{"id":183,"date":"2022-11-02T15:14:30","date_gmt":"2022-11-02T14:14:30","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/?p=183"},"modified":"2023-05-04T10:30:25","modified_gmt":"2023-05-04T08:30:25","slug":"halser-er-til-for-a-hugges","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/halser-er-til-for-a-hugges\/","title":{"rendered":"Halser er til for \u00e5 hugges"},"content":{"rendered":"\n

Testb\u00e5tene<\/h4>\n\n\n\n

Hovedprosjektet mitt for tida som stipendiat er \u00e5 bygge en seksroms Torskegarnsb\u00e5t. Det tilsvarer om lag 13 meter. Materialen skal hogges i vinter, men for \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8rt fram t\u00f8mmeret m\u00e5 det v\u00e6re tele, og helst sn\u00f8. H\u00f8sten har jeg derfor valgt \u00e5 bruke p\u00e5 blant annet \u00e5 bygge noen storf\u00e6ringer til et veldig bestemt form\u00e5l: pr\u00f8veseiling! <\/p>\n\n\n\n

Planen er \u00e5 bygge to-tre storf\u00e6ringer som er mest mulig identiske med unntak av \u00e9n betydelig forskjell. Grunnen til at jeg har valgt storf\u00e6ringer er at de er relativt lite arbeidskrevende og bygge, samtidig som de presterer betydelig bedre under seil enn normalf\u00e6ringene.
B\u00e5tene skal s\u00e5 rigges, f\u00f8r de blir testet og sammenliknet grundig b\u00e5de gjennom pr\u00f8veseiling, roing og slepetester. Det gledes!<\/p>\n\n\n\n

vanligvis, n\u00e5r jeg skal i gang med et nytt byggeprosjekt foreg\u00e5r det p\u00e5 den m\u00e5ten at jeg, min veileder Jon Godal og kunden g\u00e5r en runde i b\u00e5tmagasinet p\u00e5 Geitb\u00e5tmuseet og kikker p\u00e5 b\u00e5tene mens vi diskuterer hva kunden trenger, hva b\u00e5ten skal brukes til, hvor stor den b\u00f8r v\u00e6re, og hvilke egenskaper som b\u00f8r prioriteres. Det hele ender med at jeg, og forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 kunden har et tydelig bilde av hva slags b\u00e5t som skal bygges. Til slutt tar vi noen kroppsm\u00e5l for \u00e5 sikre at b\u00e5ten blir god \u00e5 ro for den aktuelle kj\u00f8peren. Det at ingen av b\u00e5tene blir like gj\u00f8r jobben min mer givende og l\u00e6rerik, men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at vi antakelig kan v\u00e6re vel bastante om egne kunnskaper om hydrodynamikk. Selvf\u00f8lgelig har vi ganske god peiling p\u00e5 hvordan man kan manipulere skrogfasongen til en geitb\u00e5t for \u00e5 prioritere visse egenskaper, men samtidig er det sv\u00e6rt mye vi ikke vet sikkert. <\/em>I arbeidet mitt med testb\u00e5tene skal jeg derfor gj\u00f8re alt jeg kan for \u00e5 oppn\u00e5 nettopp det. \u00c5 vite noe<\/em> sikkert.<\/p>\n\n\n\n

Nederst p\u00e5 siden ligger en ordliste for denne teksten.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Uten lodd, ingen premie<\/h4>\n\n\n\n

Det som gj\u00f8r meg mest nyskjerrig og som jeg gjerne vil bli klokere p\u00e5 er bakskotten. Helt konkret vil jeg teste ulike nyanser i lodding, hvordan det kan p\u00e5virke samspillet mellom bakhals og rem, og hvordan det samspillet i sin tur p\u00e5virker b\u00e5tens egenskaper. Noen av sp\u00f8rsm\u00e5la jeg h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 er:<\/p>\n\n\n\n

