I l\u00f8pet av siste \u00e5r som n\u00e6ming fikk jeg i oppgave av Jon (Godal) \u00e5 skrive opp m\u00e5la p\u00e5 to fiktive geitb\u00e5ter til to forskjellige form\u00e5l: regattaseilb\u00e5t, og utaskj\u00e6rs fiskeb\u00e5t. Da satt jeg og grubla i vei over hva som var lurt \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 oppn\u00e5 ulike egenskaper. Jeg kom til slutt fram til to forslag. Jon var ikke n\u00f8dvendigvis enig i alle resonnementene mine, men jeg l\u00e6rte mye av oppgaven, og ble smertelig klar over hvor mye jeg egentlig lurte p\u00e5. Sp\u00f8rsm\u00e5l som dukket opp da jeg jobbet med den oppgaven ble langt p\u00e5 vei det som l\u00e5 til grunn for problemstillinga til testb\u00e5tene.\u00a0
S\u00e5 langt har det v\u00e6rt et sv\u00e6rt l\u00e6rerikt prosjekt, f\u00f8rst og fremst knyttet til sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan i all verden man g\u00e5r fram for \u00e5 bygge testb\u00e5t p\u00e5 kontrollert og systematisk vis. Slepetesting av b\u00e5ter er noe jeg har v\u00e6rt med p\u00e5 flere ganger tidligere, og selv om resultatene har gitt grunnlag for mange fruktbare diskusjoner s\u00e5 innebefatter de som regel alt for mange variabler til at man kan konkludere med noe som helst. I dette prosjektet ville jeg derfor benytte anledningen til \u00e5 bygge flere b\u00e5ter som har kun ett definert avvik seg imellom. Slik at det bare er en variabel en tester ut. Det er lettere sagt enn gjort.<\/p>\n\n\n\n
Prosessuelle m\u00e5l <\/h2>\n\n\n\n
F\u00f8r vi g\u00e5r videre blir jeg n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re rede for hvordan mange av m\u00e5la i en geitb\u00e5tf\u00e6ring henger sammen. Bare \u00e5 vrenge p\u00e5 seg flytevest og gassmaske, s\u00e5 sees vi p\u00e5 den andre siden. Tungt stoff dette her. Det som er verdt \u00e5 merke seg er at vi st\u00e5r overfor lenker av forholdstall, eller det vi kaller prosessuelle m\u00e5l. Ved \u00e5 endre p\u00e5 et m\u00e5l tidlig i lenka, endrer man ogs\u00e5 alle etterf\u00f8lgende m\u00e5l. Selv om alle m\u00e5l i b\u00e5ten i teorien kan regnes om til \u00e5 st\u00e5 i forhold til l, er det i praksis mer hensiktsmessig \u00e5 f\u00f8lge lenka slik jeg n\u00e5 har beskrevet. Fordelen er at systemet, slik det er utforma, i mange tilfeller legger opp til ringvirkninger som er proposjonalt hensiktsmessige.<\/p>\n\n\n\n I mange b\u00e5ttradisjoner benytter man seg av ei leggfj\u00f8l for \u00e5 bestemme legget p\u00e5 de forskjellige borda i b\u00e5ten. N\u00e5r vi bygger geitb\u00e5t bruker vi i stedet et b\u00e5tm\u00e5l for \u00e5 m\u00e5le avstanden fra ytterkanten av bordet til snora som strekkes mellom stamnene. Geniale metoder begge to, men det medf\u00f8rer at b\u00e5tene m\u00e5 tenkes helt forskjellig. Eksempelet skissert under har ingenting \u00e5 gj\u00f8re med b\u00e5tene jeg n\u00e5 bygger, men det er forh\u00e5pentligvis lettfattelig nok til \u00e5 f\u00e5 fram et poeng.<\/p>\n\n\n\n Hvis en som bygger med leggfj\u00f8l bestemmer seg for \u00e5 reise f\u00f8rste omfar betraktelig mer enn vanlig lar det seg helt fint gj\u00f8re \u00e5 bygge videre, og gi resten av borda samme legg som normalt. b\u00e5ten blir litt smalere, litt h\u00f8yere, og kj\u00f8len vil stikke litt djupere.<\/p>\n\n\n\n Sett p\u00e5 en annen side at en som bygger med snor og b\u00e5tm\u00e5l skulle bestemme seg for \u00e5 reise f\u00f8rste omfar betraktelig mer enn vanlig. Ogs\u00e5 hen bygger videre som normalt ved \u00e5 bruke de vanlige m\u00e5la til snora oppover i b\u00e5ten. Resultatet blir da noe helt annet. N\u00e5r f\u00f8rste omfar reises betraktelig mer, blir andre omfar lagt tilsvarende mer. Gjennomsnittslegget i f\u00f8rste og andre omfar forblir det samme, og selv om volumet blir noe redusert beholder b\u00e5ten normal bredde og bordmun. Det \u00e5 endre p\u00e5 kun en ting er med andre ord lettere sagt enn gjort. Det er mange dilemma som m\u00e5 tas stilling til. Dersom en skal f\u00e5 til det i eksempelet skissert ovenfor m\u00e5 geitb\u00e5tbyggeren: <\/p>\n\n\n\n …for \u00e5 oppn\u00e5 at det kun<\/em> er f\u00f8rste omfar som ter seg annerledes enn vanlig. Men som lista over viser er det ikke lenger kun \u00e9n ting man har endra. Disse er kompenserende avvik, med det m\u00e5l \u00e5 unng\u00e5 endring av mer enn en variabel.