{"id":267,"date":"2023-07-24T17:41:29","date_gmt":"2023-07-24T15:41:29","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/?p=267"},"modified":"2023-07-24T17:41:30","modified_gmt":"2023-07-24T15:41:30","slug":"halser-til-torskegarnsbaten-del-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/halser-til-torskegarnsbaten-del-2\/","title":{"rendered":"Halser til torskegarnsb\u00e5ten del 2"},"content":{"rendered":"\n

Planlegging av botn<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 som utforminga av reiset er bestemt, gjenst\u00e5r det bare \u00e5 tenke ut hvordan resten av botnet skal bli.<\/p>\n\n\n\n

Dette er slik jeg har blitt oppl\u00e6rt til \u00e5 tenke f\u00f8rste omfar i en geitb\u00e5t: bredda til f\u00f8rste omfar er en tomme p\u00e5 alna, og legget er 1\/8. Det vil si at i en standard f\u00e6ring (8 alen p\u00e5 stamnskjerv) skal f\u00f8rste omfar v\u00e6re 8\u00bb bredt, og overkanten skal ligge 1\u00bb over kj\u00f8len midt i b\u00e5ten.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\u00d8rhu<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Som alle andre b\u00e5ter st\u00f8rre enn fyring skal Torskegarnsb\u00e5ten ha \u00f8rhu. Det er et relativt smalt bord som klinkes fast i kj\u00f8len langs kj\u00f8lgattet, og kan anses som en utvidelse av kj\u00f8len. P\u00e5 det viset sparer man seg for et un\u00f8dvendig stort kj\u00f8lemne, og ei voldsomt brei medik. P\u00e5 en oppskalert f\u00e6ring havner st\u00f8rste bredde p\u00e5 kj\u00f8lrenna omtrent midt p\u00e5 \u00f8rhuen. Jeg har tidligere m\u00e5lt p\u00e5 de st\u00f8rre b\u00e5tene i utstillinga til Geitb\u00e5tmuseet, for \u00e5 komme fram til en slags \u00abregel\u00bb man kan g\u00e5 etter. Den ble som f\u00f8lger: kj\u00f8lgattet er dobbelt s\u00e5 bredt som kj\u00f8lspord\/lodd. \u00d8rhuen er tilnerma like brei som kj\u00f8lgattet, og h\u00f8gste spiss p\u00e5 \u00f8rhuen ligger s\u00e5 h\u00f8yt over kj\u00f8len som halve bredda av \u00f8rhuen. Legget er 1\/2 som vi sier det.<\/p>\n\n\n\n

\"geitb\u00e5t
P\u00e5 b\u00e5ter st\u00f8rre enn fyring finner vi som regel \u00f8rhu. \u00d8rhuen er et smalt bord som blir klinka fast i kj\u00f8lfj\u00f8ra.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Denne regelen stemmer alts\u00e5 bra p\u00e5 de fleste fyringene og femringene i utstillinga, men ogs\u00e5 p\u00e5 dette punktet er avvika til torskegarnsb\u00e5tene store. P\u00e5 begge torskegarnsb\u00e5tene er b\u00e5de \u00f8rhu og kj\u00f8lgatt betydelig smalere, og \u00f8rhuen er reist mye mer. Kj\u00f8lgattet til b\u00e5ten p\u00e5 Romundset er dr\u00f8ye 4\u00bb bredt. Det er akkurat like mye som p\u00e5 en f\u00e6ring det. Jeg vil ha kj\u00f8lgattet breiere enn som s\u00e5. F\u00f8rst og fremst fordi jeg kan, men ogs\u00e5 fordi jeg tror hele sammenf\u00f8yningen av kj\u00f8l, \u00f8rhu og medik vil bli litt sterkere. For b\u00e5ten p\u00e5 Romundseth har det g\u00e5tt d\u00e5rlig \u00e5 ha et s\u00e5 smalt kj\u00f8lgatt. Kj\u00f8len har gitt etter for vekta og heller nesten 45 grader sidelengs.<\/p>\n\n\n\n

