Testbåt del 2

Hvordan går man egentlig fram for å bygge båter som har planlagte, systematiske avvik fra normen, eller fra en annen båt?

• Hva vil det egentlig si å endre på kun en ting?
• Hvordan går man fram for å endre på kun en ting?
• Kan det tenkes at man ved å legge inn ett avvik i realiteten får en kjede-reaksjon av flere avvik?
• Er det mulig å unngå en slik kjede-reaksjon ved å legge inn kompenserende avvik?

I løpet av siste år som næming fikk jeg i oppgave av Jon (Godal) å skrive opp måla på to fiktive geitbåter til to forskjellige formål: regattaseilbåt, og utaskjærs fiskebåt. Da satt jeg og grubla i vei over hva som var lurt å gjøre for å oppnå ulike egenskaper. Jeg kom til slutt fram til to forslag. Jon var ikke nødvendigvis enig i alle resonnementene mine, men jeg lærte mye av oppgaven, og ble smertelig klar over hvor mye jeg egentlig lurte på. Spørsmål som dukket opp da jeg jobbet med den oppgaven ble langt på vei det som lå til grunn for problemstillinga til testbåtene. 
Så langt har det vært et svært lærerikt prosjekt, først og fremst knyttet til spørsmål om hvordan i all verden man går fram for å bygge testbåt på kontrollert og systematisk vis. Slepetesting av båter er noe jeg har vært med på flere ganger tidligere, og selv om resultatene har gitt grunnlag for mange fruktbare diskusjoner så innebefatter de som regel alt for mange variabler til at man kan konkludere med noe som helst. I dette prosjektet ville jeg derfor benytte anledningen til å bygge flere båter som har kun ett definert avvik seg imellom. Slik at det bare er en variabel en tester ut. Det er lettere sagt enn gjort.

Prosessuelle mål

Før vi går videre blir jeg nødt til å gjøre rede for hvordan mange av måla i en geitbåtfæring henger sammen. Bare å vrenge på seg flytevest og gassmaske, så sees vi på den andre siden.
Grunnmålet i båten er samla lengde av kjøl og lodd. Vi kaller dette målet l. Snormålet, botnmålet, loddinga, og alle lengdemåla i reiset springer ut i fra dette grunnmålet. Det er snakk om brøker/proposjoner, basert på grunnmålet. Loddinga er ofte lik fremme som bak, og loddinga fremme bestemmer høyden til fremre halvdel av 2. omfar over kjølen. Mellom stamnene strekkes ei snor som markerer hvor høyt båten skal bordes. Plasseringen til snora er en funksjon av to mål. Ronmålet, som springer ut fra snormålet, og spranget, som springer ut fra ronmålet. Ron og sprang bestemmer hvor brei båten blir fram og bak, og alle mål for borda i sida springer ut fra ronmålet. I skottene gjøres et eget uttak for skottmål. Bakhalsodden skal i utgangspunktet plasseres ved stamnskjerven men den kan også gå litt forbi. Når bakhalsene er på plass blir avstanden fra halsodden til snora merka av på båtmålet. Merket representerer avstanden remma og framkjempa skal ha til snora, målt ett båtmål fra stamn. Skottmålet er dermed et resultat av loddinga, ronmålet, spranget, og avstanden stamnskjerv – bakhalsodd. Endrer du på ett av de måla, endres også skottmålet.

Tungt stoff dette her. Det som er verdt å merke seg er at vi står overfor lenker av forholdstall, eller det vi kaller prosessuelle mål. Ved å endre på et mål tidlig i lenka, endrer man også alle etterfølgende mål. Selv om alle mål i båten i teorien kan regnes om til å stå i forhold til l, er det i praksis mer hensiktsmessig å følge lenka slik jeg nå har beskrevet. Fordelen er at systemet, slik det er utforma, i mange tilfeller legger opp til ringvirkninger som er proposjonalt hensiktsmessige.

To måter å navigere på

I mange båttradisjoner benytter man seg av ei leggfjøl for å bestemme legget på de forskjellige borda i båten. Når vi bygger geitbåt bruker vi i stedet et båtmål for å måle avstanden fra ytterkanten av bordet til snora som strekkes mellom stamnene. Geniale metoder begge to, men det medfører at båtene må tenkes helt forskjellig. Eksempelet skissert under har ingenting å gjøre med båtene jeg nå bygger, men det er forhåpentligvis lettfattelig nok til å få fram et poeng.

Hvis en som bygger med leggfjøl bestemmer seg for å reise første omfar betraktelig mer enn vanlig lar det seg helt fint gjøre å bygge videre, og gi resten av borda samme legg som normalt. båten blir litt smalere, litt høyere, og kjølen vil stikke litt djupere.