<\/p>\n\n\n\n Man blir n\u00f8dt til \u00e5 velge: endre p\u00e5 ett m\u00e5l og bygge blindt videre, eller sette m\u00e5lesystemets himmel og jord i bevegelse for \u00e5 begrense ringvirkningene s\u00e5 mye som mulig.<\/p>\n\n\n\n I tillegg til \u00e5 filosofere over hvordan man prinsipielt vil forholde seg til disse endringene kan det jo ogs\u00e5 v\u00e6re lurt \u00e5 ofre en liten tanke til den virkelige verden: Hva \u00f8nsker man \u00e5 oppn\u00e5 ved \u00e5 reise f\u00f8rste omfar mer enn vanlig de gangene man gj\u00f8r det? Hvilke andre justeringer er det som g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd med et slikt tiltak? Hvordan ville man ha l\u00f8st disse problemene i praksis, om man bygde en b\u00e5t som skulle prestere under visse forhold fremfor \u00e5 gi holdbare m\u00e5ledata?<\/p>\n\n\n\n Det \u00e5 endre p\u00e5 kun en ting blir naturligvis et definisjonssp\u00f8rsm\u00e5l. Poenget mitt her er ikke at det er umulig \u00e5 f\u00e5 til, uansett hva en bestemmer seg for at det betyr. Poenget er at det er langt fra selvsagt hva det inneb\u00e6rer og hva som b\u00f8r prioriteres.<\/p>\n\n\n\n For mitt vedkommende er det i f\u00f8rste omgang loddinga i bakskotten det dreier seg om. Jeg st\u00e5r overfor mange av de problemene jeg n\u00e5 har nevnt, men det er kanskje ikke s\u00e5 «enten eller» som jeg har fremstilt det som. N\u00e5r jeg n\u00e5 bygger to f\u00e6ringer med ulik grad av lodding blir loddinga et virkemiddel <\/em>som har i oppgave \u00e5 skape \u00f8nskede ringvirkninger. Noen blir framprovosert litt ekstra, mens andre blir fors\u00f8kt begrensa. Eksempelvis m\u00e5tte jeg ta stilling til om jeg skulle gj\u00f8re uttak av skottm\u00e5l som vanlig, eller om jeg skulle bruke samme skottm\u00e5l p\u00e5 begge b\u00e5tene. Jeg valgte \u00e5 gj\u00f8re sistnevnte.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Ordliste:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Skjerv\/skaring\/skar:<\/strong> Skj\u00f8t. B\u00e5de borda og reiset er skj\u00f8tt p\u00e5 skr\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Grunnm\u00e5let \/ l:<\/strong> Samla lengde av kj\u00f8l og lodd. M\u00e5let g\u00e5r fra ytterste spiss p\u00e5 bakloddet, til ytterste spiss p\u00e5 framloddet m\u00e5lt inne i b\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n Snorm\u00e5let \/ L:<\/strong> Innvendig totallengde. Mellom stamnene strekkes ei snor som definerer hvor h\u00f8yt b\u00e5ten bordes til stamns. Snorm\u00e5let er avstanden mellom punktene der snora er festa.<\/p>\n\n\n\n Botnm\u00e5let:<\/strong> Samla bredde av f\u00f8rste og andre omfar midt i b\u00e5t. P\u00e5 f\u00e6ringer tilsvarer det som regel 1\/10 l.<\/p>\n\n\n\n Ronm\u00e5let:<\/strong> Avstand fra loddskjerv (skj\u00f8t mellom kj\u00f8l og lodd) til snora. Dette m\u00e5let gj\u00f8res b\u00e5de bak og fram, men ronm\u00e5let fremme f\u00e5r et tillegg tilsvarende 1\/10 av ronm\u00e5let bak. Snora og kj\u00f8len er derfor ikke parallelle. <\/p>\n\n\n\n Bordmun:<\/strong> Begrep om hvor h\u00f8yt b\u00e5ten er borda p\u00e5 det laveste. Legg ei fj\u00f8l tvers over b\u00e5ten, fra ripe til ripe midt i b\u00e5t. Avstanden fra fj\u00f8la til kj\u00f8len er det samme som b\u00e5tens bordmun.<\/p>\n\n\n\n Hals:<\/strong> Bord som utgj\u00f8r f\u00f8rste og til dels andre bordgang i b\u00e5ten. Disse hugges i fasong, og blir ikke b\u00f8yd eller vridd i det hele tatt.<\/p>\n\n\n\n Rem:<\/strong> Andre bordgang bakerst i b\u00e5ten<\/p>\n\n\n\n Bakskott:<\/strong> den delen av skroget som er bak det bakerste bandet,(spant) Hammelbandet.