    \n
  • Hvordan p\u00e5virker loddinga slepemotstanden med forskjellig mengde last og i forskjellige hastigheter?<\/li>\n\n\n\n
  • Hvordan vil de ulike b\u00e5tene oppleves under seil i sterk vind og sj\u00f8?<\/li>\n\n\n\n
  • Er det \u00e5 \u00abrenne laust\u00bb (plane ukontrollert) noe \u00e5 bekymre seg for i en geitb\u00e5t, hvis ja, hvordan kan loddinga bidra til \u00e5 unng\u00e5 dette? Vi har ingen kilder som sier at det \u00e5 renne laust kan v\u00e6re et problem i geitb\u00e5t, men vi har heller ingen som sier det motsatte. Enkelte erfaringer gjort i nyere tid kan tyde p\u00e5 at det er noe \u00e5 ta hensyn til. Svar p\u00e5 dette vil v\u00e6re sv\u00e6rt relevant for bygging av torskegarnsb\u00e5ten.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    N\u00e5r man f\u00f8rst skal bruke litt tid p\u00e5 pr\u00f8veseiling, og attp\u00e5til med avanserte m\u00e5leinstrument er det ogs\u00e5 mye artig \u00e5 teste som ikke knytter seg direkte til disse testb\u00e5tene:<\/em><\/p>\n\n\n\n

      \n
    • hastighet som funksjon av vindstyrke
      – med ulike vinkler mot vinden og ulik nedlasting<\/li>\n\n\n\n
    • VMG med ulike vinkler mot vinden, ulik nedlasting og ulik vindstyrke<\/li>\n\n\n\n
    • rettende moment med ulik last og ulik hastighet<\/li>\n\n\n\n
    • med hvilket sett er b\u00e5ten i balanse?<\/li>\n\n\n\n
    • trimvinkel som funksjon av hastighet
      – med ulik last og ulik krengevinkel<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

      For \u00e5 f\u00e5 litt bedre oversikt over spekteret av ulik grad av lodding i gikk jeg l\u00f8s p\u00e5 de 32 geitb\u00e5tene som st\u00e5r utstilt p\u00e5 Geitb\u00e5tmuseet. En av de mest interessante b\u00e5tene i denne sammenhengen kommer fra Gresset i Aure, og ble l\u00e5nt av Geitb\u00e5tmuseet tidligere, men befinner seg n\u00e5 tilbake p\u00e5 g\u00e5rden. Da jeg spurte Jon Godal om han hadde m\u00e5leskjema av denne fikk jeg h\u00f8ytidelig overrakt noen permer med godt over 300 skjema av oppm\u00e5lte b\u00e5ter. Har du sett p\u00e5 makan!
      Og med det spratt kildegrunnlaget opp fra 32 til n\u00e6rmere 330 b\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n

      \"\"
      I det som skal bli den nye utstillinga p\u00e5 Geitb\u00e5tmuseet st\u00e5r det utstilt 32 vidt forskjellige geitb\u00e5ter<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

      Etter \u00e5 ha pl\u00f8yd gjennom 300 m\u00e5leskjema begynte jeg \u00e5 f\u00e5 litt overblikk. De aller fleste b\u00e5tene stemte bra med \u00abregelen\u00bb. Lodda skal \u00bd\u00bb opp per alen mellom stamnene m\u00e5lt nede i b\u00e5ten. Likevel fant jeg stor variasjon i de b\u00e5tene som avvek. Det kunne dreie seg om +\/- 50% av det normen <\/em>tilsvarer. Jeg fant ogs\u00e5 ut at loddinga fremme er det som varierer mest.<\/p>\n\n\n\n

      I en storf\u00e6ring er 4 \u00bd\u00bb lodding sv\u00e6rt vanlig. Jeg besluttet \u00e5 bygge en med 3 \u00bd\u00bb, og en med 5 \u00bd\u00bb lodding. Forskjellen m\u00e5 v\u00e6re stor nok til \u00e5 gj\u00f8re utslag i testene, samtidig m\u00e5 den ikke v\u00e6re s\u00e5 stor at b\u00e5tene ikke er representative. Tiden vil vise om valget var riktig.<\/p>\n\n\n\n

      \"\"
      To bakhalser med ulik grad av lodding<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

      Jeg gikk i gang med \u00e5 hogge.<\/p>\n\n\n\n

      Det \u00e5 hogge halsemner til tre b\u00e5ter skulle bli en enkel og trivelig aff\u00e6re. Dette har jeg gjort f\u00f8r. Men jeg inns\u00e5 raskt at det ikke er s\u00e5 enkelt som jeg hadde trodd. Vanligvis n\u00e5r jeg hogger halser til en b\u00e5t er det nok at de parvis blir like, at de passer til b\u00e5ten og at de passe til hverandre. Etter som at disse halsene (foruten bakhalsen) skal bli til tre kliss like b\u00e5ter var det plutselig grupper av 6 halser, hvor ingen av dem kunne ha et avvik st\u00f8rre en \u00bd\u00bb fra noen av de andre. Og hvis 1 av overhalsene ikke passer framhalsene er det stor sannynlighet for at ingen av dem gj\u00f8r det. Ka farsken! Ikke mye rom for feil her alts\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