Forklaringa p\u00e5 hvorfor kj\u00f8lgattet er s\u00e5 smalt kan v\u00e6re at de har brukt margplanken fra en bordstokk som kj\u00f8l. I det tilfelle vil det v\u00e6re surt \u00e5 gi avkall p\u00e5 de to breieste borda i stokken kun for \u00e5 f\u00e5 et litt breiere kj\u00f8lgatt. Attp\u00e5til blir det mere jobb og mere flis av et tykkere emne. M\u00e5 nesten ta en kikk til for \u00e5 finne ut om dette er sannsynlig. I mitt tilfelle har jeg en mindre stokk dedikert kun til kj\u00f8l. I tillegg kan jeg sage den trapesforma. Jeg kommer frem til at jeg gj\u00f8r en mellomting mellom det jeg ser p\u00e5 torskegarnsb\u00e5tene og p\u00e5 femringene.<\/p>\n\n\n\n

\"Bilde<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Hulinga m\u00e5 g\u00e5 i takt med stupinga<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r halsene hogges og h\u00f8vles brukes en hulmal for \u00e5 bestemme hvor konkave de blir p\u00e5 unnersida. Slik jeg har l\u00e6rt \u00e5 bygge f\u00e6ring skal hulmalen ha et avvik fra bein linje p\u00e5 1\u00bb, og svingen skal v\u00e6re krappere nederst enn \u00f8verst. Man kan godt f\u00f8lge hulmalen slavisk i hele lengda. Hele f\u00f8rste omfar skal ligge 1\u00bb over kj\u00f8len fra jutulbandet til punktet hvor framhalsen har smalna ned til 4\u00bb f\u00f8r den stuper <\/em>ned mot kj\u00f8len.<\/p>\n\n\n\n

\"bilde
Eksempelbilde for bruk av hulmal under produksjon av bakhalser til en f\u00e6ring.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

De siste to l\u00e6resetningene var viktige for \u00e5 visualisere og forst\u00e5 f\u00f8rste omfar da jeg var ny i faget, men n\u00e5 har jeg g\u00e5tt helt bort i fra dem. Hvor innhule halsene er varierer mye. Det som er essensielt for at fasongen i botn skal bli bra og vakker er at hulinga<\/em> og stupinga <\/em>g\u00e5r i takt. Det merker man tydelig n\u00e5r en h\u00f8vler undersida p\u00e5 halsene. Da er det ofte fornuftig \u00e5 g\u00e5 bort fra det hulmalen tilsier til fordel for stupinga. I rapporten etter Einar Borgfjord sitt stipendiatprosjekt kommer det fram at han m\u00e5tte passe p\u00e5 at ikke framhalsene ble innhule da han h\u00f8vla dem. Jeg g\u00e5r ut i fra at han mener innhule i lengderetningen, og m\u00e5 si meg enig i det.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
1-1 Skisse av kj\u00f8l, \u00f8rhu og medik midt i b\u00e5t. I bl\u00e5tt er slik jeg ser for meg \u00e5 gj\u00f8re det, i r\u00f8dt er oppskalering av b\u00e5ten fra Romundseth. Sistnevnte har relativt tynnere kj\u00f8lspord, men i denne skissa har jeg sett bort i fra det.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I og med at torskegarnsb\u00e5ten skal Bygges med \u00f8rhu m\u00e5 hulinga g\u00e5 i takt ogs\u00e5 med den. Som nevnt vil hulmalen til en f\u00e6ring ofte ha et avvik fra bein linje lik 1\/8 av lengda p\u00e5 hulmalen, men ogs\u00e5 p\u00e5 dette punktet er det viktigere at hulinga g\u00e5r i takt med resten av botn. Jeg laga ei 1-1 tegning med tverrsnitt slik jeg vil ha kj\u00f8l, \u00f8rhu og medik midt i b\u00e5t. I tillegg tegna jeg opp en oppskalering av b\u00e5ten fra romundseth for \u00e5 sammenlikne. Blir ikke s\u00e5 dumt dette her?<\/p>\n\n\n\n

\"hulmalen<\/figure>\n\n\n\n

Med denne skissa som utgangspunkt spikka jeg en hulmal som s\u00e5 passelig ut. S\u00e5 kunne jeg tegne inn ogs\u00e5 andre omfar i skissa. Jeg hadde en plan p\u00e5 hvordan botnet skulle bli i hodet. Tegninga var f\u00f8rst og fremst for \u00e5 sjekke at det jeg hadde tenkt s\u00e5 s\u00e5nn noen lunde fornuftig ut, og for \u00e5 kunne lage en best mulig hulmal med en gang. Skissa viste seg ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re nyttig for \u00e5 beregne hvor tjukke emner jeg trengte til f.eks. overhalsene. Se nede til h\u00f8yre p\u00e5 bildet under.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