<\/p>\n\n\n\n Lodd:<\/strong> Kj\u00f8len er skj\u00f8tt i begge ender til noen stykker tre som svinger seg opp og i sin tur skj\u00f8tes til stamn. P\u00e5 Nordm\u00f8re kalles disse lodd, nordafor og s\u00f8rafor kalles de henholdsvis lott eller lot.<\/p>\n\n\n\n Lodding:<\/strong> Begrep om i hvor stor grad loddet svinger seg opp. Normalt tilsvarer loddinga h\u00f8yden p\u00e5 loddet slik at siktelinja langs overkant kj\u00f8l treffer underkant lodd I endene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Hvordan g\u00e5r man egentlig fram for \u00e5 bygge b\u00e5ter som har planlagte, systematiske avvik fra normen, eller fra en annen b\u00e5t? I l\u00f8pet av siste \u00e5r som n\u00e6ming fikk jeg i oppgave av Jon (Godal) \u00e5 skrive opp m\u00e5la p\u00e5 to fiktive geitb\u00e5ter til to forskjellige form\u00e5l: regattaseilb\u00e5t, og utaskj\u00e6rs fiskeb\u00e5t. Da satt jeg og…<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":259,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-229","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/229","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=229"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/229\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/media\/259"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=229"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=229"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=229"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
Grunnm\u00e5let i b\u00e5ten er samla lengde av kj\u00f8l og lodd. Vi kaller dette m\u00e5let l. Snorm\u00e5let, botnm\u00e5let, loddinga, og alle lengdem\u00e5la i reiset springer ut i fra dette grunnm\u00e5let. Det er snakk om br\u00f8ker\/proposjoner, basert p\u00e5 grunnm\u00e5let. Loddinga er ofte lik fremme som bak, og loddinga fremme bestemmer h\u00f8yden til fremre halvdel av 2. omfar over kj\u00f8len. Mellom stamnene strekkes ei snor som markerer hvor h\u00f8yt b\u00e5ten skal bordes. Plasseringen til snora er en funksjon av to m\u00e5l. Ronm\u00e5let, som springer ut fra snorm\u00e5let, og spranget, som springer ut fra ronm\u00e5let. Ron og sprang bestemmer hvor brei b\u00e5ten blir fram og bak, og alle m\u00e5l for borda i sida springer ut fra ronm\u00e5let. I skottene gj\u00f8res et eget uttak for skottm\u00e5l. Bakhalsodden skal i utgangspunktet plasseres ved stamnskjerven men den kan ogs\u00e5 g\u00e5 litt forbi. N\u00e5r bakhalsene er p\u00e5 plass blir avstanden fra halsodden til snora merka av p\u00e5 b\u00e5tm\u00e5let. Merket representerer avstanden remma og framkjempa skal ha til snora, m\u00e5lt ett b\u00e5tm\u00e5l fra stamn. Skottm\u00e5let er dermed et resultat av loddinga, ronm\u00e5let, spranget, og avstanden stamnskjerv – bakhalsodd. Endrer du p\u00e5 ett av de m\u00e5la, endres ogs\u00e5 skottm\u00e5let.<\/p>\n\n\n\n![\"illustrasjon](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-content\/uploads\/sites\/11\/2023\/03\/blank-bat-1-1024x735.png\")
<\/figure>\n\n\n\nTo m\u00e5ter \u00e5 navigere p\u00e5<\/h2>\n\n\n\n
![\"Ei](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-content\/uploads\/sites\/11\/2023\/03\/MG_3598-1024x683.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-content\/uploads\/sites\/11\/2023\/03\/MG_3601-1024x683.jpg\")
I begge scenariene har b\u00e5tbyggeren gjort en enkel endring, og i begge scenariene f\u00e5r det store, men vidt forskjellige konsekvenser for skroget som helhet. <\/p>\n\n\n\n![\"Tverrsnitt](\"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-content\/uploads\/sites\/11\/2023\/03\/lystring-og-geitbat-tverrsnitt-blogg-1024x453.png\")
Th.: En geitb\u00e5t hvor man har reist halsene mer enn vanlig og bygd blindt videre med b\u00e5tm\u00e5l og snor. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\n
\u00c5 shoppe ringvirkninger<\/h2>\n\n\n\n