      \"\"<\/figure>\n\n\n\n

      Jeg valgte \u00e5 l\u00f8se denne utfordringa ved \u00e5 for f\u00f8rste gang ta i bruk maler, og merke opp halsene mer fullstendig slik at mindre del av formskapinga ble overlatt til eget skj\u00f8nn. I tillegg tegnet jeg opp noen tverrsnitt og langsnitt av halsene for \u00e5 gj\u00f8re visualisering lettere. M\u00e5let her var \u00e5 komme frem til n\u00f8yaktig hvordan en perfekt hals kan merkes opp, s\u00e5 f\u00e5r jeg h\u00e5pe at halsene ikke sl\u00e5r seg mer enn \u00bd\u00bb ut av fasong n\u00e5r de t\u00f8rker. Dette skiller seg langt fra slik halsene tradisjonelt har blitt merket opp, men paradoksalt nok sitter jeg med en f\u00f8lelse av \u00e5 kjenne forma vesentlig bedre enn f\u00f8r, nettopp ved \u00e5 la min egen formsans spille en mindre rolle.<\/p>\n\n\n\n

      \n
      \"\"
      Emnet til en overhals sett fra kj\u00f8lens perspektiv<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
      \"\"
      Tverrsnitt av overhals<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

      En h\u00f8yrevridd stokk vil bli mer h\u00f8yrevridd n\u00e5r den t\u00f8rker. Slik sett kunne jeg ha tatt h\u00f8yde for at halsene ville vinne seg, men materialen jeg hadde var sv\u00e6rt rettvokst, s\u00e5 jeg valgte \u00e5 la v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n

      N\u00e5 st\u00e5r halsene til t\u00f8rk, og jeg forventer at de er klare til bruk i slutten av m\u00e5neden. Frem til da kommer jeg til \u00e5 fokusere p\u00e5 dokumentasjon og dekoding av de st\u00f8rste Geitb\u00e5tene som fortsatt finnes, men det blir et innlegg for seg.<\/p>\n\n\n\n

      \"\"<\/figure>\n\n\n\n

      <\/p>\n\n\n\n

      Ordliste<\/h4>\n\n\n\n

      Hals:<\/strong> Bord som utgj\u00f8r f\u00f8rste og til dels andre bordgang i b\u00e5ten. Disse hugges i fasong, og blir ikke b\u00f8yd eller vridd i det hele tatt.<\/p>\n\n\n\n

      Rem:<\/strong> andre bordgang bakerst i b\u00e5ten<\/p>\n\n\n\n

      Bakskott:<\/strong> den delen av skroget som er bak det bakerste bandet,(spant) Hammelbandet.<\/p>\n\n\n\n

      Lodd:<\/strong> kj\u00f8len er skj\u00f8tt i begge ender til noen stykker tre som svinger seg opp og i sin tur skj\u00f8tes til stamn. P\u00e5 Nordm\u00f8re kalles disse lodd, nordafor og s\u00f8rafor kalles de henholdsvis lott eller lot.<\/p>\n\n\n\n

      Lodding:<\/strong> begrep om i hvor stor grad loddet svinger seg opp. Normalt tilsvarer loddinga h\u00f8yden p\u00e5 loddet slik at siktelinja langs overkant kj\u00f8l treffer underkant lodd I endene.<\/p>\n\n\n\n

      Sett:<\/strong> Begrep om b\u00e5tens trimvinkel. Normalt for nordm\u00f8rsb\u00e5ten er at kj\u00f8len stikker dypere bak, s\u00e5 mye at b\u00e5ten blir ca. 1\u00b0 \u00abattsett\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

      VMG:<\/strong> Velocity made good, et begrep om hvor raskt man beveger seg rett mot vinden.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Testb\u00e5tene Hovedprosjektet mitt for tida som stipendiat er \u00e5 bygge en seksroms Torskegarnsb\u00e5t. Det tilsvarer om lag 13 meter. Materialen skal hogges i vinter, men for \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8rt fram t\u00f8mmeret m\u00e5 det v\u00e6re tele, og helst sn\u00f8. H\u00f8sten har jeg derfor valgt \u00e5 bruke p\u00e5 blant annet \u00e5 bygge noen storf\u00e6ringer til et veldig…<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":192,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-183","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/183","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=183"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/183\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/media\/192"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=183"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=183"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/geitbaat\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=183"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}