Sett på en annen side at en som bygger med snor og båtmål skulle bestemme seg for å reise første omfar betraktelig mer enn vanlig. Også hen bygger videre som normalt ved å bruke de vanlige måla til snora oppover i båten. Resultatet blir da noe helt annet. Når første omfar reises betraktelig mer, blir andre omfar lagt tilsvarende mer. Gjennomsnittslegget i første og andre omfar forblir det samme, og selv om volumet blir noe redusert beholder båten normal bredde og bordmun.
I begge scenariene har båtbyggeren gjort en enkel endring, og i begge scenariene får det store, men vidt forskjellige konsekvenser for skroget som helhet.

Det å endre på kun en ting er med andre ord lettere sagt enn gjort. Det er mange dilemma som må tas stilling til. Dersom en skal få til det i eksempelet skissert ovenfor må geitbåtbyggeren:

• Endre måla for lodding, ron, og sprang
• Endre forma til alle 6 halsene
• justere hulinga på kjøl og halser
• justere stamnprofilene
• legge inn avvik i nesten samtlige mål til snora fra borda i sida

…for å oppnå at det kun er første omfar som ter seg annerledes enn vanlig. Men som lista over viser er det ikke lenger kun én ting man har endra. Disse er kompenserende avvik, med det mål å unngå endring av mer enn en variabel.

Man blir nødt til å velge: endre på ett mål og bygge blindt videre, eller sette målesystemets himmel og jord i bevegelse for å begrense ringvirkningene så mye som mulig.

I tillegg til å filosofere over hvordan man prinsipielt vil forholde seg til disse endringene kan det jo også være lurt å ofre en liten tanke til den virkelige verden: Hva ønsker man å oppnå ved å reise første omfar mer enn vanlig de gangene man gjør det? Hvilke andre justeringer er det som går hånd i hånd med et slikt tiltak? Hvordan ville man ha løst disse problemene i praksis, om man bygde en båt som skulle prestere under visse forhold fremfor å gi holdbare måledata?

Det å endre på kun en ting blir naturligvis et definisjonsspørsmål. Poenget mitt her er ikke at det er umulig å få til, uansett hva en bestemmer seg for at det betyr. Poenget er at det er langt fra selvsagt hva det innebærer og hva som bør prioriteres.

Å shoppe ringvirkninger

For mitt vedkommende er det i første omgang loddinga i bakskotten det dreier seg om. Jeg står overfor mange av de problemene jeg nå har nevnt, men det er kanskje ikke så «enten eller» som jeg har fremstilt det som. Når jeg nå bygger to færinger med ulik grad av lodding blir loddinga et virkemiddel som har i oppgave å skape ønskede ringvirkninger. Noen blir framprovosert litt ekstra, mens andre blir forsøkt begrensa. Eksempelvis måtte jeg ta stilling til om jeg skulle gjøre uttak av skottmål som vanlig, eller om jeg skulle bruke samme skottmål på begge båtene. Jeg valgte å gjøre sistnevnte.

Ordliste:

Skjerv/skaring/skar: Skjøt. Både borda og reiset er skjøtt på skrå.

Grunnmålet / l: Samla lengde av kjøl og lodd. Målet går fra ytterste spiss på bakloddet, til ytterste spiss på framloddet målt inne i båten.

Snormålet / L: Innvendig totallengde. Mellom stamnene strekkes ei snor som definerer hvor høyt båten bordes til stamns. Snormålet er avstanden mellom punktene der snora er festa.

Botnmålet: Samla bredde av første og andre omfar midt i båt. På færinger tilsvarer det som regel 1/10 l.

Ronmålet: Avstand fra loddskjerv (skjøt mellom kjøl og lodd) til snora. Dette målet gjøres både bak og fram, men ronmålet fremme får et tillegg tilsvarende 1/10 av ronmålet bak. Snora og kjølen er derfor ikke parallelle.

Bordmun: Begrep om hvor høyt båten er borda på det laveste. Legg ei fjøl tvers over båten, fra ripe til ripe midt i båt. Avstanden fra fjøla til kjølen er det samme som båtens bordmun.

Hals: Bord som utgjør første og til dels andre bordgang i båten. Disse hugges i fasong, og blir ikke bøyd eller vridd i det hele tatt.

Rem: Andre bordgang bakerst i båten

Bakskott: den delen av skroget som er bak det bakerste bandet,(spant) Hammelbandet.

Lodd: Kjølen er skjøtt i begge ender til noen stykker tre som svinger seg opp og i sin tur skjøtes til stamn. På Nordmøre kalles disse lodd, nordafor og sørafor kalles de henholdsvis lott eller lot.

Lodding: Begrep om i hvor stor grad loddet svinger seg opp. Normalt tilsvarer loddinga høyden på loddet slik at siktelinja langs overkant kjøl treffer underkant lodd I endene.