{"id":199,"date":"2022-12-23T10:54:39","date_gmt":"2022-12-23T09:54:39","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/?p=199"},"modified":"2022-12-23T10:54:39","modified_gmt":"2022-12-23T09:54:39","slug":"oppmaling-og-dokumentasjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/oppmaling-og-dokumentasjon\/","title":{"rendered":"Oppm\u00e5ling og dokumentasjon"},"content":{"rendered":"\n

I h\u00f8st har jeg brukt litt tid p\u00e5 \u00e5 dokumentere de st\u00f8rste geitb\u00e5tene som fortsatt fins. Jeg m\u00e5 sikkert tilbake flere ganger underveis i prosjektet i takt med at flere sp\u00f8rsm\u00e5l dukker opp. I denne omgangen dreier det seg mest om \u00e5 f\u00e5 oversikt over materialbehovet til en torskegarnsb\u00e5t f\u00f8r hogsten kan begynne. <\/p>\n\n\n\n

Jeg har laget en oversikt over 10-14 av de st\u00f8rste geitb\u00e5tene, herav to torskegarnsb\u00e5ter, som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te er interessante kilder for torskegarnsb\u00e5ten jeg skal bygge. Blant disse er det naturligvis torskegarnsb\u00e5tene som har mest og si, og derfor er det dem jeg har valgt \u00e5 m\u00e5le opp grundig i denne omgang. I dette inlegget vil jeg presentere noen av tankene jeg gjorde meg da jeg bes\u00f8kte torskegarnsb\u00e5ten p\u00e5 Skards\u00f8ya i Aure.
Nederst p\u00e5 siden ligger en ordliste for denne teksten.<\/p>\n\n\n\n

Dette er ikke f\u00f8rste gang jeg ser denne b\u00e5ten. Jeg titta innom for noen \u00e5r siden da jeg kj\u00f8rte forbi, men jeg ble overrasket over hvor spennende det var \u00e5 se den p\u00e5 nytt med noen flere \u00e5rs erfaring og nye \u00f8yne.
Tidligere n\u00e5r vi har v\u00e6rt ute \u00e5 m\u00e5lt opp b\u00e5ter er det ikke alltid vi fyller ut hele skjemaet. Der og da er det ikke alt som f\u00f8les relevant, og mange ting synes \u00e5 si seg litt selv. Men n\u00e5r man senere st\u00e5r i verkstedet og skal bygge en kopi s\u00e5 kan tvilen komme krypende. Det er aldri for sent \u00e5 angre.
I forkant av dokumentasjonsarbeidet utarbeidet jeg to m\u00e5leskjema skreddersydd for dekoding av de st\u00f8rre geitb\u00e5tene: ett word-dokument som er praktisk \u00e5 skrive ut for \u00e5 notere m\u00e5l for h\u00e5nd, og et excel-ark for lettere \u00e5 kunne sammenlikne b\u00e5tene i etterkant. Vel vitende om at m\u00e5leskjemaet muligens m\u00e5 suppleres senere, har m\u00e5let v\u00e6rt \u00e5 kunne m\u00e5le opp b\u00e5ter «en gang for alle». <\/p>\n\n\n\n

Bes\u00f8ket p\u00e5 Skards\u00f8ya<\/h5>\n\n\n\n

Jeg f\u00e5r hjelp av en av n\u00e6mingen ved Geitb\u00e5tmuseet – Husasnotra, Tobias Prytz. Vi rigger oss til med arbedslampe og hodelykt og g\u00e5r i gang med \u00e5 m\u00e5le. Jeg m\u00e5ler og Tobias noterer. B\u00e5ten er delvis i d\u00e5rlig forfatning. bakre del av kj\u00f8len har vridd seg og st\u00e5r i en 60 graders helning i stedet for i lodd. Kverken bak, som kanskje er b\u00e5tens viktigste m\u00e5lepunkt har r\u00e5tnet bort, s\u00e5 vi bestemmer en fiktiv kverk og m\u00e5ler derfra.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Det at kj\u00f8len st\u00e5r p\u00e5 skr\u00e5 har f\u00e5tt bakhalsene til \u00e5 endre fasong betraktelig. \u00d8verst ligger en hulmal som representerer et tverrsnitt av babord bakhals, og nederst av styrbord bakhals. Hvem av dem er mest riktig mon tro? Hulmalen i midten er fra en av framhalsene og ligger et sted midt i mellom. Sannsynligvis har de brukt samme grad av hulning framme som bak i f\u00f8rste omfar.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

