{"id":266,"date":"2023-06-05T14:20:37","date_gmt":"2023-06-05T12:20:37","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/?p=266"},"modified":"2023-06-05T14:20:37","modified_gmt":"2023-06-05T12:20:37","slug":"halser-til-torskegarnsbaten-del-1","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/halser-til-torskegarnsbaten-del-1\/","title":{"rendered":"Halser til torskegarnsb\u00e5ten del 1"},"content":{"rendered":"\n

Reiset tegnes opp<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi er i starten av april, og gleden er stor over at Geitb\u00e5tmuseet har g\u00e5tt til innkj\u00f8p av eget b\u00e5ndsagbruk! Den blir uhorvelig kjekk \u00e5 ha gjennom hele byggeprosessen. Men gleden har en bismak. Flere omstendigheter ville ha det til at sagbruket ble klart til bruk mye senere enn det jeg hadde tenkt. I tillegg er v\u00e5ren tidlig i full anmarsj, og mer slagkraftig enn noen gang. Sola steiker, og det bl\u00e5ser frisk bris fra s\u00f8r\u00f8st. Dette v\u00e6ret er det siste jeg \u00f8nsker meg n\u00e5r jeg skal grovhogge halsemner. En r\u00e5 furuplank overlever ikke lenge i solsteiken p\u00e5 en dag som denne. Om ikke dette var nok skal v\u00e6ret vise seg \u00e5 vare i mange uker…<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Jeg trenger en plan<\/strong><\/p>\n\n\n\n

F\u00f8r jeg kan g\u00e5 i gang med hogginga b\u00f8r jeg vite n\u00f8yaktig hvordan halsene skal bli. Det vil si at jeg trenger en mest mulig fullstendig plan for hvordan hele f\u00f8rste og andre omfar blir seende ut. F\u00f8rste ledd i denne planlegginga er \u00e5 tegne opp reiset. Reiset til torskegarnsb\u00e5tene skiller seg langt i fra forholdstalla som brukes p\u00e5 sm\u00e5b\u00e5tene, og selv om jeg m\u00e5lte opp reiset p\u00e5 de gamle torskegarnsb\u00e5tene nok s\u00e5 grundig tidligere ville jeg ta en siste kikk f\u00f8r jeg begynte \u00e5 risse ting i stein.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Ny tur til Romundseth<\/strong><\/p>\n\n\n\n

En dag i p\u00e5ska dro jeg sammen med Jon (Godal) tilbake til Romundseth for \u00e5 se p\u00e5 Torskegarnsb\u00e5ten som st\u00e5r der. Av de to som finnes s\u00e5 er det den som er minst ombygd og dermed mest representativ.<\/p>\n\n\n\n

Jeg hadde med noen tynne og breie bord, og lagde maler av stamner og lodd. Vi studerte, diskuterte, og tok noen supplerende m\u00e5l. Og ikke minst: brukte tid p\u00e5 \u00e5 se<\/em> p\u00e5 halsene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Sammenlikning mellom maler av bakstamn og lodd fra b\u00e5ten p\u00e5 Romundseth, og de jeg tegna opp til den nye b\u00e5ten. Malene fra romundseth ble tilpassa innsida av b\u00e5ten. Derav hakkene hvor fotst\u00f8 og rong var plassert. Pga. krystokken som var i veien b\u00e5de framme \u00e5 bak fikk jeg ikke malene til \u00e5 g\u00e5 helt til topps.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

F\u00f8r vi dro fikk vi lov til \u00e5 kikke inni en gammel l\u00e5ve med mye gammelt skrot. Jeg hadde et h\u00e5p om at deler av rigg eller seil kanskje kunne befinne seg der. Til min store glede fant jeg en stor dunge med tau som kunne minne om en Geitb\u00e5t-rigg. Om den har tilh\u00f8rt denne b\u00e5ten vites ikke, men f\u00f8r jeg skal i gang med rigginga blir det nok en tur til for \u00e5 se p\u00e5 disse taua.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Reiset blir tegna<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vel hjemme i Vals\u00f8yfjord Gikk jeg i gang med \u00e5 tegne opp reiset. B\u00e5ten skal bli 42 fot, og s\u00e5 tverrstemte som torskegarnsb\u00e5tene er, m\u00e5 det bli en 19-alning. (Jepp, b\u00e5ten har vokst med en hel alen sia da jeg var i skogen)<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r jeg tegner opp reiset til en f\u00e6ring tar jeg utgangspunkt i at radiusen til framloddet skal v\u00e6re like lang som samla lengde p\u00e5 kj\u00f8l og lodd, dvs. fem b\u00e5tm\u00e5l. Radiusen til framstamn er to b\u00e5tm\u00e5l i nedre del, og ett b\u00e5tm\u00e5l \u00f8verst. P\u00e5 den m\u00e5ten danner lodd og stamn en eksponensiell kurve som svinger seg opp i lodd ved stamntoppen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Utsnitt fra boka «Geitb\u00e5ten som system» skrevet av Jon Bojer Godal.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Problemet med denne fremgangsm\u00e5ten er at det aldri stemmer. Hvis en f\u00f8lger denne regelen etter punkt og prikke vil b\u00e5ten alltid bli for lang. Hver gang jeg tegner opp reiset til en ny b\u00e5t blir jeg n\u00f8dt til \u00e5 endre p\u00e5 samtlige radier og forskyve tangeringspunkta flere ganger f\u00f8r jeg klarer \u00e5 oppn\u00e5 riktig totallengde, og samtidig f\u00e5 en kurve som ser vakker og riktig ut.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Selv om en har visse regler og forholdstall \u00e5 forholde seg til s\u00e5 er det til syvende og sist en selv som m\u00e5 se etter om dette blir bra og fint.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det finns gamle stamnmaler hvor en kan se at det dreier seg om en konstruksjon av to sirkelslag, og hvor tangeringspunktet er merka av p\u00e5 malen. Prinsippet med bruk av tangerende sirkelslag er alts\u00e5 ikke rent oppspinn. Men variasjonen i hvordan stamnene p\u00e5 ulike b\u00e5ter er utforma er stor. Stamnemna de hadde til r\u00e5dighet, og tilpassing til bruk er helt sikkert ting som har spilt inn. Ofte finner vi en liten knekk i overgangen mellom lodd og stamn. Kanskje de hadde det samme problemet med at b\u00e5ten ble for lang?<\/p>\n\n\n\n

