6rhardt at jeg syns det blir upraktisk. Ulempen med \u00e5 lagre i ferskvann er at materialen ikke blir saltimpregnert. Resonnementet mitt er at b\u00e5ten uansett kommer til \u00e5 f\u00e5 smake saltvann tidsnok, men jeg erkjenner at det kan v\u00e6re en fordel med litt salt i ved som t\u00f8rker dersom det hever likevektsfuktigheten i veden.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Ny strategi<\/strong> <\/p>\n\n\n\n

L\u00f8sningen med \u00e5 t\u00f8rke under et presenningtelt viste seg \u00e5 ikke virke. Jeg greide ikke \u00e5 holde relativ luftfuktighet h\u00f8yere enn 70% og etter to uker hadde det ene halsemnet f\u00e5tt i meste laget med t\u00f8rkesprekker. Det som derimot var veldig artig \u00e5 se var at det andre emnet, som jeg f\u00f8rst tenkte var av betydelig d\u00e5rligere kvalitet ikke hadde s\u00e5 mye som en sprekk! Og det til tross for at det m\u00e5lte kun 15% fukt p\u00e5 utsida. Hittil har jeg reint intuitivt g\u00e5tt ut ifra at virke som er tungt seinvokst, og dermed av bedre kvalitet til en rekke form\u00e5l ogs\u00e5 t\u00e5ler t\u00f8rk bedre. N\u00e5 forst\u00e5r jeg at det kanskje heller er stikk motsatt. Dvs. laus og lett ved som er lett \u00e5 komprimere t\u00e5ler t\u00f8rk bedre en tung og feit ved. Selv om sistnevnte generelt sett er sterkere. Da jeg tok dette opp med Jon (Godal) var han slett ikke overrasket. Dette er selvf\u00f8lgelig en p\u00e5stand basert fullt og helt p\u00e5 anekdotisk grunnlag, s\u00e5 hvis noen vet mer om hva som kjennetegner ved som ikke sprekker under t\u00f8rking er jeg lytter \u00f8re!<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Jeg hogg hakk i emnet med sprekk for \u00e5 se hvor dype de var. P\u00e5 det meste stakk de en tomme inn i veden. Heldigvis inns\u00e5 jeg at jeg hadde v\u00e6rt alt for feig hva gjelder \u00e5 hogge emna ned p\u00e5 dimensjon, og etter \u00e5 ha hogd vekk alle sprekker var det fortsatt igjen et halsemne som kan bli brukbart.<\/p>\n\n\n\n

jeg kasserte ingen av halsemnene, men ga opp \u00e5 t\u00f8rke dem med en gang. Jeg valgte \u00e5 ta til meg r\u00e5det om \u00e5 legge emna i sj\u00f8en inntil videre. Hvor lenge halsene blir liggende i sj\u00f8en og hvor mye de f\u00e5r t\u00f8rka f\u00f8r de blir lagt i b\u00e5ten har jeg ikke landa p\u00e5 enda, men n\u00e5r de tas opp kommer det uansett til \u00e5 v\u00e6re fuktigere i lufta enn n\u00e5 p\u00e5 v\u00e5ren, og n\u00e5r reiset er oppe blir det litt lettere \u00e5 hogge dem enda mer ned p\u00e5 dimensjon.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Framhalsene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Bakhalsene var opp i mot tre tommer tjukke p\u00e5 det tjukkeste da jeg f\u00f8rst satte dem til t\u00f8rk. Da jeg begynte p\u00e5 framhalsene tok jeg sikte p\u00e5 1 \u00bd\u00bb. Framhalsene er litt mer utfordrende \u00e5 hogge ettersom at en m\u00e5 ta hensyn til at de skal passe med overhalsene. Men paradoksalt nok var det lettere \u00e5 hogge dem s\u00e5pass ned p\u00e5 dimensjon. N\u00e5r en hogger en hals med sikte p\u00e5 \u00e5 ha litt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 her og der, medf\u00f8rer det mye hodebry knytta til om slingringsmonet som settes igjenn kommer p\u00e5 riktig plass. N\u00e5r en hogger halsen slik den skal bli er det liksom ikke s\u00e5 mye \u00e5 lure p\u00e5. S\u00e5 var det heller ikke noen ulempe at det viste seg \u00e5 v\u00e6re verdens fineste stokk da.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Stokken jeg brukte til framhalser hadde ogs\u00e5 litt sleng i margen, men denne gangen hadde jeg l\u00e6rt. Med en gang stokken var kl\u00f8yvd sjekka jeg hvor mye det gjalt og fikk satt inn kompanserende tiltak i tide.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Overhalsene ble enda mer ufordrende \u00e5 merke opp. De m\u00e5 jo passe med framhalsene, p\u00e5 samme m\u00e5te som framhalsene m\u00e5 passe med dem. Forskjellen er bare at n\u00e5 er jo framhalsene ferdige. S\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 det bare bli rett.<\/p>\n\n\n\n