En b\u00e5t skal helst v\u00e6re passelig mjuk og fj\u00f8ral. Tre er b\u00e5de et elastisk og plastisk materiale, og etter som at vi har tyngdekraft her p\u00e5 jorda vil det si at ingen av b\u00e5tene jeg m\u00e5ler opp ser ut slik de gjorde da de ble bygd. s\u00e5 da blir det sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvor mye har b\u00e5ten forandret seg? kan det rettes opp?
I mange tilfeller kan jeg driste meg til \u00e5 mene noe om retningen<\/em> noe har forandret seg i. Hvor mye<\/em> derimot, blir ren spekulasjon. Her er det f\u00e5 eller ingen fasitsvar, men det er likevel ting som er greie \u00e5 ha i bakhodet ettersom oppm\u00e5linga skrider frem. Eksempelvis er denne b\u00e5ten litt breiere enn den en gang har v\u00e6rt. Det ene langbandet har l\u00f8sna slik at sida har lagt seg litt ut. Jeg velger derfor \u00e5 m\u00e5le totallengda p\u00e5 det aktuelle langbandet i stedet for bredda p\u00e5 b\u00e5ten, og noterer at ripa kan ha kommet litt inn lenger fram som konsekvens av dette. <\/p>\n\n\n\n

\"Et
Det er begrensa hvor mye en hel og fin b\u00e5t kan deformeres, men n\u00e5r banda l\u00f8sner kan det virkelig begynne \u00e5 skje ting.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi fortsetter oppm\u00e5linga og jeg har hele tiden forholdstalla til en f\u00e6ring i bakhodet som sammenliknes underveis. Det gj\u00f8res f\u00f8rst og fremst av ren nyskjerrighet, men jeg tror ogs\u00e5 det kan bidra til \u00e5 bli klokere p\u00e5 hvor<\/em> og hvordan<\/em> det er fornuftig \u00e5 m\u00e5le. Hvis man skal fors\u00f8ke \u00e5 dekode et m\u00e5lesystem er det litt essensielt at en m\u00e5ler p\u00e5 de riktige stedene.<\/p>\n\n\n\n

Vi blir omsider ferdige med oppm\u00e5linga, og jeg begynner \u00e5 se etter spor fra rigg og seil, eller andre interessante detaljer. Denne b\u00e5ten er ombygd til notb\u00e5t, og det er f\u00e5 betydelige riggdetaljer \u00e5 se, men vi finner to master p\u00e5 naustloftet som kanskje h\u00f8rer b\u00e5ten til. Den ene av dem stemmer i hvertfall sv\u00e6rt bra med formelen jeg bruker p\u00e5 ei f\u00e6ringmast.<\/p>\n\n\n\n

\"to
skjulte skatter i m\u00f8rket<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi suler opp, og jeg tar alt for f\u00e5 bilder av b\u00e5ten f\u00f8r vi reiser hjem. Endelig kan jeg pr\u00f8vekj\u00f8re regnearket mitt!<\/p>\n\n\n\n

Dagen etter blir en strabasi\u00f8s ferd gjennom exceluniverset. Det g\u00e5r opp for meg at jeg har tatt 427 m\u00e5l av \u00e9n b\u00e5t. Det er litt for mye. Stipendiatprosjektet mitt best\u00e5r stort sett av ting jeg gleder meg til, men \u00e5 pl\u00f8ye meg gjennom 5978 m\u00e5l fra fjorten forskjellige b\u00e5ter er ikke en av dem. Jeg er i alle fall glad for \u00e5 ha startet dokumentasjonsarbeidet i god tid. Sannsynligvis kommer jeg til \u00e5 forenkle m\u00e5leskjemaet i excel litt.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

B\u00e5ten forteller<\/h5>\n\n\n\n

Det som har gjort st\u00f8rst intrykk og som overrasket meg mest med denne b\u00e5ten er at i hvert eneste aspekt s\u00e5 er kravet til dimensjon p\u00e5 t\u00f8mmer og emner generelt vesentlig mindre enn jeg hadde fryktet.<\/p>\n\n\n\n

Kj\u00f8lgattet er lengre enn vanlig. Dermed kommer breipunktet p\u00e5 framhalsen lenger frem, og der trenger det uansett ikke v\u00e6re like breitt. I tillegg er overhalsodden trekt lenger framom kverken en forventet, slik at krav til bordbredde minskes ogs\u00e5 for overhalsen. Attp\u00e5til er samla bredde p\u00e5 f\u00f8rste og andre omfar mindre enn 1\/10 l som p\u00e5 en f\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n

Summen av dette f\u00e5r meg til \u00e5 tenke at Norm\u00f8rsb\u00e5ter skal bygges av hogstmoden nordm\u00f8rsfuru. Selvsagt trengs det st\u00f8rre t\u00f8mmer til st\u00f8rre b\u00e5t, men jeg slipper \u00e5 oppdrive 63 cm breie halsemner slik jeg ville trengt p\u00e5 en oppskalert f\u00e6ring. Til b\u00e5ten jeg skal bygge greier det seg med 50 cm breie emner. <\/p>\n\n\n\n