Samla lengde p\u00e5 kj\u00f8l og lodd i torskegarnsb\u00e5ten blir 10,45 meter. Det \u00e5 sl\u00e5 sirkler med radius p\u00e5 over ti meter hadde jeg langt i fra nok gulvareal til, s\u00e5 da m\u00e5tte jeg finne p\u00e5 noe lurt. Jeg satte spiker i gulvet der jeg ville ha stamntoppen, snorfeste, stamnskjerv, og loddskjerv. S\u00e5 fant jeg fram ei lang rei som jeg b\u00f8yde forbi alle spikrene.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"B\u00e5tbyggeren<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

HAR DU SETT P\u00c5 MAKAN! P\u00c5 DETTE VISET BLIR DET JO RIGTIG MED EN GANG! Har vi rett og slett tenkt stamnkonstruering helt feil hele tida? Ikke bare treffer man m\u00e5lepunkta p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k. Ved at de to spikrene i toppen st\u00e5r mye tettere enn de andre f\u00e5r ogs\u00e5 stamnen den eksponensielle kurven vi er ute etter helt av seg selv. Og det enda jamnere enn ved tangerende sirkelslag. Om det er n\u00f8dvendig med litt justering er det nok \u00e5 flytte p\u00e5 en spiker eller sette inn en til, i stedet for \u00e5 endre p\u00e5 tre radiuser og tangeringspunkt og dermed starte p\u00e5 scratch. G\u00e5tt av banen alts\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

\"b\u00e5tbyggeren<\/figure>\n\n\n\n

Det \u00e5 tegne opp reiset p\u00e5 storb\u00e5ten er mildt sagt stas. Jeg tar meg god tid. Det er n\u00e5 ting virkelig begynner \u00e5 bli rissa i stein. N\u00e5r jeg til slutt blir forn\u00f8yd, tar jeg en velfortjent f\u00f8rste kvil inne i l\u00f8ftingen.<\/p>\n\n\n\n

\"B\u00e5tbyggeren<\/figure>\n\n\n\n

\u00c5 tegne opp reiset til denne b\u00e5ten hadde jeg ikke f\u00e5tt til p\u00e5 fornuftig vis uten den reia. Ogs\u00e5 p\u00e5 mindre b\u00e5ter i framtiden tror jeg den nye metoden blir raskere, enklere, og gir et bedre resultat. De gamle b\u00e5tbyggerne var godt kjent med \u00e5 bruke rei, men likevel er det lite som tyder p\u00e5 at den har v\u00e6rt utbredt til opptegning av reiset. Stamnmaler ble mest sannsynligvis mye brukt. Om b\u00e5tbyggere flest tegna dem opp som tangerende sirkelslag, med rei, eller p\u00e5 frih\u00e5nd er vanskelig \u00e5 si. Men hvis en har en stamnmal i nogen lunde riktig st\u00f8rrelse er det lett \u00e5 justere slik at en f\u00e5r brukt et litt ukurrant emne samtidig som man vet hvor langt i fra \u00abnormalen\u00bb man er.<\/p>\n\n\n\n