N\u00e5h! Kan hogginga begynne…<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Ordliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hals:<\/strong> Bord som utgj\u00f8r f\u00f8rste og til dels andre bordgang i b\u00e5ten. Disse hugges i fasong, og blir ikke b\u00f8yd eller vridd i det hele tatt.<\/p>\n\n\n\n

Jutulbandet:<\/strong> Bandet som befinner seg bak seglbandet, hvor masta st\u00e5r. jutulbandet er \u00e5pent, dvs. uten langband (bete). P\u00e5 sm\u00e5 b\u00e5ter er jutulbandet det nest bakerste bandet, ca. 32″ framom bakkverken.<\/p>\n\n\n\n

Kj\u00f8lgatt:<\/strong> Mellom kverkene p\u00e5 kj\u00f8len g\u00e5r ei renne som kalles kj\u00f8lgattet. Kj\u00f8lgattet har et tverrsnitt som likner en Y, og utgj\u00f8r mesteparten av lengda til kj\u00f8len. <\/p>\n\n\n\n

Kj\u00f8lfj\u00f8r:<\/strong> Kj\u00f8lfj\u00f8ra er den delen av kj\u00f8lgattet som \u00f8rhuen eller f\u00f8rste omfar blir klinka fast i.<\/p>\n\n\n\n

Kj\u00f8lspord:<\/strong> I begge ender av kj\u00f8len er den utforma som en jamntjukk plank. Disse kalles kj\u00f8lspord. Kj\u00f8lsporden fremme kan ogs\u00e5 kalles «hau».<\/p>\n\n\n\n

Kverk:<\/strong> Viktige m\u00e5lepunkt i begge ender av kj\u00f8lgattet.<\/p>\n\n\n\n

Lodd:<\/strong> Kj\u00f8len er skj\u00f8tt i begge ender til noen stykker tre som svinger seg opp og i sin tur skj\u00f8tes til stamn. P\u00e5 Nordm\u00f8re kalles disse lodd, nordafor og s\u00f8rafor kalles de henholdsvis lott eller lot.<\/p>\n\n\n\n

Lodding:<\/strong> Begrep om i hvor stor grad loddet svinger seg opp. Normalt tilsvarer loddinga h\u00f8yden p\u00e5 loddet slik at siktelinja langs overkant kj\u00f8l treffer underkant lodd I endene.<\/p>\n\n\n\n

Loddskjerv:<\/strong> Skj\u00f8t mellom kj\u00f8l og lodd. Ytterste spiss p\u00e5 kj\u00f8len er et m\u00e5lepunkt.<\/p>\n\n\n\n

Medik:<\/strong> Midtstykket i f\u00f8rste omfar. Blir skj\u00f8tt med fram- og bakhalsene.<\/p>\n\n\n\n

Reiset:<\/strong> Reiset er satt sammen av kj\u00f8len, fram- og baklodd, og fram- og bakstamn. sammen danner de «ryggraden» eller senterlinja til b\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n

Skjerv\/skaring\/skar:<\/strong> Skj\u00f8t. B\u00e5de borda og reiset er skj\u00f8tt p\u00e5 skr\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Stamnskjerv:<\/strong> Skj\u00f8t mellom lodd og stamn. \u00d8verste og ytterste spiss p\u00e5 loddet er et viktig m\u00e5lepunkt.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8rhu:<\/strong> Smalt bord som klinkes fast i kj\u00f8lgattet og ter seg som en utvidelse av kj\u00f8len.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Planlegging av botn N\u00e5 som utforminga av reiset er bestemt, gjenst\u00e5r det bare \u00e5 tenke ut hvordan resten av botnet skal bli. Dette er slik jeg har blitt oppl\u00e6rt til \u00e5 tenke f\u00f8rste omfar i en geitb\u00e5t: bredda til f\u00f8rste omfar er en tomme p\u00e5 alna, og legget er 1\/8. Det vil si at i…<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":291,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-267","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/267","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=267"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/267\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/media\/291"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=267"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=267"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=267"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}