Band: Tverrskips forsterkning som «binder» båten sammen. Kan sammenliknes med ribbein i en kropp, eller spant i en kravellbygd farkost. Til forskjell fra spant blir band felt i båten etter at skrogforma er skapt.
Bakskott: Den delen av skroget som er bak det bakerste bandet, hammelbandet.
Bordmun: Begrep som forklarer hvor høyt båten er borda på det laveste. Legg ei fjøl tvers over båten, fra ripe til ripe midt i båt. Avstanden fra fjøla til kjølen er det samme som båtens bordmun.
Botnmålet: Samla bredde av første og andre omfar midt i båt. På færinger tilsvarer det som regel 1/10 l.
Bruna: Den delen av et båtbord som blir dekt over av neste bord.
Fotstø: Band som går fra stamnskjerv til toppen av ripa. Ofte er dette laga av ett enkelt rotkne med 90 graders vinkel.
Framhalsodden: Fremste punkt på framhalsene.
Fuckup-faktor: Faktor for hvor store konsekvenser det får hvis noe går galt. Sannsynlighet x fuckup-faktor = risiko
Hals: Bord som utgjør første og til dels andre bordgang i båten. Disse hugges i fasong, og blir ikke bøyd eller vridd i det hele tatt.
Jutulbandet: Bandet som befinner seg bak seglbandet, hvor masta står. Jutulbandet er åpent, dvs. uten langband (bete). På små båter er jutulbandet det nest bakerste bandet, ca. 32″ framom bakkverken.
Kjølfjør: Kjølfjøra er den delen av kjølgattet som ørhuen eller første omfar blir klinka fast i.
Kjølgatt: Mellom kverkene på kjølen går ei renne som kalles kjølgattet. Kjølgattet har et tverrsnitt som likner en Y, og utgjør mesteparten av lengda til kjølen.
Kjølspord: I begge ender av kjølen er den utforma som en jamntjukk plank. Disse kalles kjølspord. Kjølsporden fremme kan også kalles «hau».
Knape: En slags pinne/kloss som holder bord inntil stamn ved hjelp av spiker og skrutvinge.
Krystokk: Et tre som er festa på innsida av stamn, som ligger på tvers over ripa. Brukes i forbindelse med reising/felling av mast, eller til å hale tau ved sleping osv.
Kverk: Viktig målepunkt i begge ender av kjølgattet.
l: Ofte kalt «liten l» på folkemunne, er grunnmålet i en geitbåt. Målet går fra ytterste spiss på bakloddet til ytterste spiss på framloddet. Alle andre forholdstall i båten springer ut fra dette grunnmålet.
Lalomp: Horisontal hoggestabbe/stokk/halvkløyvning utstyrt med flere vertikale hull med pinner i. Kort sagt en slags hoggestabbe som brukes ved tilhogging av bord.
Langband: Synonymt med «bete», band som går tvers over båten og binder sidene i båten sammen. Toftene blir liggende oppå langbanda.
Lodd: kjølen er skjøtt i begge ender til noen stykker tre som svinger seg opp og i sin tur skjøtes til stamn. På Nordmøre kalles disse lodd, nordafor og sørafor kalles de henholdsvis lott eller lot.
Lodding: begrep om i hvor stor grad loddet svinger seg opp. Normalt tilsvarer loddinga høyden på loddet slik at siktelinja langs overkant kjøl treffer underkant lodd I endene.
Loddskjerv: Skjøt mellom kjøl og lodd. Ytterste spiss på kjølen er et målepunkt.
Loddsu: Su mellom hals og kjøl/lodd
Løfting: Lite krypinn bak i båten som kan løftes av ved behov.
Medik: Midtstykket i første omfar. Blir skjøtt med fram- og bakhalsene.
Overhals: Andre bordgang fremst i båten.
‘Punnbord og Påbord: En klinkbygd båt har bordganger som overlapper hverandre. Et påbord er et bord som ligger utenpå et annet bord. Det andre bordet i den sammenhengen kalles ‘punnbord. Alle bord i båten er slik sett både påbord og ‘punnbord, med unntak av første og siste bordgang.
Rangsida: Den sida av et bord som er lengst fra margen.
Rei: Lang tynn list som brukes til å trekke ei jamn linje gjennom flere punkt.
Reiset: Reiset er satt sammen av kjølen, fram- og baklodd, og fram- og bakstamn. sammen danner de «ryggraden» eller senterlinja til båten.
Rem: andre bordgang bakerst i båten
Rettsida: Også kalt margsida. den sida av et bord som er nermest margen.
Rong: De større Geitbåtene har ofte et ekstra band mellom hammelbandet og fotstøa som kalles rong.
Ronmålet: Avstand fra loddskjerv (skjøt mellom kjøl og lodd) til snora. Dette målet gjøres både bak og fram, men ronmålet fremme får et tillegg tilsvarende 1/10 av ronmålet bak. Snora og kjølen er derfor ikke parallelle.
Sett: Begrep om båtens trimvinkel. Normalt for nordmørsbåten er at kjølen stikker dypere bak, så mye at båten blir ca. 1° «attsett».
Si: Tettemiddel mellom sulagte bord. Gjerne løst spunnet ull, hamp eller bomull.
Skjerv/skaring/skar: Skjøt. Både borda og reiset er skjøtt på skrå.
Snorfeste: Målepunktet hvor overkanten av ripa møter stamn, og der snora festes under bygging.
Snormålet / L: Innvendig totallengde. Mellom stamnene strekkes ei snor som definerer hvor høyt båten bordes til stamns. Snormålet er avstanden mellom punktene der snora er festa.
Stamnhake: Hake som slås inn i stamn for å holde på plass bord ved prøving.
Stamnkloss: Kloss som klemmes fast i stamn, med ei hempe som bord kamn stukes inn i, og dermed holdes inntil stamn ved prøving.
Stamnskjerv: Skjøt mellom lodd og stamn. Øverste og ytterste spiss på loddet er et viktig målepunkt.
Stamnsu: Sua der borda i sida møter stamn.
Styresaum: Når et bord som blir felt er på helt riktig plass men ikke ferdig felt kan man «borre for styresaum». Da kan man ved neste prøving sette en midlertidig saum i hullet, og på den måten være sikra at bordet kommer på rett plass.
Su: Når båtbord legges med overlapp kalles omlegget su. På det enkelte båtbordet er det omlegget i nedkanten som er sua.
Tvarre: Firkanta og konisk Jernspiral med skaft som kan brukes til så mangt. Blant annet til å borre hull.
VMG: Velocity made good, et begrep om hvor raskt man beveger seg rett mot vinden.
Ørhu: Smalt bord som klinkes fast i kjølgattet og ter seg som en utvidelse av kjølen.
Lalomp: Stokk eller halvkløyvning med vertikale pinner som populært brukes ved hogging av bord.
Å skyte til: Ytterkant/overkant av båtborda blir vanligvis høvla til etter at hele omfaret er på plass. Det heter å skyte til.
Nakke: Inn mot stamn ligger borda kant i kant samtidig som de overlapper hverandre. Påbordet kviler på ei «hylle» som kalles nakke.