Men det f\u00e5r en til \u00e5 tenke alts\u00e5. En f\u00e6ring kan v\u00e6re lodda med 3″ eller den kan v\u00e6re lodda med 5″. Da er det innlysende at det ikke passer \u00e5 bruke samme radius til begge deler. Det g\u00e5r selvsagt an \u00e5 pr\u00f8ve seg fram med en lang stangpasser p\u00e5 gulvet til en finner noe som funker, men om man b\u00f8yer til ei rei s\u00e5 m\u00e5 det jo bare bli riktig. Og det uten at en trenger \u00e5 forholde seg til noen radius.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Selv om jeg ikke forholdt meg til noen radius i det hele tatt, endte jeg opp med nesten eksakt samme kurve som i b\u00e5ten p\u00e5 Romundseth. «Radiusen» er litt st\u00f8rre, og det skal den jo ogs\u00e5 v\u00e6re i en st\u00f8rre b\u00e5t.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det at noen b\u00e5tbyggere har tegna opp stamn som ett eller flere sirkelslag er helt sikkert. Men etter min mening er det ikke en formel som skal bestemme hvordan en stamn blir. Stamnen skal bli slik den skal bli. S\u00e5 m\u00e5 man p\u00e5 en eller annen m\u00e5te pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 bli slik den skal bli, p\u00e5 mest mulig hensiktsmessig vis. En fremgangsm\u00e5te er \u00e5 tegne den opp som tangerende sirkelslag, og en annen er som jeg n\u00e5 har l\u00e6rt, \u00e5 b\u00f8ye til ei rei. Jeg har ogs\u00e5 ved flere anledninger brukt maler fra tidligere prosjekt, men forskj\u00f8vet dem litt opp eller ned, eller til og med kombinert to maler for \u00e5 f\u00e5 til et fint skap. S\u00e5 lenge en blir forn\u00f8yd! Og s\u00e5 lenge stamnen blir slik den skal bli.<\/p>\n\n\n\n

Ordliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hals:<\/strong> Bord som utgj\u00f8r f\u00f8rste og til dels andre bordgang i b\u00e5ten. Disse hugges i fasong, og blir ikke b\u00f8yd eller vridd i det hele tatt.<\/p>\n\n\n\n

Krystokk:<\/strong> Et tre som er festa bak stamn, som ligger p\u00e5 tvers over ripa. Brukes i forbindelse med reising\/felling av mast, eller til \u00e5 hale tau ved sleping osv.<\/p>\n\n\n\n

Bakskott:<\/strong> Den delen av skroget som er bak det bakerste bandet,(spant) Hammelbandet.<\/p>\n\n\n\n

Reiset:<\/strong> Reiset er satt sammen av kj\u00f8len, fram- og baklodd, og fram- og bakstamn. sammen danner de «ryggraden» eller senterlinja til b\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n

Lodd:<\/strong> Kj\u00f8len er skj\u00f8tt i begge ender til noen stykker tre som svinger seg opp og i sin tur skj\u00f8tes til stamn. P\u00e5 Nordm\u00f8re kalles disse lodd, nordafor og s\u00f8rafor kalles de henholdsvis lott eller lot.<\/p>\n\n\n\n

Lodding:<\/strong> Begrep om i hvor stor grad loddet svinger seg opp. Normalt tilsvarer loddinga h\u00f8yden p\u00e5 loddet slik at siktelinja langs overkant kj\u00f8l treffer underkant lodd I endene.<\/p>\n\n\n\n

Fotst\u00f8:<\/strong> Band som g\u00e5r fra stamnskjerv til toppen av ripa. ofte er dette laga av ett enkelt rotkne med 90 graders vinkel.<\/p>\n\n\n\n

Rong:<\/strong> De st\u00f8rre Geitb\u00e5tene har ofte et ekstra band mellom hammelbandet og fotst\u00f8a som kalles rong.<\/p>\n\n\n\n

Skjerv\/skaring\/skar:<\/strong> Skj\u00f8t. B\u00e5de borda og reiset er skj\u00f8tt p\u00e5 skr\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Snorfeste:<\/strong> M\u00e5lepunktet hvor overkanten av ripa m\u00f8ter stamn, og der snora festes under bygging.<\/p>\n\n\n\n

Stamnskjerv:<\/strong> Skj\u00f8t mellom lodd og stamn. \u00d8verste og ytterste spiss p\u00e5 loddet er et viktig m\u00e5lepunkt.<\/p>\n\n\n\n

Loddskjerv:<\/strong> Skj\u00f8t mellom kj\u00f8l og lodd. Ytterste spiss p\u00e5 kj\u00f8len er et m\u00e5lepunkt.<\/p>\n\n\n\n

Rei:<\/strong> Lang tynn list som brukes til \u00e5 trekke ei jamn linje gjennom flere punkt.<\/p>\n\n\n\n

L\u00f8fting:<\/strong> Lite krypinn bak i b\u00e5ten som kan l\u00f8ftes av ved behov.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Reiset tegnes opp Vi er i starten av april, og gleden er stor over at Geitb\u00e5tmuseet har g\u00e5tt til innkj\u00f8p av eget b\u00e5ndsagbruk! Den blir uhorvelig kjekk \u00e5 ha gjennom hele byggeprosessen. Men gleden har en bismak. Flere omstendigheter ville ha det til at sagbruket ble klart til bruk mye senere enn det jeg hadde…<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":269,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-266","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/266","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=266"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/266\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/media\/269"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=266"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=266"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=266"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}