Her f\u00f8lger en bildeserie som viser hvordan overhalsene ble til.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Til overhalsene brukte jeg 6″ plank. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Med halsene kan man g\u00e5 veldig prosedyrisk tilverks, og gj\u00f8re seg helt ferdig med en side av gangen. Selv foretrekker jeg \u00e5 f\u00e5 fjerna s\u00e5 mye ved som mulig s\u00e5 tidlig som mulig der det ikke er tvil om at det skal bort. Da blir de litt lettere \u00e5 h\u00e5ndtere. Fikk skalka av en god del p\u00e5 bandsaga.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Loddsua merkes opp med loddmalen p\u00e5 ei skr\u00e5 flate som blir tilhogd parallelt med kj\u00f8len, og i lodd.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Unnerkanten av loddsua er hogd til. N\u00e5 kan tykkelsen p\u00e5 bordet i loddsua merkes p\u00e5.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
I bakkant og ytterkant blir det streka opp to beine diagonale linjer.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Sida med vankant skal passe med framhalsen. Den lar seg ikke merke opp n\u00f8yaktig, men kommer frem av deg selv n\u00e5r halsen hugges innhul.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Halsen er helt ferdig oppmerka, og forminga kan begynne for alvor. Jeg bruker ofte kjedesaga til \u00e5 sk\u00e5re, og hogger s\u00e5 vekk klampene med ei litt smal \u00f8ks.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Klampene er vekk og halsen begynner \u00e5 ta form. Jeg fortsetter med samme \u00f8ks helt til halsen er passe innhul. Det kontrolleres med hulmalen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Halsen n\u00e6rmer seg ferdig, og jeg g\u00e5r over til ei breiere \u00f8ks. I dette tilfellet ei Tr\u00f8ndersk ryarbile. Jeg hogger inn mot margen fra begge sider, og g\u00e5r over midten til slutt. her er det n\u00f8dvendig \u00e5 hogge b\u00e5de framlengs, baklengs og helt p\u00e5 tvers av veden.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
F\u00f8r jeg gj\u00f8r meg helt ferdig med undersida kontrollerer jeg med loddmalen at det ser nogen lunde fornuftig ut.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
N\u00e5r undersida er ferdig blir halsen tynna p\u00e5 oversida. prosedyren er tiln\u00e6rma den samme som for unnersida.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
I kantene kan en hogge parallelt med undersida av bordet. Midt p\u00e5 gj\u00f8res det p\u00e5 skj\u00f8nn. R\u00f8ntgensyn er fordel.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
For \u00e5 sk\u00e5ne halsene under vassg\u00e5inga snekra jeg ei kasse de kunne f\u00e5 ligge i. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Halshogging Det er April. Sola steiker, f\u00f8nvinden fra s\u00f8r\u00f8st bl\u00e5ser en frisk bris og jeg skal grovhogge halsene til storb\u00e5ten. Det er mange ting jeg egentlig vet godt men som jeg aldri trenger \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r jeg til vanlig hugger f\u00e6ringhalser. Jeg vet godt at margen ikke alltid g\u00e5r helt beint inne i stokken.…<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":307,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-295","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/295","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=295"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/295\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/media\/307"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=295"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=295"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=295"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}