Planlegging av botn
Nå som utforminga av reiset er bestemt, gjenstår det bare å tenke ut hvordan resten av botnet skal bli.
Dette er slik jeg har blitt opplært til å tenke første omfar i en geitbåt: bredda til første omfar er en tomme på alna, og legget er 1/8. Det vil si at i en standard færing (8 alen på stamnskjerv) skal første omfar være 8» bredt, og overkanten skal ligge 1» over kjølen midt i båten.
Ørhu
Som alle andre båter større enn fyring skal Torskegarnsbåten ha ørhu. Det er et relativt smalt bord som klinkes fast i kjølen langs kjølgattet, og kan anses som en utvidelse av kjølen. På det viset sparer man seg for et unødvendig stort kjølemne, og ei voldsomt brei medik. På en oppskalert færing havner største bredde på kjølrenna omtrent midt på ørhuen. Jeg har tidligere målt på de større båtene i utstillinga til Geitbåtmuseet, for å komme fram til en slags «regel» man kan gå etter. Den ble som følger: kjølgattet er dobbelt så bredt som kjølspord/lodd. Ørhuen er tilnerma like brei som kjølgattet, og høgste spiss på ørhuen ligger så høyt over kjølen som halve bredda av ørhuen. Legget er 1/2 som vi sier det.
Denne regelen stemmer altså bra på de fleste fyringene og femringene i utstillinga, men også på dette punktet er avvika til torskegarnsbåtene store. På begge torskegarnsbåtene er både ørhu og kjølgatt betydelig smalere, og ørhuen er reist mye mer. Kjølgattet til båten på Romundset er drøye 4» bredt. Det er akkurat like mye som på en færing det. Jeg vil ha kjølgattet breiere enn som så. Først og fremst fordi jeg kan, men også fordi jeg tror hele sammenføyningen av kjøl, ørhu og medik vil bli litt sterkere. For båten på Romundseth har det gått dårlig å ha et så smalt kjølgatt. Kjølen har gitt etter for vekta og heller nesten 45 grader sidelengs.
Forklaringa på hvorfor kjølgattet er så smalt kan være at de har brukt margplanken fra en bordstokk som kjøl. I det tilfelle vil det være surt å gi avkall på de to breieste borda i stokken kun for å få et litt breiere kjølgatt. Attpåtil blir det mere jobb og mere flis av et tykkere emne. Må nesten ta en kikk til for å finne ut om dette er sannsynlig. I mitt tilfelle har jeg en mindre stokk dedikert kun til kjøl. I tillegg kan jeg sage den trapesforma. Jeg kommer frem til at jeg gjør en mellomting mellom det jeg ser på torskegarnsbåtene og på femringene.
Hulinga må gå i takt med stupinga
Når halsene hogges og høvles brukes en hulmal for å bestemme hvor konkave de blir på unnersida. Slik jeg har lært å bygge færing skal hulmalen ha et avvik fra bein linje på 1», og svingen skal være krappere nederst enn øverst. Man kan godt følge hulmalen slavisk i hele lengda. Hele første omfar skal ligge 1» over kjølen fra jutulbandet til punktet hvor framhalsen har smalna ned til 4» før den stuper ned mot kjølen.
De siste to læresetningene var viktige for å visualisere og forstå første omfar da jeg var ny i faget, men nå har jeg gått helt bort i fra dem. Hvor innhule halsene er varierer mye. Det som er essensielt for at fasongen i botn skal bli bra og vakker er at hulinga og stupinga går i takt. Det merker man tydelig når en høvler undersida på halsene. Da er det ofte fornuftig å gå bort fra det hulmalen tilsier til fordel for stupinga. I rapporten etter Einar Borgfjord sitt stipendiatprosjekt kommer det fram at han måtte passe på at ikke framhalsene ble innhule da han høvla dem. Jeg går ut i fra at han mener innhule i lengderetningen, og må si meg enig i det.
I og med at torskegarnsbåten skal Bygges med ørhu må hulinga gå i takt også med den. Som nevnt vil hulmalen til en færing ofte ha et avvik fra bein linje lik 1/8 av lengda på hulmalen, men også på dette punktet er det viktigere at hulinga går i takt med resten av botn. Jeg laga ei 1-1 tegning med tverrsnitt slik jeg vil ha kjøl, ørhu og medik midt i båt. I tillegg tegna jeg opp en oppskalering av båten fra romundseth for å sammenlikne. Blir ikke så dumt dette her?
Med denne skissa som utgangspunkt spikka jeg en hulmal som så passelig ut. Så kunne jeg tegne inn også andre omfar i skissa. Jeg hadde en plan på hvordan botnet skulle bli i hodet. Tegninga var først og fremst for å sjekke at det jeg hadde tenkt så sånn noen lunde fornuftig ut, og for å kunne lage en best mulig hulmal med en gang. Skissa viste seg også å være nyttig for å beregne hvor tjukke emner jeg trengte til f.eks. overhalsene. Se nede til høyre på bildet under.
Nåh! Kan hogginga begynne…
Ordliste
Hals: Bord som utgjør første og til dels andre bordgang i båten. Disse hugges i fasong, og blir ikke bøyd eller vridd i det hele tatt.
Jutulbandet: Bandet som befinner seg bak seglbandet, hvor masta står. jutulbandet er åpent, dvs. uten langband (bete). På små båter er jutulbandet det nest bakerste bandet, ca. 32″ framom bakkverken.
Kjølgatt: Mellom kverkene på kjølen går ei renne som kalles kjølgattet. Kjølgattet har et tverrsnitt som likner en Y, og utgjør mesteparten av lengda til kjølen.
Kjølfjør: Kjølfjøra er den delen av kjølgattet som ørhuen eller første omfar blir klinka fast i.
Kjølspord: I begge ender av kjølen er den utforma som en jamntjukk plank. Disse kalles kjølspord. Kjølsporden fremme kan også kalles «hau».
Kverk: Viktige målepunkt i begge ender av kjølgattet.
Lodd: Kjølen er skjøtt i begge ender til noen stykker tre som svinger seg opp og i sin tur skjøtes til stamn. På Nordmøre kalles disse lodd, nordafor og sørafor kalles de henholdsvis lott eller lot.
Lodding: Begrep om i hvor stor grad loddet svinger seg opp. Normalt tilsvarer loddinga høyden på loddet slik at siktelinja langs overkant kjøl treffer underkant lodd I endene.
Loddskjerv: Skjøt mellom kjøl og lodd. Ytterste spiss på kjølen er et målepunkt.
Medik: Midtstykket i første omfar. Blir skjøtt med fram- og bakhalsene.
Reiset: Reiset er satt sammen av kjølen, fram- og baklodd, og fram- og bakstamn. sammen danner de «ryggraden» eller senterlinja til båten.
Skjerv/skaring/skar: Skjøt. Både borda og reiset er skjøtt på skrå.
Stamnskjerv: Skjøt mellom lodd og stamn. Øverste og ytterste spiss på loddet er et viktig målepunkt.
Ørhu: Smalt bord som klinkes fast i kjølgattet og ter seg som en utvidelse av kjølen.