Men sett at jeg skulle f\u00e5 kloa i noen stokker p\u00e5 63 cm: hvordan ville de gamle b\u00e5tbyggerne forholdt seg til det? kanskje de rett og slett gjorde halsene s\u00e5 breie de greide med det t\u00f8mmeret de hadde?
Noen b\u00e5ter har tre sett med halser fremme i stedet for to. Ingen av de tre st\u00f8rste besynderlig nok, men kanskje det ligger svar i dem? Med tre sett med halser skulle i alle fall ikke dimensjon v\u00e6re noe problem.<\/p>\n\n\n\n

I en oppskalert f\u00e6ring ville jeg ogs\u00e5 trengt en krumvokst bj\u00f8rkestamme som i tillegg til \u00e5 ha rett fasong m\u00e5tte holde 16\u00bb 2,5 meter over bakken, og helst ha t\u00f8rka i tre \u00e5r. Det har jeg ikke. Heldigvis duger det med knapt to meter og 11″ i toppen. Det har jeg p\u00e5 lager!<\/p>\n\n\n

\n
\"Sammenlikning<\/figure>\n<\/div>\n\n\n
\"sammenlikning
Under forrige runde med rothogst fant jeg et stort og fint rotkne (th) jeg trodde ville passe til Torskegarnsb\u00e5ten. N\u00e5 viser det seg at flere av emnene jeg tok til til f\u00e6ringer (tv) ogs\u00e5 kan brukes.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I en \u00e5fjordsfemb\u00f8ring Holder betene (langbanda) 5″ dimensjon ved rota. I mitt stille sinn var det noe slikt jeg forventa m\u00e5tte til ogs\u00e5 i en geitb\u00e5t, men i begge torskegarnsb\u00e5tene viser banda seg \u00e5 v\u00e6re nermere 3″! attp\u00e5til er samtlige langband skj\u00f8tt i begge ender, noe som vil lette arbeidet radikalt. hurra!<\/p>\n\n\n\n

\"bildet
De som byge denne b\u00e5ten var virkelig ikke redde for \u00e5 skj\u00f8te banda. samtlige langband, fotst\u00f8er og rong er skj\u00f8tt i begge ender. Dermed blir arbeidet med \u00e5 leite og bearbeide emner betraktelig lettere.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
B\u00e5ter p\u00e5 st\u00f8rrelse med denne trenger en ekstra forsterkning ved framstamn, bl.a. for \u00e5 kunne fort\u00f8ye lettere. Jeg har sett mange varianter av dette tidligere, men her er alts\u00e5 en av dem: festbete tungt inspirert av \u00e5fjordsb\u00e5ten.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Ordliste<\/h5>\n\n\n\n

Kverken:<\/strong> Punktet der kj\u00f8lens tverrsnitt g\u00e5r over fra Y til I b\u00e5de framme og bak.<\/p>\n\n\n\n

Framhalsodden:<\/strong> Fremste punkt p\u00e5 framhalsene.<\/p>\n\n\n\n

Langband<\/strong>: Synonymt med «bete», band som g\u00e5r tvers over b\u00e5ten og binder sidene i b\u00e5ten sammen. Toftene blir liggende opp\u00e5 langbanda.<\/p>\n\n\n\n

l:<\/strong> Ofte kalt «liten l» p\u00e5 folkemunne, er grunnm\u00e5let i en geitb\u00e5t. M\u00e5let g\u00e5r fra ytterste spiss p\u00e5 bakloddet til ytterste spiss p\u00e5 framloddet. Alle andre forholdstall i b\u00e5ten springer ut fra dette grunnm\u00e5let.<\/p>\n\n\n\n

Hals:<\/strong> Bord som utgj\u00f8r f\u00f8rste og til dels andre bordgang i b\u00e5ten. Disse hugges i fasong, og blir ikke b\u00f8yd eller vridd i det hele tatt.<\/p>\n\n\n\n

Overhals: <\/strong>Andre omfar fremst i b\u00e5ten. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I h\u00f8st har jeg brukt litt tid p\u00e5 \u00e5 dokumentere de st\u00f8rste geitb\u00e5tene som fortsatt fins. Jeg m\u00e5 sikkert tilbake flere ganger underveis i prosjektet i takt med at flere sp\u00f8rsm\u00e5l dukker opp. I denne omgangen dreier det seg mest om \u00e5 f\u00e5 oversikt over materialbehovet til en torskegarnsb\u00e5t f\u00f8r hogsten kan begynne. Jeg har…<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":212,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-199","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/199","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=199"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/199\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/media\/212"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=199"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=199"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=199"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}